Angst

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander preget av angst eller frykt. Sammen med angsten følger ofte symptomer som irritabilitet, tristhet, tretthet, hodepine, nummenhet i hender og føtter, muskelsmerter, skjelvinger og rykninger, pustevansker, svetting, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst). essay writing services

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unnvikelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og det største problemet for personens daglige fungering.

Angstens komponenter

Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. Angst kjennetegnes ved:

Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet.

Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å opprettholde den. Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen. Katastrofetanker ved sterk angst er: Jeg mister kontrollen! Dette går aldri! Jeg mister forstanden!

Handlinger: Vi vil ofte knytte sterk angst til situasjonen vi er i når angsten kommer. Den vanligste reaksjonen ved sterk angst er å prøve å komme bort og unngå å oppsøke situasjonen på nytt. Det er vanlig at en gjør spesielle ting for å prøve å mestre situasjonen. Eksempler er å sitte ytterst ved døren på et møte, unngå blikkontakt, ikke snakke i forsamlinger eller utvikle spesielle ritualer eller tvangstanker. Alt dette bidrar til å holde angsten ved like.

Du kan lese mer om hva som skjer i kroppen under et angstanfall her.

Utbredt problem

Angstlidelser er svært utbredt. Resultatene om utbredelse av angstlidelser fra de største og mest anerkjente befolkningsundersøkelsene i Norge, Europa for øvrig og USA spriker noe. Et samlet bilde tyder på at hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn hver tiende person til enhver tid har en angstlidelse.

I en undersøkelse fra Oslo var risikoen for å få en angstlidelse i løpet av livet 13 prosent for sosial angstlidelse, 11 prosent for spesifikk fobi, 6 prosent for agorafobi, og over 4 prosent for henholdsvis panikklidelse og generalisert angstlidelse. Det innebærer at en betydelig del av befolkningen har problemer med angst.

Kartleggingsskjemaer

I arbeidet med angstproblemer kan det være klokt først å kartlegge problemene systematisk for så å bruke denne informasjonen i planlegging av behandling og angstrening. Her er det nyttig å gjøre bruk av kartleggingsskjemaer som spørreskjema om angst, unngåelse ved angst, kroppsreaksjoner ved angst, katastrofetanker ved angst, frykt for å bli negativt vudert, kartlegging av helseangst, kartlegging av panikkanfallvurdering av panikkanfallvurdering av sosial angstlidelse og dagbok ved angsttrening.

Behandling

Eksponeringsbehandling er trening i å møte fryktede situasjoner på planmessig og systematisk måte. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring.

Kognitiv terapi er en godt dokumentert tilnærming som forener eksponeringsterapi og samtaleterapi. Terapeut og pasient samarbeider om å bryte uhensiktsmessige tankemønstre og å trene på å gå inn i skremmende situasjoner. Tilnærmingen kan også brukes som selvhjelp.

Medikamentell behandling kan gi gode resultater på kort tid. En ulempe når slik behandling gis alene er at unngåelsesatferden som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamentene gir dessuten bivirkninger, risiko for avhengighet og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling.

Kulturtilpasset behandling

Norge er et flerkulturelt samfunn, og informasjon og helsehjelpen skal være tilpasset pasientens kulturelle bakgrunn. Der det er praktisk gjennomførbart, skal alle tjenester kunne tilby skriftlig materiale på pasientens eget språk. Under er informasjon om depresjon på ulike språk som er utarbeidet av Helsedirektoratet.

Tilbake til topp