Vi hører det vi vil høre. Vi ser det vi vil se. Vi tror det vi vil tro. Vi vil ha verden til å henge sammen. ”Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det,” for å sitere Gabriel García Márques.

Blendverk
I følge norsk etymologisk ordbok er en betydning av ordet myte ”utbrett falsk oppfatning, oppdiktet hending; sagnfigur, legende.” I skrivende stund er det EM i fotball. Fotball handler om så mangt. Flokkens ekstase, fellesskapet, vold, korrupsjon, spenning og myter. Noen går så langt som å kalle det en religiøs opplevelse. En mytologisk skikkelse innen dette spillet heter Zlatan Ibrahimovic. For de uinnvidde er han en meget dyktig fotballspiller. I 2011 gav han ut boken ”Jeg er Zlatan”, ført i pennen av forfatteren og journalisten David Lagercrantz. Boken ble godt mottatt. Flere av mine fotballinteresserte kollegaer nevnte boken for meg. De var imponert over Zlatan. Ikke bare var han en fantastisk fotballspiller, han var også en intellektuell, en mann med dypsindige betraktninger omkring det meste; en mann for de dype analysene og de treffende replikkene. Jeg må innrømme jeg var litt skeptisk.

«Det hender vi lar oss blende»

Det var derfor med en viss tilfredshet jeg registrerte at Lagercrantz i etintervju han ga under walisiske Hay festival i fjor uttalte at det ikke fantes ett sitat i boken som stammet fra Zlatan selv. Fotballstjernens egen reaksjon da han leste manuset for første gang var: ”Hva faen er det her? Det har jeg aldri sagt” Men etter å ha fått tenkt seg om kom han til at han gjerne skulle ha sagt det. Så boken kom ut, og bidro sterkt til å løfte Zlatan enda høyere på pidestallen, nå også som intellektuell. Lagercrantz sa selv under intervjuet at han syntes idrettsbiografier var kjedelige og bestemte seg for å skrive boken som en roman, riktig nok basert på samtaler med Zlatan. Noen av mine kollegaers beundring for fotballspilleren Zlatan gjorde dem nok mindre kritiske med hensyn til at han skulle være opphavsmannen til de grundige analysene og treffende sitatene. Vi hører det vi vil høre, vi ser det vi vil se. Det hender vi lar oss blende.

Bedragerske foredrag
I 1973 gjennomførte noen forskere i USA et spennende eksperiment. De var opptatt av om fagfolk var i stand til å utvise en viss porsjon sunn skepsis i forhold til en bløffmaker. Eksperimentet er beskrevet i Irving M. Klotz sin lille, men dessverre nokså kostbare bok, Diamond Dealers and Feather Merchantz: Tales from the Sciences. En norsk omtale er å finne i boken Bløffer og bløffmakere. Bidrag fra bedrageriets kulturhistorie, skrevet av Tore Sørensen. Eksperimentet gikk ut på å introdusere en gruppe fagpersoner for en falsk foreleser. Fagpersonene besto av psykologer, psykiatere, sosialarbeidere og pedagoger. Gjesteforeleseren ble behørig introdusert som en ekspert på anvendelse av matematikk innenfor helsefag. Han ble utstyrt med en imponerende CV med en rekke fine akademiske titler og en omfattende liste over vitenskaplige publikasjoner. På forhånd hadde skuespilleren som sto for forelesningen fått et manus som besto av meningsløs svada, oppdiktede faglige uttrykk og eksempler uten relevans for innholdet. Foredraget varte i en time, etterfulgt av muligheter for spørsmål.

«Lar vi oss forføre av det ytre svinner ofte evnen til kritisk tenkning.»

I etterkant fikk tilhørerne utdelt et skjema hvor de ble bedt om å evaluere ulike sider ved forlesningen. Det er nå det virkelig begynner å bli interessant! 55 besvarte spørsmålene, og her er noen av svarene:

Ingen av tilhørerne gjennomskuet at foredraget var en bløff. Eksperimentet er tankevekkende. Lar vi oss forføre av det ytre svinner ofte evnen til kritisk tenkning. Eksperimentet gjør meg usikker på hvordan vi skal tolke evalueringsresultater etter egne forelesninger. Hva sier de egentlig? Zlatan ble sitert på noe han aldri hadde sagt. Den falske foreleseren snakket med overbevisning om noe som ikke hadde rot i virkeligheten. En sunn porsjon skepsis kan være nyttig i blant. Vi kan alle la oss blende, også innenfor vårt eget fagfelt. Jeg sitter inne og skriver. Utenfor er det sommer og solskinn, men her i skyggen blir jeg ikke så lett blendet av lyset. Boken til Tore Sørensen kan anbefales. Den er utmerket sommerlektyre.

Raskere tilbake er et nasjonalt tiltak vedtatt av Sykefraværsutvalget høsten 2006. Tiltaket inngår som en del av IA-samarbeidet (Inkluderende arbeidsliv) mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Målet er å unngå sykefravær og hjelpe sykmeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb. Ordningen innebærer tettere oppfølging av sykmeldte, enten ved å bli henvist raskere til lege eller ved å få et nytt tilbud fra NAV.

I Vestfold ble et slikt prosjekt iverksatt 2007, som et samarbeidsprosjekt mellom den gangen Psykiatrien i Vestfold HF og Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern HF, begge nå del av Sykehuset i Vestfold HF. Bakgrunnen for vedtaket om samarbeid mellom psykiatri og somatikk var blant annet erfaring med at pasienter med diffuse smertetilstander i mange tilfeller også sliter med angst eller depresjon og vice versa.

Lavterskeltilbud
Raskere tilbake i Vestfold har således hatt som målsetting å gi et lavterskeltilbud til mennesker som på grunn av fysiske eller psykiske vansker står i fare for å bli, eller nylig har blitt, sykemeldt. En forutsetning for deltagelse i prosjektet er at den som er henvist har et arbeidsforhold. En slik prioritering bryter med de nasjonale prioriteringsretningslinjene, og tilbudet har derfor blitt drevet som et eget prosjekt i regi av spesialisthelsetjenesten.

Inntakskriteriene har vært som følger:

Deltakere i prosjektet er henvist fra fastlege eller bedriftslege. Vanlig rutiner er at søknader vurderes fredager og brev med time til pasienten sendes ut mandager. Den som er henvist får tilbud om en første orienterende samtale med representant for Raskere tilbake i løpet av maksimum 14 dager. Deltaker får deretter tilbud om undervisning i gruppe fordelt på 2 ½ timer x 2 over 2 dager. Denne undervisningen er utarbeidet i fellesskap mellom Raskere tilbake psykiatri og Fysikalsk medisin og rehabilitering og har primært en kognitiv vinkling. Målet med kurset er å styrke mestringsatferd hos deltakerne.

Kursdeltakerne får:

For videre oppfølging blir deltakerne gitt et differensiert tilbud. Alle får tilbud om psykologsamtale. Det ble kalkulert med et gjennomsnittlig psykologtilbud på 6 konsultasjoner. Enkelte klienter ble antatt å bruke
kortere tid enn dette, noe som ga mulighet for forlenget tilbud til andre. Det individuelle opplegget er i utstrakt grad korttidspreget og henter elementer en kognitiv terapimodell. Det har imidlertid ikke vært noe krav at terapeutene skulle ha en formell utdanning som kognitive terapeuter, og innholdet i konsultasjonene har nok vært noe forskjellig fra terapeut til terapeut.

Det stilles krav til deltakerne om aktiv deltakelse og pragmatiske og praktisk pregede tiltak. En har også tilstrebet utadrettet kontakt, for eksempel med arbeidsgiver, fastlege etc. Videre behov for psykologisk hjelp ville måtte videreformidles til den ordinære spesialisthelsetjenesten eller private spesialister.

Etter undervisningen har deltakerne også tilbud om individuell veiledning ved fysioterapeut og/eller helsepedagog og deltakelse på et fem dagers mestringskurs kalt Arbeid, Tilrettelegging og Utprøving (ATU). Mestringskurs-ATU er et tilbud til arbeidstakere som står i fare for å bli, eller er, sykemeldt. Dette gjelder der arbeidstakeren står ovenfor utfordringer i jobb eller privatliv som oppleves som et hinder for arbeidsdeltakelse. For å kunne fremme økt bevissthet rundt egne ressurser, egen kapasitet og mulighetene de har for å påvirke egen situasjon er en viktig suksessfaktor at deltakeren deltar ut fra eget ønske.

Ved avsluttet behandling er det et mål å tilstrebe hurtig epikrise til henvisende lege. Epikrisen skal inneholde kort informasjon om gjennomført tiltak, status presens, og eventuelt behov for videre behandling. Siden oppstarten i 2007 og frem til utgangen av 2015 har vi mottatt 5110 henvisninger. Av disse har 3299 fått ett behandlingstilbud. Som det fremgår av tabell 1 har antall søknader vært økende. Forskjellen på antall henviste og de som faktisk har fått behandling skyldes dels at en del henvisninger
ikke har vært i tråd med inntakskriteriene. Noen pasienter er således henvist videre til de tradisjonelle poliklinikkene ved DPS. Noen henvisninger viste seg å være uaktuelle, mens noen pasienter ikke møtte opp.

Tabell1

Evaluering

Raskere tilbake har som hovedmål å hjelpe personer raskere tilbake i arbeid eller hindre at de faller ut av arbeidslivet. Helt siden oppstarten av prosjektet har evaluering av tiltaket stått sentralt. Evalueringen av Raskere tilbake i Vestfold har tatt utgangspunkt i fire kilder. Disse er:

En svakhet ved evalueringen er at vi ikke har hatt noen reel kontrollgruppe med hensyn til effekten på deltakernes mestring av egen arbeidssituasjon. En styrke er at vi har data både fra pasienter og henviser, samt at vi har mål på arbeidsstatus for deler av pasientgruppen både ved oppstart, etter tre måneder og to år etter avslutning. Det er reist spørsmål ved om Raskere tilbake som ordning skal videreføres. Evaluering av effekten av de mange prosjektene som er iverksatt rundt omkring i landet er derfor viktig. Evaluering fra prosjektet i Vestfold vil bli presentert i en egen rapport.

I tillegg er det et eget forskningsprosjekt knyttet til ordningen hvor data ikke foreligger enda. Ut fra data som foreligger pr. i dag kan evalueringen sammenfattes slik:

Veien videre
Det er i skrivende stund uklart hvor lenge Raskere tilbake ordningen vil bestå. Det er behov for mer omfattende dokumentasjon av effekt. Noen av de forskningsprosjektene som er igangsatt kan kanskje gi bedre svar på dette, men det er en svakhet at data kan komme til å foreligge så sent at de ikke vil ha noen innvirkning på tiltakets fremtid.

Så langt mener vi at tall fra Raskere tilbake i Vestfold klart må kunne tolkes positivt. Vi finner det også naturlig å se selve ordningen opp mot prøveprosjektet Rask psykisk helsehjelp. Sist nevnte er et lavterskeltilbud innenfor psykisk helse til voksne over 18 år med lett til moderat angst og/eller depresjon.

Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning. 17 kommuner har så langt vært med på denne prøveordningen. Innholdet i selve tilbudet har mange likhetstrekk med Raskere tilbake tilbudet slik det har vært utformet i Vestfold:

Ved vurdering av fremtidige tilbud innen psykisk helsevern vil det være naturlig å se disse tilbudene i sammenheng. Det burde også være aktuelt å se på bruk av metoder som veiledet internettbehandling som en integrert del av slike tilbud. Ut fra evaluering av Raskere tilbake i Vestfold er det grunn til å tro at det her ligger muligheter for å nå mange ved hjelp av relativt begrensede resurser. Det vil være naturlig å utvikle dette som tilbud innen 1.-linjetjenesten, med tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten der det er behov for mer omfattende og spesialiserte behandlingstilbud.

 

Artikkelen er hentet fra Tidsskrift for Kognitiv Terapi nr. 2 2016
Forfattere: Eivind Andersen og Arne Repål