23.11.2016

EABCT konferansen 2016. Roots and present branches

EABCT konferansen 2016

Stockholm, med tilhørende skjærgård, er en vakker by. Gamla stan, byen mellom broene, som de mest fremtidsrettede ville rive for mange år siden, er kanskje et av de vakreste områdene. Å vandre rundt der i sensommersol, med en avstikker til Skeppsholmen hvor du kan ligge i gresset og slumre, for så å gå videre ut på Kastellholmen, er godt for både sjel og kropp. Selve konferansen fant sted i den noe mer kaotiske og moderne delen  av byen, på Stockholm Waterfront Congress Centre som ligger rett ved jernbanestasjonen. Det er vel slik det må bli når man skal romme over 1800 kognitive terapeuter. Det høyeste antall deltakere noen gang.

En av hovedattraksjonene i Stockholm er Regalskipet Vasa, som søndag 10. august 1628 sank 15 minutter etter at det var sjøsatt. 1300 meter klarte det å tilbakelegge før det gikk ned. Men også total fiasko kan vendes til suksess. Jeg antar de ansvarlige byggherrer neppe kunne forestille seg at horder av kognitive terapeuter fra hele Europa en gang i fremtiden skulle sitte benket rundt festdekte bord med utsikt til skipet. Jeg vet ikke hva de tenkte da skipet gikk ned. Noen hadde kanskje lest sin Epiktet og forstått at det hele kommer an på hvordan du tar det. Hva de nå enn må ha tenkt, i 1961 klarte svenskene å heve skipet og plassere det i et museum, og i år, fredag kveld 2. september, 388 år etter at det sank, satt vi der, klar til festmiddag. Kong Gustav II Adolf mente forliset skyldtes uforstand og uaktsomhet og ville straffe de ansvarlige, men det ble ingen rettergang.

«Jeg vet ikke hva de tenkte da skipet gikk ned.»

Det viste seg  at kongen selv hadde godkjent tegningene og skipets byggmester og konstruktør døde året før sjøsettingen. Om hendelsen var medvirkende til at Dronning Kristina i 1649 inviterte Descartes til Stockholm for å undervise henne i filosofi vet jeg ikke, men det kan jo tenkes! Han hadde nettopp gitt ut Discours de la méthode hvor han beskrev fire regler for tenkning:

  1. Ikke å holde noe for sant som man ikke klart erkjenner er det.
  2. Å løse opp ethvert problem så langt som mulig i enklere deler.
  3. Å gå systematisk frem fra det enkle til det sammensatte.
  4. Ved stadig oppregning og kontroll å forsikre seg om at ingenting er utelatt.

Dersom kongen og skipets konstruktører hadde holdt seg til disse prinsip-pene er det mulig skipet hadde fått en litt annen utforming. Som det var raget det alt for høyt og kullseilte ved første vindkast. En ulykke kommer sjelden alene. René Descartes sa ja til dronningens ønske om undervisning, og kom til Stockholm høsten 1649. Det sies  at den kalde og fuktige vinterluften ble for kald for Descarte, og at dette, kombinert med undervisning i tidlige morgentimer, førte til at han frøs på seg en lungebetennelse som førte til hans død 11. september 1650.  Det svenske kongehuset var således på kort tid indirekte skyld i både et av verdens mest spektakulære skipsforlis og René Decartes død. Det var således med litt bange anelser jeg ankom Stockholm for å delta på årets konferanse. Mine bekymringer skulle vise seg å være helt ubegrunnet. Stockholm strålte i det vakre sensommerværet, og selve konferansen ble gjennomført på en aldeles utmerket måte. All ære til våre svenske kollegaer for et knirkefritt arrangement.

Mye å velge i

Som vanlig på EABCT sine konferanser var det mye å velge i. Mange navn går jo igjen fra år til år, og for den som deltar jevnlig er det ikke alt som lenger har nyhetens interesse. Men noe er det alltid. Det kan være forfriskende å oppsøke litt mer ukjente foredragsholdere og det åpner  av og til for nye perspektiver.

Konferansen i år bestod av 16 så kalte Keynotes, 30 in-congress work-shops, 72 symposier, 97 Open paper sessions, 11 Meet the expert sesjoner, 6 paneldiskusjoner og 5 kliniske rundebordssamtaler. I tillegg var det mer enn 200 posters med mange ulike tema. Mest av alt minner vel denne type konferanse om et overdådig koldtbord hvor rettene er mange, varierte og vel tilberedt. Samtidig speiler disse årlige samlingene litt av hva som er trender innenfor kognitiv atferdsterapi det gjeldende år. Skulle jeg trekke frem noe må det være at en gjennomgang av programmet viser mange bidrag knyttet til veiledet internetterapi. De hadde tema som ” Internet-delivered CBT versus seeing your patient face-to-face. Are we about to be replaced?”, ”Internet-delivered CBT: State of the art and future directions”, ”Psychological Internet interventions: What is new and what is effective?”, ”Online or Face-to-Face Treatment for insomnia”, ”What makes internet interventions work? Mechanisms of change in web-based cognitive-behavioural therapy og ” Facilitating Internet-based psychotherapy for depression in routine practice”.

EABCT konferansen 2016

Hoveddelen av innleggene fokuserte på individualterapi. Litt mindre Mindfullness i år, og ikke så mye ACT. Diagnostisk favnet det vidt. Angst og depresjon var naturlig nok gjengangere blant diagnosene. Barn, unge og voksne var godt representert, men kanskje litt overaskende ikke så mye spesifikt om CBT for eldre. Søvn og mareritt stod på dagsorden, det samme gjorde CBT ved en del somatiske lidelser. Det var lite om behandling av psykoser. Jeg måtte til posterne for å finne noe. Det er for øvrig ofte der du skal lete om du jakter på de mer spesielle temaene. Selv tror jeg min stemme for årets mest originale poster må bli den til Dr. Macarena Espinoza fra Valencia i Spania. Hans poster bar tittelen: ”Losing is not as bad as you predict: The unexpected emotional experience of the Brazil Worldcup.” Takk Espinoza. Mine tanker går til konstruktørene av Vasaskipet og  egne utvalgte nederlag.

Ellers var det som vanlig flere norske bidrag. Tuva Øktedalen, Asle Hoffart, og Sverre Urnes Johanson, alle Modum Bad, deltok sammen med Fredrik Falkenström fra Universitetet Linköping på symposium med tittelen ”Within-person relationships: The proper focus for studies of mechanisms of change in psychotherapy.” Helge Smeby fra Akershus Universitetssykehus hadde en spennende poster med tittelen ”Use of muslim religious imagery in Cognitive Therapy. Imagery rescripting of PTSD nightmares following violent trauma.” Åshild Tellefsen Håland ved Sørlandet sykehus hadde poster med tittelen ” What is the patients understanding of why they developed OCD? A qualitative study.”

Kritiske blikk

Jeg har flere ganger tidligere etterlyst et litt mer edruelig og realistisk syn på kognitiv terapi enn det som av og til kommer til uttrykk. På denne konferansen var det flere foredragsholdere som gikk gjennom deler av forskningsfunn med et kritisk blikk. At forskningsresultater kan leses og tolkes på ulikt vis, og at vi alle har en tendens til å vinkle dem slik det passer oss, er ikke noe nytt. Men at mer kritiske gjennomganger av ulike effektfunn nå også begynner å bli satt på programmet på EABCT sine konferanser er befriende. Det kan forebygge selvgod stagnasjon.

EABCT konferansen 2016

Fornøyde deltakere: Liz Yvonne Andersen og Veronika Karlsen fra Sykehuset i Vestfold HF

«All ære til våre svenske kollegaer for et knirkefritt arrangement»

Selv fikk jeg med meg en paneldiskusjon med temaet: ”CBT – Why can´t we translate researchfindings into practice?” Diskusjonen ble ledet av Christopher Williams, University of Glasgow. Problemstillingen som ble belyst var at mens kognitiv atferdsterapi kan vise til gode resultater  i kontrollerte studier har det vist seg vanskelig å oppnå lignende resultater i den kliniske hverdagen. Det var således interessant å
se hvordan effekt mål fra IAPT programmet i England i følge Dr. Michael J. Scott er langt fra så positive som de ofte fremlegges. Steve Flatt, som i likhet med Scott jobber ved Psychological Therapies Unit i Liverpool, viste til at IAPT i mange tilfeller ikke klarer å levere de planlagte evidensbaserte intervensjonene, og at behandlingen ofte faller godt under utfallsmålene. Han viste også til at de sosioøkonomiske forhold pasienter lever under synes å ha avgjørende betydning for utfallet av terapien.

Ettertanker

Det var dette jeg tenkte på der jeg satt ved middagsbordet og kikket  bort på det enorme Vasaskipet mens jeg ventet på hovedretten. Dét, og at skipet var bygget så stort, så prangende, en forvokst drøm eller visjon, som kullseilte med det samme den ble satt ut i livet. Jeg kom til å tenke på noe Steve Flatt sa: ”Do it simpler. Back to basic.” Kanskje ikke så dumt. Årets konferanse hadde undertittelen ”Roots and present branches”. En skogvokter fortalte meg en gang hva som kunne skje med trær om greinene vokste for raskt i forhold til røttene. De ble veldig sårbare når høststormene kom.

Tilbake til topp