03.08.2016

Raskere tilbake

Raskere tilbake

Foto: Arne Repål

Raskere tilbake er et nasjonalt tiltak vedtatt av Sykefraværsutvalget høsten 2006. Tiltaket inngår som en del av IA-samarbeidet (Inkluderende arbeidsliv) mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Målet er å unngå sykefravær og hjelpe sykmeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb. Ordningen innebærer tettere oppfølging av sykmeldte, enten ved å bli henvist raskere til lege eller ved å få et nytt tilbud fra NAV.

I Vestfold ble et slikt prosjekt iverksatt 2007, som et samarbeidsprosjekt mellom den gangen Psykiatrien i Vestfold HF og Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern HF, begge nå del av Sykehuset i Vestfold HF. Bakgrunnen for vedtaket om samarbeid mellom psykiatri og somatikk var blant annet erfaring med at pasienter med diffuse smertetilstander i mange tilfeller også sliter med angst eller depresjon og vice versa.

Lavterskeltilbud
Raskere tilbake i Vestfold har således hatt som målsetting å gi et lavterskeltilbud til mennesker som på grunn av fysiske eller psykiske vansker står i fare for å bli, eller nylig har blitt, sykemeldt. En forutsetning for deltagelse i prosjektet er at den som er henvist har et arbeidsforhold. En slik prioritering bryter med de nasjonale prioriteringsretningslinjene, og tilbudet har derfor blitt drevet som et eget prosjekt i regi av spesialisthelsetjenesten.

Inntakskriteriene har vært som følger:

  • Sykemeldte personer eller personer med sykemeldingsrisiko, hvor ”lettere psykisk lidelse” (i hovedsak angst og depresjon) anses som vesentligste årsak.
  • Maksimalt 9 måneder med 100% sykemelding i løpet av siste 2 år.
  • Deltidssykemeldte kan henvises på lik linje med heltidssykemeldte.
  • Alder minimum 18 år.
  • Komorbiditet med muskel/skjelett symptomer er ingen kontraindikasjon.

Deltakere i prosjektet er henvist fra fastlege eller bedriftslege. Vanlig rutiner er at søknader vurderes fredager og brev med time til pasienten sendes ut mandager. Den som er henvist får tilbud om en første orienterende samtale med representant for Raskere tilbake i løpet av maksimum 14 dager. Deltaker får deretter tilbud om undervisning i gruppe fordelt på 2 ½ timer x 2 over 2 dager. Denne undervisningen er utarbeidet i fellesskap mellom Raskere tilbake psykiatri og Fysikalsk medisin og rehabilitering og har primært en kognitiv vinkling. Målet med kurset er å styrke mestringsatferd hos deltakerne.

Kursdeltakerne får:

  • informasjon om lidelser.
  • kunnskap om vanlige reaksjoner på stress og stressbelastninger.
  • råd om hvordan man kan ta tilbake kontroll over egen situasjon, både privat og i forhold til arbeidslivet.

For videre oppfølging blir deltakerne gitt et differensiert tilbud. Alle får tilbud om psykologsamtale. Det ble kalkulert med et gjennomsnittlig psykologtilbud på 6 konsultasjoner. Enkelte klienter ble antatt å bruke
kortere tid enn dette, noe som ga mulighet for forlenget tilbud til andre. Det individuelle opplegget er i utstrakt grad korttidspreget og henter elementer en kognitiv terapimodell. Det har imidlertid ikke vært noe krav at terapeutene skulle ha en formell utdanning som kognitive terapeuter, og innholdet i konsultasjonene har nok vært noe forskjellig fra terapeut til terapeut.

Det stilles krav til deltakerne om aktiv deltakelse og pragmatiske og praktisk pregede tiltak. En har også tilstrebet utadrettet kontakt, for eksempel med arbeidsgiver, fastlege etc. Videre behov for psykologisk hjelp ville måtte videreformidles til den ordinære spesialisthelsetjenesten eller private spesialister.

Etter undervisningen har deltakerne også tilbud om individuell veiledning ved fysioterapeut og/eller helsepedagog og deltakelse på et fem dagers mestringskurs kalt Arbeid, Tilrettelegging og Utprøving (ATU). Mestringskurs-ATU er et tilbud til arbeidstakere som står i fare for å bli, eller er, sykemeldt. Dette gjelder der arbeidstakeren står ovenfor utfordringer i jobb eller privatliv som oppleves som et hinder for arbeidsdeltakelse. For å kunne fremme økt bevissthet rundt egne ressurser, egen kapasitet og mulighetene de har for å påvirke egen situasjon er en viktig suksessfaktor at deltakeren deltar ut fra eget ønske.

Ved avsluttet behandling er det et mål å tilstrebe hurtig epikrise til henvisende lege. Epikrisen skal inneholde kort informasjon om gjennomført tiltak, status presens, og eventuelt behov for videre behandling. Siden oppstarten i 2007 og frem til utgangen av 2015 har vi mottatt 5110 henvisninger. Av disse har 3299 fått ett behandlingstilbud. Som det fremgår av tabell 1 har antall søknader vært økende. Forskjellen på antall henviste og de som faktisk har fått behandling skyldes dels at en del henvisninger
ikke har vært i tråd med inntakskriteriene. Noen pasienter er således henvist videre til de tradisjonelle poliklinikkene ved DPS. Noen henvisninger viste seg å være uaktuelle, mens noen pasienter ikke møtte opp.

Tabell1

Evaluering

Raskere tilbake har som hovedmål å hjelpe personer raskere tilbake i arbeid eller hindre at de faller ut av arbeidslivet. Helt siden oppstarten av prosjektet har evaluering av tiltaket stått sentralt. Evalueringen av Raskere tilbake i Vestfold har tatt utgangspunkt i fire kilder. Disse er:

  • Endringer i arbeidstilknytning
  • Måling av pasientopplevd tilfredshet
  • Endringer symptomskåre
  • Fastlegers tilfredshet

En svakhet ved evalueringen er at vi ikke har hatt noen reel kontrollgruppe med hensyn til effekten på deltakernes mestring av egen arbeidssituasjon. En styrke er at vi har data både fra pasienter og henviser, samt at vi har mål på arbeidsstatus for deler av pasientgruppen både ved oppstart, etter tre måneder og to år etter avslutning. Det er reist spørsmål ved om Raskere tilbake som ordning skal videreføres. Evaluering av effekten av de mange prosjektene som er iverksatt rundt omkring i landet er derfor viktig. Evaluering fra prosjektet i Vestfold vil bli presentert i en egen rapport.

I tillegg er det et eget forskningsprosjekt knyttet til ordningen hvor data ikke foreligger enda. Ut fra data som foreligger pr. i dag kan evalueringen sammenfattes slik:

  • Deltakerne i prosjektet rapporterte et høyt antall subjektive helseplager.
  • Psykiske plager er hyppigste henvisningsgrunnlag.
  • Deltakerne rapporterte at de stort sett var fornøyd/godt fornøyd med tiltaket, og at det hadde hatt effekt på deres plager.
  • Deltakere i Raskere Tilbake som var sykemeldt ved oppstart kom signifikant tilbake til arbeid etter avsluttet tiltak.
  • Signifikante svekket ubehag ved fysiske og psykiske plager
  • Signifikant reduksjon i depresjon og angstsymptomer.
  • Reduksjon i symptomer kunne ikke predikere grad av arbeidsdeltakelse etter avsluttet tiltak. Det ble ikke gjort klare funn som kunne anslå hvem som ville kunne ha nytte av Raskere tilbake på forhånd. Et unntak fra dette var at stort antall generelle helseplager ga noe mindre sannsynlighet for å komme tilbake i arbeid ved prosjektslutt.
  • Deltakerens vurdering av forhold ved arbeidsplassen kunne til en viss grad predikere om de var tilbake i jobb etter tiltak. Opplevelse av at det er akseptabelt å ha en dårlig dag på jobben synes å være en positiv faktor.
  • Flertallet er tilbake i jobb etter to år fra oppstart. Endringene er signifikante.
  • Pasientene opplever økt grad av mestring og kontrollfølelse.
  • Pasientene bruker i snitt færre konsultasjoner enn hva de tilbys.
  • De fleste pasientene er generelt rimelig/godt fornøyd med tilbudet, på tross av avgrenset tilbud.
  • Fastleger som har gitt tilbakemelding er i hovedsak tilfreds med tilbudet og anbefaler at det videreføres.

Veien videre
Det er i skrivende stund uklart hvor lenge Raskere tilbake ordningen vil bestå. Det er behov for mer omfattende dokumentasjon av effekt. Noen av de forskningsprosjektene som er igangsatt kan kanskje gi bedre svar på dette, men det er en svakhet at data kan komme til å foreligge så sent at de ikke vil ha noen innvirkning på tiltakets fremtid.

Så langt mener vi at tall fra Raskere tilbake i Vestfold klart må kunne tolkes positivt. Vi finner det også naturlig å se selve ordningen opp mot prøveprosjektet Rask psykisk helsehjelp. Sist nevnte er et lavterskeltilbud innenfor psykisk helse til voksne over 18 år med lett til moderat angst og/eller depresjon.

Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning. 17 kommuner har så langt vært med på denne prøveordningen. Innholdet i selve tilbudet har mange likhetstrekk med Raskere tilbake tilbudet slik det har vært utformet i Vestfold:

  • Rask tilgang
  • Elementer av psykoedukasjon
  • Selvhjelp del av opplegget
  • Mestringsorientert
  • Elementer fra kognitiv terapi
  • Kortidsintervensjon

Ved vurdering av fremtidige tilbud innen psykisk helsevern vil det være naturlig å se disse tilbudene i sammenheng. Det burde også være aktuelt å se på bruk av metoder som veiledet internettbehandling som en integrert del av slike tilbud. Ut fra evaluering av Raskere tilbake i Vestfold er det grunn til å tro at det her ligger muligheter for å nå mange ved hjelp av relativt begrensede resurser. Det vil være naturlig å utvikle dette som tilbud innen 1.-linjetjenesten, med tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten der det er behov for mer omfattende og spesialiserte behandlingstilbud.

 

Artikkelen er hentet fra Tidsskrift for Kognitiv Terapi nr. 2 2016
Forfattere: Eivind Andersen og Arne Repål

Tilbake til topp