utrede symptomer, alvorlighetsgraden av dem og fobiens innvirkning i hverdagen
hjelpe pasienten med å kartlegge tankene, følelsene og atferden knyttet til fobien
bruke eksponering som ledd i kartleggingen, der pasienten utsetter seg for fryktede situasjoner, enten i fantasien (in vitro) eller i det virkelige liv (in vivo)
avdekke unngåelsesmønstre og sikkerhetsatferd knyttet til fobien
kartlegge hensiktsmessige og uhensiktsmessige mestringsstrategier som pasienten bruker for å håndtere fobien
samarbeide med pasienten om å lage en liste over fobiske objekter og situasjoner, og komme frem til et gradert hierarki som kan brukes for å styre eksponeringstreningen
kartlegge tilstedeværelsen av eventuelle andre angstlidelser og bedømme om disse eller den spesifikke fobien er hovedproblemet som behandlingen bør rettes mot
vurdere betydningen av andre tilleggsproblemer som kan forlenge behandlingen eller gjøre den vanskeligere, for eksempel alvorlig depresjon eller rusmiddelproblemer