Innledning
Utdanning for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering går over 3 semestre og er på til sammen 98 timer undervisning/øvinger og 15 timer veiledning i grupper. I alt vil det være 6 samlinger á 2 dager. Ressurspersoner med spesialkompetanse på det aktuelle temaet er engasjert som undervisere. Under samlingene er det undervisning med fortløpende diskusjoner, visning av videoer og gruppearbeid. Første dagen vil en presentere et hovedtema, og den andre dagen vil en i større grad fokusere på et fordypningstema, med vekt på kliniske presentasjoner og med innspill fra deltakerne.

Kort om kognitiv terapi generelt
Kognitiv terapi er en bredspektret orientering, som inkluderer elementer fra flere andre terapiformer, og har form av individual-, familie-, gruppe- eller miljøterapi. Det er utviklet tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske og somatiske lidelser.
Kjernen i kognitiv terapi er å støtte pasienten i å mestre sine livsproblemer, og samtidig hjelpe personen med å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det en forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for pasienten. Pasienten hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien. Sentralt står avdekking av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre. Terapeuten og pasienten drøfter muligheten for utprøving av alternative tenke- og handlemåter. Selv om rollene er forskjellige, dreier det seg om et gjensidig samarbeid, hovedsakelig rettet inn mot problemene slik de fremtrer i pasientens hverdag, og det er pasientens opplevelse som står i sentrum. Terapeuten må sikre allianse med pasienten, og felles forståelse av hvilke problemer som skal løses.
Kognitiv terapi handler om å lære ferdigheter og oppnå mål, og er en fleksibel arbeidsform som lett kan kombineres med andre behandlingsformer, som ”case management”, medikamentell behandling eller familieintervensjoner. God behandling inkluderer ofte kombinasjoner av flere tilnærminger. Prinsippene kan anvendes som del av tiltak i hele behandlingskjeden – døgnavdeling, dagbehandling, poliklinisk oppfølging, ambulant, oppsøkende virksomhet og allmennhelsetjenester. Slik kan tilnærmingen tjene til å binde tiltak sammen og etablere et felles språk.
Et viktig utgangspunkt for den kognitive tilnærmingen er at det er en glidende overgang mellom psykiske lidelser og normal fungering; det dreier seg om gradsforskjeller og ikke vesensforskjeller. Derfor vil vi alle, i hvert fall til en viss grad, kjenne oss igjen i hva et menneske med psykiske problemer opplever.
Kognitiv terapi er også kjennetegnet ved at terapeuten vanligvis er aktivt samtalende: informerer, forklarer, og stiller mange konkrete spørsmål. Han eller hun søker å være klar og tydelig, og fremtrer typisk som en person det er rimelig lett å forholde seg til.
Behandlingsalliansen står sentralt i kognitiv terapi. Pasientens engasjement og involvering er avgjørende for et positivt resultat av behandlingen. Terapi preget av et aktivt samarbeid mot tydelig definerte mål fungerer best. Terapeuter som oppnår gode resultater beskrives gjerne av pasienter som varme, oppmerksomme, forståelsesfulle og kompetente.

Kognitiv terapi i spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering
De pasientgruppene som synes å ha best nytte av kognitiv terapi er det store antall pasienter med mange og utbredte plager fra bevegelsesapparatet ledsaget av lettere psykiske tilleggsplager i form av hodepine, tretthet, angst og depresjon. Slike plager er hyppig forekommende og har fått mange uheldige betegnelser som ”diffuse” lidelser, subjektive helseplager og diagnoser uten spesifikk mening som fibromyalgi, kronisk ” low back pain”, whiplash, tretthet og ME. En mer akseptert betegnelse er ”sammensatte lidelser” som uttrykk for at pasientenes tilstand, situasjon og årsaksforhold er av sammensatt karakter.
Kognitiv terapi egner seg i tillegg godt ved mer avgrensede sykdomstilstander hvor pasientens forståelse er preget av bekymringstanker, grubling og økt oppmerksomhet på egen tilstand og situasjon.

Den kliniske undersøkelsen skal foregå på en kognitiv/edukativ måte og inngå i den metodiske tilnærming som har fått betegnelsen ”brief intervensjon” ( BI). Metoden kan med fordel anvendes ved alle typer plager fra bevegelsesapparatet hvor symptomene ikke representerer noe alvorlig og tilstanden skal behandles på enklest mulig måte. Metoden er klinisk strukturert og edukativ i den forstand at undersøkelsen hele tiden underveis forklarer hva en finner og ikke finner og hva dette betyr. I tillegg anvendes diagnostiske verktøy som spørreskjema hvor symptomtilfang, negativt stress, angst og depresjon kan avdekkes. Videre gir undersøkelsen i seg selv mulighet for å avdekke spenninger i muskulatur gjennom psykomotorisk undersøkelsesteknikk.

På denne måten er det mulig å finne ut; hvor på skalaen mellom somatisk objektiv sykdom og skade og rent subjektive plager uten organiske funn som kan forklare tilstanden, pasienten befinner seg.
Hos pasienter, som har overveiende subjektive plager, skal nettopp symptom-orientert behandling langt på vei unngås, mens en funksjons- og relasjonsorientert strategi er å foretrekke. Når en har kommet så langt i den diagnostiske avklaringen har en derfor et godt grunnlag for å introdusere kognitiv terapi for de pasientene hvor BI ikke gir tilstrekkelig trygghet.

Rammer
Fagplanen bygger på utdanningsmodellen ved Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi
Programmet er noe forkortet, men er godkjent som videreutdanning iht gjeldende standarder for både NFKT og legeforeningen.

Målgruppe
Leger som jobber innen fysikalsk medisin og rehabilitering.  Passer også godt for leger som arbeider innen følgende spesialiteter: allmennmedisin, arbeidsmedisin, nevrologi, revmatologi og anestesi (smerteleger).

Godkjenning
En har søkt om at denne videreutdanningen godkjennes som videreutdanning og etterutdanning i spesialitetene fysikalsk medisin og rehabilitering, allmennmedisin, nevrologi, revmatologi, anestesi (smertebehandling) og arbeidsmedisin.

Forutsetning for godkjenning
Godkjent kursbevis fra NFKT krever dokumentert 80% fremmøte på forelesninger og 100% oppmøte på veiledning.
Det er en forutsetning at søkerne jobber klinisk under utdanningen med pasienter innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
Deltakerne skal legge frem video av behandlingstimer som ledd i veiledning.
Etter endt undervisning og veiledning gjennomfører kursdeltakerne en avsluttende skriftlig eksamen.

Kostnader
Kursavgift (inkl. veiledningskostnader): kr. 15.000 (kr. 5.000 pr. semester)
I tillegg kommer utgifter til dagpakke (møterom og lunsj).

Veiledning
Kandidatene deles inn i grupper på 4-6 kandidater. Veiledningen skal gis i forhold til kandidatenes behandling og på bakgrunn av video-opptak av behandlingstimer. Veiledningen kan foregå ved hjelp av telematikk eller (konferanse)telefon. Organisering av veiledningsgruppene foregår på 1. samling.

Eksamen
Eksamen er skriftlig 2 timer (fremmedspråklige 3t) og består av 4 oppgaver som alle skal besvares.  Bestått eksamen (samt fullført veiledning) er en forutsetning for at kandidaten mottar kursbevis.

Program

1. Samling:
Generell innføring i kognitiv terapi rettet mot angst og depresjon

2. Samling:
Kognitiv terapi ved personlighetsforstyrrelser og kasusformulering som grunnlag for intervensjoner.

3. Samling:
Kognitiv terapi ved sammensatte lidelser. Implementering av kognitiv terapi i fysikalsk medisin og rehabilitering.

4. Samling:
Kognitiv terapi ved kroniske smerter og ryggplager.

5. Samling:
Kognitiv terapi ved helseangst og psykosomatiske lidelser.

6. Samling:
Fysisk aktivitet og psykisk helse
Oppsummering og eksamen.

 

Pensum
Berge, T  & Repål, A (2008) Håndbok i kognitiv terapi.  Gyldendal Akademisk.

Wright, J et al (2006) Learning Cognitive Behaviour Therapi.  American Psychiatric Publising Inc.

Beck, J.S. (2011) Cognitive Therapy.  Basics and beyond.  New York: Guilford Press.

Martinsen, E.W. (2204) Kropp og sinn.  Oslo: Fagbokforlaget.

Oestrich, I.H. & Kolstrup, N (2002) Kognitiv terapi i lægepraksis.  En manual for læger.  København:  Psykologisk Forlag

Staff , P. H. (2009) Når plager blir sykdom. Høyskoleforlaget.

 

Studieplanen i pdf-format