Innledning
Utdanningen i kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser går over tre semestre og er på til sammen 104 timer undervisning og 50 timer veiledning i gruppe. Utdanningen forutsetter ikke tidligere gjennomført innføringsprogram i kognitiv terapi. De som ikke har innføringsprogram må gjennomføre to samlinger à 2 dager som omhandler grunnleggende teori og ferdigheter i kognitiv terapi. Disse vil i hovedsak være rettet mot forståelse og behandling av angst og depresjon.

I alt 6 samlinger vil omhandle kognitiv individualterapi ved spiseforstyrrelser. Veiledningen vil foregå i mindre grupper der deltakerne medbringer video av pasientsamtaler. Godt utbytte av utdanningsprogrammet fordrer aktiv deltakelse og arbeid/veiledning med egne pasienter i løpet av kurset.

Hvorfor kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser?
Kognitiv terapi er i internasjonale anbefalinger den best dokumenterte behandlingsform ved bulimia nervosa og overspisningslidelse (binge eating disorder). Disse konklusjonene er basert på vitenskapelige studier over mange år omkring behandling av spiseforstyrrelser. Det er få gode behandlingsstudier når det gjelder behandling av anorexia nervosa. Kognitiv terapi regnes for å være på linje med andre terapiformer for pasienter med anorexia nervosa hos voksne.

I Norge er det i dag ikke samsvar mellom empirisk grunnlag for behandling av spiseforstyrrelser og det som faktisk blir tilbudt og gjennomført av behandling. Denne utdannelsen søker å redusere diskrepansen mellom empiri og behandlingstilbud, nemlig ved å øke kunnskap og ferdigheter i behandling av spiseforstyrrelser med kognitiv terapi. Foredragsholdere vil være blant de fremste på temaet internasjonalt og nasjonalt.

Spiseforstyrrelser er underdiagnostiserte lidelser både i primær- og spesialisthelsetjenesten med en forekomst på omlag 4-5 % hos kvinner og 0,5 % hos menn. Det er vanlig at spiseforstyrrelser forekommer sammen med andre psykiske lidelser og at pasienter oppsøker helsetjenesten pga av dette eller problemer indirekte knyttet til spiseforstyrrelsen. Kurset vil også fokusere på samsykelighet (komorbiditet) og hvordan behandle dette.
 

Kort om kognitiv terapi generelt
Kognitiv terapi er en bredspektret orientering, som inkluderer elementer fra flere andre terapiformer, og har form av individual-, familie-, gruppe- eller miljøterapi. Det er utviklet tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske og somatiske lidelser.

Kjernen i kognitiv terapi er å støtte pasienten i å mestre sine livsproblemer, og samtidig hjelpe personen med å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det en forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for pasienten. Pasienten hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien. Sentralt står avdekking av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre. Terapeuten og pasienten drøfter muligheten for utprøving av alternative tenke- og handlemåter. Selv om rollene er forskjellige, dreier det seg om et gjensidig samarbeid, hovedsakelig rettet inn mot problemene slik de fremtrer i pasientens hverdag, og det er pasientens opplevelse som står i sentrum. Terapeuten må sikre allianse med pasienten, og felles forståelse av hvilke problemer som skal løses.

Kognitiv terapi handler om å lære ferdigheter og oppnå mål, og er en fleksibel arbeidsform som lett kan kombineres med andre behandlingsformer, som ”case management”, medikamentell behandling eller familieintervensjoner. God behandling inkluderer ofte kombinasjoner av flere tilnærminger. Prinsippene kan anvendes som del av tiltak i hele behandlingskjeden – døgnavdeling, dagbehandling, poliklinisk oppfølging, ambulant, oppsøkende virksomhet og allmennhelsetjenester. Slik kan tilnærmingen tjene til å binde tiltak sammen og etablere et felles språk.

Et viktig utgangspunkt for den kognitive tilnærmingen er at det er en glidende overgang mellom psykiske lidelser og normal fungering; det dreier seg om gradsforskjeller og ikke vesensforskjeller. Derfor vil vi alle, i hvert fall til en viss grad, kjenne oss igjen i hva et menneske med psykiske problemer opplever.

Kognitiv terapi er også kjennetegnet ved at terapeuten vanligvis er aktivt samtalende: informerer, forklarer, og stiller mange konkrete spørsmål. Han eller hun søker å være klar og tydelig, og fremtrer typisk som en person det er rimelig lett å forholde seg til.

Behandlingsalliansen står sentralt i kognitiv terapi. Pasientens engasjement og involvering er avgjørende for et positivt resultat av behandlingen. Terapi preget av et aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål fungerer best. Terapeuter som oppnår gode resultater beskrives gjerne av pasienter som varme, oppmerksomme, forståelsesfulle og kompetente.


Kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser
Hovedfokus for behandlingen er endring av de opprettholdende faktorene ved spiseforstyrrelsen. Behandlingen søker å redusere overopptatthet av figur, mat og vekt og konkret oppnå et mer hensiktsmessig spisemønster. Systematisk og god informasjon om problemer og tiltak, både rettet mot pasient og pårørende er et sentralt element i behandlingen.

Sentrale temaer i utdanningsprogrammet:

• Dokumentasjon av effekt og begrensninger i bruk av kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser
• Utredningen av pasienter, også somatisk tilstand og ernæringssituasjon.
• Hvordan etablere terapeutisk allianse og felles forståelse for problemene
• Motivasjon for endring
• Strukturering av samtalene, bruk av problemliste, problemløsning, selvhjelp
• Individuell tilrettelegging og bruk av kognitiv kasusformulering
• Utforsking av tenkemåter og bruk av atferdseksperimenter
• Kartleggingsverktøy og informasjonsmateriale
• Monitorering av mat- og drikkeinntak samt regelmessig veiing
• Diagnostisering og behandling av komorbide lidelser
• Tilbakefallsforebygging

Eksamen
Det vil være en 2 timers eksamen i form av en skriftlig oppgave som skal inneholde en kasushistorie, kasusformulering og behandlingsplan.

Rammer
Fagplanen bygger på utdanningsmodellen ved Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi.

Målgruppe
Utdanningen er tverrfaglig og retter seg mot fagpersoner som driver aktiv individualbehandling med spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten.
Fastleger med særlig interesse og erfaring med spiseforstyrrelser er også velkommen til å søke.

Kompetanse
For søkere med høyskolebakgrunn kvalifiserer seminaret til opptak på Videregående seminar (trinn II) i kognitiv terapi.
 

Forutsetning for gjennomføring
• Godkjent kursbevis fra NFKT krever dokumentert 80 prosents fremmøte på forelesinger og 100 prosent oppmøte på veiledning.
• Det er en forutsetning at søkerne jobber klinisk under utdanningen med pasienter som har en spiseforstyrrelse.
• Deltakerne skal legge frem video av behandlingstimer som ledd i veiledning
• Etter endt undervisning og veiledning gjennomfører kursdeltakerne en avsluttende skriftlig eksamen

Kostnad per kandidat for to semestre
Del I:
32 timer undervisning
(for deltakere uten tidligere deltakelse på innføringsprogram) kr. 4 000

Del II:
72 timer undervisning
(for deltakere med tidligere deltakelse på innføringsprogram) kr. 6 000 pr. semester

50 timer veiledning i gruppe + 2 videoer (6 delt. i hver gruppe) kr 12 000
 

Veiledning:
Kandidatene deles inn i grupper på ca 6 deltakere i hver gruppe. Veiledningen består av 50 timer og knyttes til samlingene.

Del I
Beck, J. (1995). Cognitive therapy: Basics and beyond. New York: Guilford Press. Dansk utgave: Beck, J. (2006). Kognitiv terapi. Teori, udøvelse og refleksion. København: Akademisk Forlag.
Berge, T. & Repål, A. (red.). (2008). Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1, 6, 7, 8, 9 og 12

Del II – Obligatorisk pensum
Berge, T. & Repål, A. (red.).(2008). Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1, 16, 19, 21 og 27 (120 sider)
Fairburn CG (2008) Cognitive behavior therapy and eating disorders (258 sider)
Waller G (2007) Cognitive behavioural therapy for eating disorders (420 sider)