Den som sitter i skyggen ser lyset uten å bli blendet

Vi hører det vi vil høre. Vi ser det vi vil se. Vi tror det vi vil tro. Vi vil ha verden til å henge sammen. ”Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det,” for å sitere Gabriel García Márques.

Blendverk
I følge norsk etymologisk ordbok er en betydning av ordet myte ”utbrett falsk oppfatning, oppdiktet hending; sagnfigur, legende.” I skrivende stund er det EM i fotball. Fotball handler om så mangt. Flokkens ekstase, fellesskapet, vold, korrupsjon, spenning og myter. Noen går så langt som å kalle det en religiøs opplevelse. En mytologisk skikkelse innen dette spillet heter Zlatan Ibrahimovic. For de uinnvidde er han en meget dyktig fotballspiller. I 2011 gav han ut boken ”Jeg er Zlatan”, ført i pennen av forfatteren og journalisten David Lagercrantz. Boken ble godt mottatt. Flere av mine fotballinteresserte kollegaer nevnte boken for meg. De var imponert over Zlatan. Ikke bare var han en fantastisk fotballspiller, han var også en intellektuell, en mann med dypsindige betraktninger omkring det meste; en mann for de dype analysene og de treffende replikkene. Jeg må innrømme jeg var litt skeptisk.

“Det hender vi lar oss blende”

Det var derfor med en viss tilfredshet jeg registrerte at Lagercrantz i etintervju han ga under walisiske Hay festival i fjor uttalte at det ikke fantes ett sitat i boken som stammet fra Zlatan selv. Fotballstjernens egen reaksjon da han leste manuset for første gang var: ”Hva faen er det her? Det har jeg aldri sagt” Men etter å ha fått tenkt seg om kom han til at han gjerne skulle ha sagt det. Så boken kom ut, og bidro sterkt til å løfte Zlatan enda høyere på pidestallen, nå også som intellektuell. Lagercrantz sa selv under intervjuet at han syntes idrettsbiografier var kjedelige og bestemte seg for å skrive boken som en roman, riktig nok basert på samtaler med Zlatan. Noen av mine kollegaers beundring for fotballspilleren Zlatan gjorde dem nok mindre kritiske med hensyn til at han skulle være opphavsmannen til de grundige analysene og treffende sitatene. Vi hører det vi vil høre, vi ser det vi vil se. Det hender vi lar oss blende.

Bedragerske foredrag
I 1973 gjennomførte noen forskere i USA et spennende eksperiment. De var opptatt av om fagfolk var i stand til å utvise en viss porsjon sunn skepsis i forhold til en bløffmaker. Eksperimentet er beskrevet i Irving M. Klotz sin lille, men dessverre nokså kostbare bok, Diamond Dealers and Feather Merchantz: Tales from the Sciences. En norsk omtale er å finne i boken Bløffer og bløffmakere. Bidrag fra bedrageriets kulturhistorie, skrevet av Tore Sørensen. Eksperimentet gikk ut på å introdusere en gruppe fagpersoner for en falsk foreleser. Fagpersonene besto av psykologer, psykiatere, sosialarbeidere og pedagoger. Gjesteforeleseren ble behørig introdusert som en ekspert på anvendelse av matematikk innenfor helsefag. Han ble utstyrt med en imponerende CV med en rekke fine akademiske titler og en omfattende liste over vitenskaplige publikasjoner. På forhånd hadde skuespilleren som sto for forelesningen fått et manus som besto av meningsløs svada, oppdiktede faglige uttrykk og eksempler uten relevans for innholdet. Foredraget varte i en time, etterfulgt av muligheter for spørsmål.

“Lar vi oss forføre av det ytre svinner ofte evnen til kritisk tenkning.”

I etterkant fikk tilhørerne utdelt et skjema hvor de ble bedt om å evaluere ulike sider ved forlesningen. Det er nå det virkelig begynner å bli interessant! 55 besvarte spørsmålene, og her er noen av svarene:

• Virket foreleseren engasjert i sitt tema? 53 ja
• Brukte han nok eksempler til å klarlegge stoffet sitt? 47 ja
• Presenterte han stoffet på en velorganisert måte? 42 ja
• Stimulerte han deg til å tenke? 50 ja
• Kommuniserte han på en interessant måte? 46 ja

Ingen av tilhørerne gjennomskuet at foredraget var en bløff. Eksperimentet er tankevekkende. Lar vi oss forføre av det ytre svinner ofte evnen til kritisk tenkning. Eksperimentet gjør meg usikker på hvordan vi skal tolke evalueringsresultater etter egne forelesninger. Hva sier de egentlig? Zlatan ble sitert på noe han aldri hadde sagt. Den falske foreleseren snakket med overbevisning om noe som ikke hadde rot i virkeligheten. En sunn porsjon skepsis kan være nyttig i blant. Vi kan alle la oss blende, også innenfor vårt eget fagfelt. Jeg sitter inne og skriver. Utenfor er det sommer og solskinn, men her i skyggen blir jeg ikke så lett blendet av lyset. Boken til Tore Sørensen kan anbefales. Den er utmerket sommerlektyre.