På inspirasjonskonferansen 2021, den 28. og 29. oktober i år, vil søvn være et gjennomgangstema, og norske og internasjonale eksperter vil gi sine innspill fra ulike perspektiv. Mari Hysing er en av dem som vil snakke om søvnproblemer hos barn og unge.

Det har de siste årene blitt mer og mer oppmerksomhet rundt søvnproblemer som en vesentlig utfordring i folkehelsen. En av dem som har fordypet seg i temaet er Mari Hysing som er professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, er spesialist i klinisk nevropsykologi og har en doktorgrad i psykologi. Hun vil komme på inspirasjonskonferansen for å snakke om behandling av søvnproblemer hos barn og unge.

Søvn er viktig

– Søvnmønster og søvnvansker vil variere på ulike utviklingstrinn. De første månedene dreier det seg gjerne om forebygging og å skape gode søvnrutiner. Dette er viktig fordi vi ser at det legger grunnlaget for god søvn senere. Hos eldre barn og ungdommer kan søvnproblemer for eksempel forårsake problemer med å følge med på skolen og konsentrere seg, og det kan forsterke eventuelt sårbarheter i den psykiske helsen, fastslår Hysing.

Hun medgir riktignok at det ikke alltid er det enkleste å fastslå at et barn eller en ungdom får for lite søvn. – Vi har generelle forventninger og anbefalinger når det gjelder søvnmengden ut ifra ulike aldre og faser, men det er også individuelle forskjeller når det gjelder søvnbehov. Hvis barnet derimot plutselig begynner å sove mye mindre enn det har gjort tidligere, eller at man ser at barnets funksjon på dagtid er påvirket på en måte som kan skyldes lite eller dårlig søvn, er det verdt å se nærmere på søvnrutinene.

Søvn og psykisk helse

Tidligere så man ofte på søvn som tilleggesvansker ved psykiske lidelser, og man tenkte gjerne at hvis man løste de psykiske problemene, så ville søvnen bli bedre. Nå tenker man litt annerledes, noe som også for eksempel framkommer i de nye diagnostiske retningslinjene. – Vi gjorde en studie der vi gikk inn og så på barn og unge som blir behandlet for psykiske helseproblemer, og vi så at det var en høy forekomst av insomni og kort søvntid i denne gruppen, til tross for at de ikke nødvendigvis hadde blitt registrert med en søvnrelatert diagnose. Dette bekrefter viktigheten av å behandle både søvnproblemene og de psykiske vanskene parallelt, da søvnen kan forsterke de psykiske vanskene så vel som omvendt.

Ulike søvnproblemer

Hysing skiller mellom problemer som kort søvntid og insomni. – Det kan være mange grunner til at barn og unge sliter med kort søvntid. Det kan være at man ikke vil legge seg, eller at man prioriterer andre aktiviteter. Når det gjelder insomni, derimot, er det en tilstand der personen opplever vansker med innsovning eller oppvåkninger. Sånn sett kan en med insomni ha kort søvntid, men ikke nødvendigvis. En med insomni kan få nok søvn ved å bruke mange timer på å prøve å sove, men har da gjerne også veldig mange frustrerende våkne timer i sengen. Insomni og kort søvntid er ikke de eneste formene for søvnproblemer, og særlig hos ungdom er forskjøvet søvnfase også et aktuelt problem.

Søvn i unntakstilstand

Koronatiden har påvirket oss alle, og Hysing kan forsikre at det også gjelder på søvnfronten. – Vi har sett en økning av forskjøvet døgnrytme, innsovningsvansker, og dessuten en økning i mareritt, påpeker hun. – Det kan være mange grunner til det. Vi ser for eksempel nå hvordan det påvirker oss å komme ut av rutinene, når det blant annet er mulig for ungdommer på hjemmeskole og sitte i sengen, i pysjen, og følge undervisningen. Når vi har gjort undersøkelser på søvnmønsteret i disse tider, kan vi for eksempel se at tidspunktet mange ungdommer rapporterer å våkne, er mer eller mindre sammenfallende med tidspunktet for skolestart. Da sier det seg selv at de ikke rekker å komme seg opp, få i seg frokost, og starte dagen på en ordentlig måte. Vi tenker at det kommer til å bli en god del forskning på hvordan dette påvirker oss i årene framover.

Et felt i utvikling

Økt oppmerksomhet på søvn de senere årene, har også ført til økt forskningsinnsats og dermed utvikling på behandlingsfronten. – Søvnproblemer er et folkehelseproblem på samfunnsnivå, men det er også et problem for den enkelte det gjelder. Derfor ser vi nå i stor grad utviklingen av modulbasert behandlinger, der behandlingen tilpasses den enkelte. Hysing tror at mye også vil skje i årene framover, ikke minst når det gjelder å få dokumentert evidensbasert behandling på feltet. En ting er hun imidlertid helt sikker på: – Jeg er opptatt av å fremsnakke søvn. Bekymringer for egen søvn kan være et problem i seg selv, noe vi sikkert alle har opplevd fra tid til annen. Derfor velger jeg å fokusere mer på hvilket gode søvn er, heller enn å belære om hvor viktig det er å få et visst antall timer søvn.

De siste årene har det vært mye snakk om digital undervisning, men etter at pandemien var et faktum i mars 2020 har utviklingen virkelig skutt fart. Vi har sett litt på erfaringene som har blitt gjort i løpet av året.

Undervisningsleder i NFKT, Neeta Myrseth Parmar, fikk litt av en utfordring i fanget da landet stengte ned den 12. mars i fjor. Mange undervisningssamlinger sto på programmet, og små forskyvninger ville få store konsekvenser for mange. Til å begynne med trodde vi vel alle at dette skulle gå over ganske fort, men Myrseth Parmar satte likevel i gang med forberedelser umiddelbart. – Det var mye å sette seg inn i, og ganske overveldende til å begynne med, men vi så ganske fort at det var vel verdt å investere tid og ressurser i å få en god digital undervisningsplattform opp og stå så fort som mulig.

Ressurskrevende og moro

Det er liten tvil om at det ble lagt ned en formidabel innsats fra start, men hva er erfaringene nå da vi kan se tilbake på et stort antall digitale undervisningsdager i 2020? – Det er ikke til å stikke under en stol at det er ressurskrevende, men det er også veldig moro. Vi har lagt inn mye på å gjøre gode forberedelser med både deltagere og kursledere, og har en sterk supporttilstedeværelse under undervisningsdagene, og det har gitt resultater. Nå er vi der at vi kan holde flere undervisninger parallelt, og det er jo veldig morsomt for min del å kunne svinge innom og se hvordan de har det i Tromsø på formiddagen, og så si hei til deltagerne i Bergen etterpå, ler Myrseth Parmar.

Fortsatt rom for forbedring

Myrseth Parmar er veldig godt fornøyd med hva de har fått ut av den digitale undervisningen, og har fått mange positive tilbakemeldinger fra deltagerne, kanskje særlig når det gjelder muligheten til å spare tid og ressurser på reising til samlinger. – Teams, som er vår valgte plattform, har vist seg å være et effektivt og godt verktøy, særlig ettersom det lar oss veksle mellom undervisning og digitale grupperom. Det er likevel noen utfordringer som fortsatt trengs og løses, medgir hun. Blant annet er det fortsatt rom for forbedring når det gjelder både eksamensgjennomføring, og visning av videoer med pasientkonsultasjoner i forbindelse med dokumentasjon av arbeidskrav, og veiledning. Vi må også jobbe litt med å finne en effektiv måte å gjennomføre gruppearbeid på en måte som blir like god for alle, selv om det på enkelte lokasjoner sitter flere kandidater foran samme skjerm, mens det på andre steder sitter en og en foran skjermene. I tillegg er det selvfølgelig det sosiale aspektet, som i stor grad faller bort, selv om vi har hatt mye hyggelig «pauseprat» digitalt også, ler hun.

Mer distriktsvennlig

En som er glad for denne digitale utvikingen, er Anette Ingjer fra Helsedirektoratet. Hun følger opp opplæringen i Rask Psykisk Helsehjelp, utført av NFKT, på vegne av Helsedirektoratet. – På RPH er det mange deltagere fra kommuner over hele landet. Vi har ofte fått tilbakemeldinger på at månedlige samlinger, som innebærer reising til videreutdanningen i Oslo, har vært krevende for mange når det gjelder både tid og ressurser, særlig for mindre kommuner med lang reisevei. Mer bruk av digitale hjelpemidler vil lette på belastningen for disse, så vi heier på denne utviklingen, fastslår hun.

Digitale forelesere

Denne digitale hverdagen har medført en stor overgang for mange, ikke bare kursdeltakere og administrasjon. Også for foreleserne har det vært en omstilling. En av dem som har hatt mange undervisningsdager foran skjermen de siste månedene, er psykologspesialist og tidligere leder i NFKT, Torkil Berge. – Jeg trives godt med dette nye formatet, sier Berge som i skrivende stund forbereder seg til å holde en forelesning for psykologer på Island, fra hjemmekontoret på Nesodden. – Men det er klart det har vært en overgang. Jeg bruker nok mer tid på å forberede hver enkelt samling, og lage en enda mer detaljert og tydelig kjøreplan i forkant, når det går digitalt. I tillegg er jeg opptatt av at gruppeoppgavene må formuleres enda klarere når gruppearbeidet skal foregå i de digitale grupperommene. Samtidig er det mange nye muligheter i det digitale formatet, som naturlig bruk av mer film, eller det å veksle mellom forelesning og digitale grupperom.

Forberedt for fremtiden

Det vil komme en dag da pandemien er over, og vi igjen står fritt til å reise og treffes i fysiske klasserom, men Myrseth Parmar mener at den jobben som har blitt lagt ned i digital undervisning nå, likevel ikke på noen måte vil være bortkastet. – Jeg tror vi vil ta med oss mye av den erfaringen vi har gjort disse månedene, og at fremtidens undervisningen i større grad vil være en kombinasjon av digitalt og fysisk oppmøte, sier hun. – Da kan vi ta med oss det beste av begge verdener, og forhåpentligvis også med det bli enda mer distriktsvennlige.

Som alt annet har også veiledning vært en utfordring i annerledesåret 2020. Når vi da også så oss nødt til å avlyse veilederkonferansen, måtte vi legge opp en plan B.

Vi i NFKT fikk mange henvendelser fra veilederne våre over hele landet om at det å drive veiledning i koronatiden var utfordrende. Mange følte seg ensom og alene om problemer og løsninger. Når vi da innså at vi også ble nødt til å avlyse veilederkonferansen 2020, fant vi ut at noe måtte gjøres.

Workshop i julegave

Vi begynte med å sende ut et spørreskjema til veilederkorpset og spurte hva slags problemstillinger de møtte i denne tiden, når digitale møter har overtatt for den gode samtalen ansikt-til-ansikt. Vi fikk mange interessante tilbakemeldinger på spørsmålene våre, og en ting som gikk igjen, var at det var ensomt å være veileder i 2020. Vi bestemte oss derfor for å gi veilederne våre en «liten julegave», i form av en digital workshop med selveste Christine Padesky, et av de største navnene innen kognitiv terapi internasjonalt.

Over 80 veiledere fra hele landet var påmeldt da workshopen gikk av stabelen den 15. desember. Padesky startet med å adressere en del av tilbakemeldingene som hadde kommet inn i spørreundersøkelsen. Deretter holdt hun et innlegg om bruken av sokratisk dialog i terapien, før hun igjen holdt linjen åpen for at tilhørerne kunne komme med spørsmål og innspill.

Gode tilbakemeldinger

– Vi er veldig glade for at vi fikk gjennomført denne workshopen, sier Ivar Elvik, psykologspesialist og styremedlem i NFKT. – Etter en liten teknisk kneik i starten, kom vi godt i gang, og Padesky leverte en god workshop. I ettertid fikk vi mange hyggelige tilbakemeldinger fra veiledere som syntes dette var et positivt tiltak i en tid der det er lett å føle at man er litt alene om arbeidsoppgavene. Et stykke lærdom vi imidlertid ønsker å ta med oss videre, er å i større grad forberede deltagerne på muligheten til å stille spørsmål og ha en dialog underveis.

Selv om dette var et arrangement som ble initiert på grunn av Covid-19, medgir Elvik at det også var en øyeåpner på at det faktisk er mulig å få delt input fra noen av de største autoritetene på kognitivfeltet internasjonalt, selv uten å arrangere en stor konferanse. – Det håper vi å kunne gjøre mer av i fremtiden, understreker han.