21.12.2016

Vestfold satser på psykisk helse for unge

psykisk helse for unge

Fra venstre: Tore Aune fra Nord Universitet og Bufetat Region Midt-Norge sammen med foreleserne Leo Wolmer og Daniel Hamiel.

Fra venstre: Tore Aune fra Nord Universitet og Bufetat Region Midt-Norge sammen med foreleserne Leo Wolmer og Daniel Hamiel.

Da Vestfold fylkeskommune ønsket å øke beredskapen innenfor psykisk helsevern, så de til Trøndelag. Nærmere bestemt til Tore Aune fra Nord Universitet.

– Utfra den forespeilte flyktningestrømmen, samt et ønske om å stå styrket i møtet med ungdom som sliter psykisk, tok vi i fjor initiativ til å bedre opplæringen av både lærere og helsepersonell i skolen, forteller Jeanette Flack Johansen fra PP-tjenesten i Vestfold fylkeskommune.
– Jeg hadde tidligere sett det Tore Aune fra Nord Universitet og Bufetat Region Midt-Norge har gjort med å innføre en kognitiv modell i arbeidet med ungdommer, og vi ønsket derfor et samarbeid med ham. Johansen var selv en av de fornøyde deltakerne på seminaret.

INTENSE DAGER

Etter innledende felles opplegg på den første av tre samlinger fordypet PP-tjenesten seg i programmet IRTE (Immediate Restructuring of Traumatic Events) som er en helt ny og effektiv behandlingstilnærming ved traumatisering. Lærerne på sin side ble engasjert i programmet SRP (School Resilience Program) som har som hovedmål å styrke ungdom til bedre å være i stand til å takle daglige stressfaktorer og traumatiske opplevelser.

ANERKJENTE FORELESERE

Kursholderne, Leo Wolmer og Daniel Hamiel, er psykologer og forskere med bakgrunn fra Israel. De begynte utviklingen av de respektive programmene sammen med sine team da de ble hentet inn til Tyrkia for å bistå etter jordskjelvene som tok livet av rundt 20 000 mennesker i 1999. – Vi trengte metoder for å behandle et stort antall mennesker på en gang, forteller Hamiel. Programmene bygger på en kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming, og ble satt på prøve etter krigen i Israel i 2008. – Vi var i ferd med å implementere programmet på skoler i Israel, men måtte avbryte på grunn av krigshandlinger. Da vi kom tilbake og undersøkte barna etter krigen så vi blant annet at de som hadde gått gjennom programmet hadde 50% mindre problemer med både søvnvansker og posttraumatisk stresslidelse, samt bedre karakterer, enn de som ikke hadde rukket å ta del. Nå står programmet på timeplanen til 350.000 barn fra begge sider i konflikten i Israel.

Wolmer og Hamiel kan vise til godt dokumentert effekt for sine programmer, men likevel er satsningen som Aune leder i Vestfold fylkeskommune unik.
– Dette er første gang de to oppleggene blir kjørt i kombinasjon, forteller han ivrig. Også deltakerne lot til å være fornøyd mot slutten av første samling. – Vi har fått mange verktøy til bruk i klasserommet og ved elevsamtaler, blant annet for elever som sliter med selvtilliten. Samtidig står vi nå tryggere med tanke på å utfordre elevene på egen situasjon for å ufarliggjøre tanker og følelser de har, sier Henrik Madsen, musikklærer på Thor Heyerdahl videregående skole.

Denne artikkelen er hentet fra nyhetsbrevet Kognitiv, nr. 4 2016.

Tilbake til topp