29.06.2017

Lær eksponeringsterapi med Leif Edward Ottesten Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved NTNU, psykologspesialist og veileder i kognitiv atferdsterapi. Han er opptatt av å bruke den behandlingen som virker på de problemene pasienten søker hjelp for.

Eksponering er et sentralt element når han arbeider med flere angstlidelser. – Samme hvilken metode du bruker, enten medikamentell behandling eller psykoterapi, så vil pasienten til slutt ende opp i situasjonen han eller hun var redd for. Det er først da man vet om behandlingen har fungert.

Ca. 1/5 av befolkningen har en form for fobi, men alvorlighetsgraden varierer. Mange bagatelliserer angst, også blant de som selv lider av det, fordi det er ubehagelig å gjøre noe med det. – For mange er angsten et problem stort nok til at det hemmer livskvaliteten, forteller Kennair. – For eksempel kan mange fnyse av edderkoppfobi, men om du ikke klarer å gå i hagen om sommeren, eller være med å fôre hesten i stallen, i frykt for at du skal få et angstanfall foran barna, så går det utover livskvaliteten. Ofte er fobier også relativt lett å behandle, så jeg slår et slag for at vi gjør noe med problemer vi faktisk kan gjøre noe med. For andre kan fobisk angst i enkelte tilfeller bli en fare for liv og helse. Et eksempel er om du i en krisesituasjon ikke klarer å komme deg til sykehus fordi du har tunellangst og det ikke er noen vei utenom tunellen. Et annet eksempel er om du unngår tannbehandling på grunn av odontofobi.

At eksponeringsbehandling er effektivt ved mange angstlidelser er allment kjent. Likevel er det mange behandlere som kvier seg for å ta metoden i bruk. – Eksponering er en del av det de fleste terapeuter bør kunne, mener Kennair. – Første poeng er at man må ta denne behandlingen på alvor. Legge en plan og jobbe systematisk både under timen og med tanke på oppfølging. Og så må man selvfølgelig selv være trygg på stimuli. Det fungerer dårlig å skulle motivere en pasient med angst for edderkopper til å ta en edderkopp i hånden, hvis man selv er redd for krypdyrene. Man er avhengig av å ha en empatisk og god relasjon med pasienten, og det er viktig å gjøre en avtale før man begynner om at man skal kunne ”pushe” pasienten litt. Forbered dem på at det vil bli ubehagelig. Det er litt som å gå til tannlegen. Hvis tannlegen skulle slippe deg ut av stolen når du begynte å synes det var litt ubehagelig å være der, ville du ha forlatt tannlegekontoret med uforrettet sak. Det gjelder å motivere pasienten til å bevege seg et stykke ut av komfortsonen, og så bli i situasjonen til angsten begynner å flate ut.

Det er viktig å være tålmodig og skynde seg langsomt. Forventer man for stor endring, eller går for fort fram, kan man hindre fremgang. Med en gang pasienten kommer for langt inn i angsten til at situasjonen ikke føles kontrollerbar må man ta det ned et hakk til et tidligere mestringsnivå. Angst er ikke farlig, men en time med eksponeringsbehandling kan bli en sterk følelsesmessig påkjenning.

Vil du lære mer om å bruke eksponering som en del av behandlingen kan du bli med på Leif Edward Ottesen Kennairs workshop «Hva er viktig å tenke på ved eksponering for angst og tvang?» på Inspirasjonskonferansen 2. og 3.november. – Poenget med workshopen er å ta grundig tak i det helt basale, bruke deltakernes egne opplevelser med situasjoner og kanskje vanskelige pasienter. Hvordan kan vi gjøre det bedre og mer effektivt? Vi er ikke ute etter avanserte eller nyskapende teknikker. Her er det ”back to basic”, og vi vil bruke filmen «Redd for edderkopper?» som utgangspunkt.

 

Foto: Aurora Nordnes

Tilbake til topp