Behandlingstilbud ved psykiske lidelser

Et viktig skritt i arbeidet med psykisk lidelse er å søke kontakt med andre mennesker. Å sette ord på egne følelser og få tilbakemelding fra andre, kan gjøre det lettere å komme videre. Først kan det være nærliggende å ta kontakt med familie og med venner man har tillit til. Neste skritt er gjerne å ta kontakt med hjelpeapparatet. Her kommer noen innspill til mulige veier å gå, med spesiell vekt på informasjon om hvordan få kognitiv terapi – for deg som er interessert i et slikt terapeutisk tilbud.

Det offentlige tilbudet

Det første skrittet er gjerne å ta kontakt med fastlegen din. Allmennpraktiserende leger skal ha kunnskap om psykiske lidelser, og bør kunne gi råd om hvordan du kan gå videre. Stadig flere allmennleger har dessuten tatt utdanning i kognitiv terapi, og kan gi råd basert på en slik tilnærming ved angstlidelser og depresjon. I kommunen finnes også psykiske helsearbeidere som kan yte bistand, og i økende grad kommunalt ansatte psykologer. Både psykisk helsearbeidere og kommunale psykologer har ofte utdanning i kognitiv terapi.

Aktuelle tilbud ved depresjon og angstlidelser er Rask Psykisk Helsehjelp og Senter for jobbmestringBegge er offentlige tilbud som er gratis og som tilbyr kognitiv terapi og veiledet selvhjelp. For tvangslidelse (OCD) er det opprettet OCD-team over hele landet.

Legen kan henvise deg videre til en offentlig poliklinikk innenfor spesialisthelsetjenesten, som kalles psykisk helsevern. En poliklinikk er et sted hvor man kommer til avtalt time. De vanligste yrkesgruppene er psykologer, psykiatere og psykiatriske sykepleiere. Her kan du om ønskelig forhøre deg om mulighetene for å få kognitiv terapi. Behandlingsstedet skal tillegge dine ønsker vekt.

Det er etablert flere såkalte Raskere tilbake tiltak, rettet mot å forhindre langtidssykmelding, som tilbyr samtalebehandling for depresjon og angst.

Psykiske lidelser kan være nært forbundet med problemer innad i familien. Noen utvikler for eksempel depressiv lidelse etter å ha stått i en samlivskonflikt over lengre tid. Da kan hjelp fra et familiekontor være et egnet tilbud.

NAPHA er et nasjonalt kompetansesenter for psykiske helsearbeid i kommunene og har en hjemmeside med mye nyttig informasjon

Det private tilbudet

Fastlegen kan også henvise til privatpraktiserende psykolog eller psykiater. Noen av disse får dekket sin lønn gjennom det offentlige, slik at du bare betaler egenandel. Det er ofte lang ventetid hos disse, og dessverre er det enda relativt få av dem som kan tilby kognitiv terapi.

Du finner en liste med terapeuter som har utdanning i kognitiv terapi her.

Frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner

En rekke frivillige organisasjoner kan være et verdifullt supplement, noen ganger også et alternativ, til kontakt med profesjonelle fagfolk.

Mange har utbytte av å delta i selvhjelpsgrupper. Å treffe andre med tilsvarende problemer kan gjøre at man føler seg mindre alene. Dessuten kan det være mer inspirerende å arbeide med problemene med utgangspunkt i et anerkjennende fellesskap.

Eksempler på frivillige organisasjoner, brukerorganisasjoner og stiftelser:

De kan gi nyttig informasjon, plass i selvhjelpsgrupper og råd om hvordan man skal gå frem for å få god profesjonell hjelp dersom det er nødvendig.

Mental Helse har en hjelpetelefon hvor det er mulig å ta kontakt døgnet rundt. Det samme har Kirkens SOS og Humanetisk Forbunds omsorgstjeneste. Fontenehus er et arbeidsfellesskap for de som har psykiske helseutfordringer, der man kan få støtte til å komme i arbeid, studier, utvikle sosiale relasjoner, kontakt med hjelpeapparatet og hjelp med ulike behov i sin livssituasjon.

For mange sykdommer som hjerteinfarkt, kreft, tinnitus eller diabetes, er det etablert brukerorganisasjoner med flere verdifulle tilbud. Du kan ta kontakt med organisasjonenes hovedkontor og få tilsendt informasjon om tilbud lokalt. Kommunens informasjonstjeneste eller fastlegen din bør generelt ha oversikt over hvilke relevante tilbud som finnes der du bor.

Tilbake til topp