Kognitiv atferdsterapi på Frisklivssentralene

På Frisklivssentralene i Rogaland møter de ansatte daglig innbyggere som trenger hjelp med en livsstilsendring, mange av dem med sammensatte og komplekse grunner for det behovet. Da er det godt å ha en god verktøykasse.

Dette behovet så også Frisklivssentralene i Rogaland som, fordelt over hele fylket, er arbeidsplassen til blant annet fysioterapeuter, psykologer, psykologspesialister, ernæringsfysiologer, ernæringsveiledere, idrettspedagoger, sosionomer og psykiatriske sykepleiere. – Mange av de ansatte hadde tatt ulike kurs og etterutdanninger tidligere, forteller Mari Tjelta Berge som er fysioterapeut og fagkoordinator ved Friskliv og mestring, Avdeling for helsefremming og mestring på Helsehuset Stavanger. – Men vi så at for eksempel den ordinære Trinn 1 og 2 av utdanningen i kognitiv terapi ikke traff helt nøyaktig i forhold til våre behov. Etter å ha sett et annet vellykket kommunesamarbeid, med utgangspunkt i Bjørnafjorden kommune, tok de derfor grep.

Komplekse behov

– Samarbeidet rundt denne utdanningen inkluderer ansatte fra totalt 11 frisklivssentraler fordelt på ti kommuner. Vi søkte fylkeskommunen om støtte, og så henvendte vi oss til NFKT for å høre om de kunne lage et skreddersydd opplegg for vårt behov. Som sagt så gjort, og i september gikk den første av totalt syv todagers-samlinger for 30 ansatte av stabelen. – Vi skal jo ikke drive behandling på samme måte som mange andre terapeuter, men vi møter daglig på innbyggere som trenger hjelp med livsstilsendring eller for eksempel røykeslutt. Ofte blir det raskt åpenbart at problemene deres er langt mer komplekse enn at de lurer på hva som er sunt å spise. Da er det en stor fordel for oss å ha god kompetanse når det gjelder både samtaleteknikker og ulike diagnoser, sånn at vi lettere kan sortere i problemene og hjelpe innbyggeren på best mulig måte. Det er jo ikke sånn at vi nødvendigvis skal behandle angst, men vi skal motivere til endring samtidig som vi tar hensyn til den bakenforliggende problematikken som har bidratt til at de har strevd med å ta tak i situasjonen på egen hånd.

Bredt lavterskeltilbud

Frisklivssentralene er et lavterskeltilbud der kommunens innbyggere kan komme uten henvisning, men ofte har de også blitt sendt dit av fastlege eller annet helsepersonell. Målgruppen er innbyggere i yrkesaktiv alder som ønsker å gjøre endringer innen fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og psykisk helse. – Mange av dem har slitt med kosthold, kropp og livsstil i mange år, kanskje hele livet. Da er det ikke bare å fortelle at det er viktig å få i seg fem om dagen, det må flere tiltak til. Innenfor sitt tjenestetilbud har Frisklivssentralene ulike kurs som for eksempel kostholdskurs, livsstilskurs, søvnkurs, røykesluttkurs, tankeviruskurs og andre opplæringstilbud. I tillegg har de individuelle samtaler, og treningsgrupper. Men oppstarten gjøres alltid i form av en individuell samtale. – Da snakker vi om hva som er realistisk og hva den enkelte er motivert til. Når innbyggere først har kommet inn på Frisklivssentralene, trenger de ikke søke på nytt om å få ta del i flere tiltak. Med den brede kompetansen vi har innenfor systemet kan vi hjelpe dem med det behovet vi ser og som deltakeren selv uttrykker.

Nyttig samling

I september hadde de tretti påmeldte den første av i alt syv samlinger med undervisning som vil løpe gjennom høsten 2024 og våren 2025. Umiddelbart etter første samling sitter Berge igjen med positive tilbakemeldinger fra deltakerne. – Kognitiv atferdsterapi er jo en metode som ofte trekkes frem som relevant for arbeidet vi gjør i Frisklivssentralene. Samtidig har det ikke gitt den beste uttellingen å sende ansatte på kurs som treffer «ganske bra, men ikke helt». Dette med å ha en skreddersydd utdanning som sikrer at vi får best mulig utbytte av dagene, er veldig bra, både for kompetansen innad i teamene, men også med tanke på samholdet i gruppen. Mange av de ansatte har KID-kurs eller andre utdanninger fra før, men her får vi en litt dypere tilnærming. På den første samlingen hadde vi en blanding av teori og det å være ute og øve, før vi igjen fordypet oss i et nytt verktøy som vi senere øvde på. Det opplevdes som veldig relevant og godt tilpasset, så det var nyttige dager, smiler Berge.

Målbevisst ferdighetstrening på Veilederkonferansen

Nå når kalenderen nærmer seg oktober, er det bare å glede seg til et av høstens vakreste eventyr, nemlig Veilederkonferansen 2024. På konferansens første dag i år, vil Vidar Husby snakke om målbevisst ferdighetstrening.

Veilederkonferansen går i år av stabelen på Scandic Hotel Oslo Airport på Gardermoen, 24. – 25. oktober. Den første dagen er det Vidar Husby, psykologspesialist og medeier i Favne, som vil holde i programmet fra scenen. Han har lang erfaring i å jobbe som veileder innenfor målbevisst ferdighetstrening (deliberate practice), og er dessuten forfatter av boken «Målbevisst ferdighetstrening: Øv på relasjonelle ferdigheter i psykoterapi».

Berømmer mye av arbeidet som gjøres

Med andre ord er Husby en som kan sine saker inn og ut, når han står på en scene og får snakke om sitt favorittemne, målbevisst ferdighetstrening. Likevel veier han ordene sine nøye underveis. – Det er fordi jeg ikke på noen måte ønsker å devaluere mye av det veldig gode arbeidet som allerede gjøres når det gjelder ferdighetstrening, både i utdanning og veiledning. Men det vi ser er at når folk refererer til ferdighetstrening, så refererer de til svært forskjellige ting. For noen handler det om å se video, for andre å skape sterke følelsesmessige reaksjoner, for andre igjen er det rollespill. Det er mye som kalles trening der ute, og det kommer sikkert mye godt ut av det også, understreker han. – For å kunne hjelpe terapeuter best mulig med å lære ferdigheter, er det likevel viktig at vi kjenner til hva som ligger i målbevisst ferdighetstrening – både hva det er, og hva det ikke er.

Kvalitet og kvantitet på øving

Målbevisst ferdighetstrening er en evidensbasert metode for øving, hentet fra tre tiårs studier av hvordan ekspertise utvikles på tvers av felt. K.A. Ericsson studerte piloter, idrettsutøvere, leger og andre grupper som var de beste innenfor sine felt. Det han lurte på, var hvorfor nettopp disse utøverne hadde blitt så gode, og hvordan det hadde seg at de stadig klarte å utvikle seg, heller enn å stagnere. Var det talent, eller var det noe annet? Han kom frem til at kvalitet og kvantitet på øving var prediktor nummer én når det spørsmålet skulle besvares.

Lite tradisjon for øving

– På en musikkskole eller i en treningssal er øving en selvfølge, men i vårt felt er det ikke det i det hele tatt, forteller Husby. – Dette var noe jeg savnet i min egen utdanning, så jeg har gjort det til mitt hovedprosjekt innenfor psykologien de siste årene å bidra til innsatsen med å oversette Ericssons prinsipper om målbevisst ferdighetstrening, eller deliberate practice, som han kaller det, til terapi og veilednings kontekst. Et av hovedfunnene til Ericsson og hans kolleger, var viktigheten av å sette individuelt tilpassede ferdighetsmål, og så å dosere «treningsbelastning, feedback og progresjonen i henhold til dette, slik at øvelsene holdt det riktige vanskelighetsnivået for den enkelte utøveren. – I vår sammenheng handler det om å forbedre og finpusse terapeutferdighetene på en systematisk måte gjennom spesifikke, målrettede øvelser, sier han. Dette innebærer blant annet å sette klare mål, gi kontinuerlig tilbakemelding, og å sikre at terapeutene engasjerer seg fullt ut i øvelsene. Og ikke minst – skape et trygt læringsmiljø der det er rom for å prøve og feile.

Målbevisst ferdighetstrening i veiledning

Når Husby snakker om dette temaet på en veilederkonferanse, er det fordi han mener at metodikken er godt egnet til å trekke inn i veiledningen, samtidig som man kan bruke det til å trene på sine egne ferdigheter. – Veiledere som behersker målbevisst ferdighetstrening kan hjelpe terapeuter med å stadig utvikle seg. Treningen hjelper dem å omsette den rike teoretiske kunnskapen sin over til terapeutatferd. Det er helt avgjørende for pasienten, som til syvende og sist er den som i størst grad merker hva terapeuten sier og gjør, påpeker han.

Teori og praksis, hånd i hånd

På veilederkonferansen vil Husby fortelle om hva målbevisst ferdighetstrening egentlig er. – Jeg vil begynne med en kort introduksjon om målbevisst ferdighetstrening og hvordan vi kan bruke dette i veiledning. Videre tenker jeg å demonstrere noen viktige prinsipper der jeg blant annet vil fokusere på hvordan vi kan tilpasse feedback og vanskelighetsgrad for at den enkelte skal få mest mulig ut av ferdighetstreningen. Som seg hør og bør vil en dag som dreier seg om ferdighetstrening, også inneholde praktiske øvelser, og nettopp … ferdighetstrening, så deltakerne kan definitivt se frem til en praktisk og innholdsrik dag den 24. oktober på Gardermoen.

Skjematerapi på veilederkonferansen

Den andre dagen av årets veilederkonferanse, er viet skjematerapi. Erlend Aschehoug gir oss en komprimert innføring, krydret med oppgaver og opplevelsesbasert læring.

Erlend Aschehoug har vært spesialist i klinisk psykologi siden 2007. Han er også veileder i kognitiv atferdsterapi og skjematerapi, er sertifisert skjematerapeut, og har undervist i skjematerapi både i Norge og i utlandet. Han er videre medlem av Evaluation of Supervision and Training committee of the ISST, og ikke minst leder av Norsk forum for skjematerapi. Nå er han altså aktuell for våre veiledere som den som skal styre oss gjennom dag to av Veilederkonferansen 2024. Da er det ikke overraskende skjematerapi som står på planen.

Grunnleggende følelsesmessige behov

– Alle mennesker er født med visse følelsesmessige behov, understreker Aschehoug. – Vi trenger for eksempel alle å bli møtt på følelser, ha en trygg base, struktur og grenser, være autonome, ha mulighet til å være spontane og lekne og så videre. Hvis disse behovene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, og det er jo noe for eksempel et spebarn ikke klarer å sørge for selv, kan det oppstå en skjevutvikling, forklarer han og påpeker at denne type manglende oppfylling av behov kan oppstå på ulike stadier i livet. – Noen behov er viktige fra starten, for eksempel tilknytning, som er veldig viktig allerede de tre første årene våre. Andre, som autonomi, kommer sterkere inn senere. Da blir det interessant å se i hvor stor grad disse behovene ble oppfylt i barndommen, men også i hvor stor grad de blir oppfylt i dag. Et maladaptivt skjema er en konsekvens av at disse grunnleggende behovene ikke har blitt møtt på en tilstrekkelig god måte i oppveksten.

En komprimert innføring

Den 25. oktober, den andre dagen av Veilederkonferansen 2024, vil Aschehoug gi oss en mini-innføring i skjematerapi. Han starter med nettopp å forklare grunnleggende elementer og sentrale begreper og mekanismer i skjematerapi. I denne delen vil han også gå inn i de teoretiske røttene og historiske utviklingen av metodikken, og ikke minst vil han snakke om terapirelasjonen som grunnmur i behandlingen. – Når pasienter begynner i terapi er de ofte i overlevelsesmodus, eller beskyttelsesmodus, som vi også sier. De går med en fasade og en rolle de har tatt på seg. Hvis vi skal kunne overkomme denne modusen i terapien, er relasjonen mellom pasient og terapeut svært viktig. Bare med en god relasjon i bunn vil vi være i stand til å møte pasientens sårbare side på en god og terapeutisk måte. Skjematerapi benytter endringsteknikker fra ulike terapiretninger for å svekke uheldige skjemaer og skape nye, positive skjemaer hos pasienten, men dette forutsetter da en god terapeutisk relasjon. Terapeuten blir også en rollemodell for modusen «sunn voksen», der pasienten har lettere tilgang til sentrale egenskaper som for eksempel medfølelse, omsorg og selvhevdelse. Dette er egenskaper vi ønsker å nære og utvikle hos pasienten.

Mestringsstrategier

Gjennom dagen vil Aschehoug også ta opp hvordan man som terapeut kan gjenkjenne de ulike skjemaene, eller sårene, som pasienten bærer med seg, og dessuten hvilke mestringsstrategier man kan bruke for å komme videre. Etter lunsj, der skjemaer og mestringsstrategier ganske sikkert vil bli diskutert rundt bordene, er det modusmodellen som står på programmet. – Sårbarheter kan bli trigget i ulike situasjoner. Er skjemaet mitt for eksempel «defekt/skam», så kan én kritisk kommentar være nok til å aktivere skjemaet. Kanskje kan man gå inn i en modus som gjør at personen henger seg på den kommentaren og begynner å angripe og kritisere seg selv. Man kan også gå over i en modus der man kjenner på skam og en følelse av verdiløshet, eller man kan gå i beskyttermodus og angripe tilbake. Uten sunn voksen modusen aktivert, vil man ikke kunne klare å møte behovene man har i den situasjonen, forklarer Aschehoug.

Opplevelsesbasert læring

Det er mange konsepter og teorier å forholde seg til innenfor skjematerapi, men Erlend Aschehoug lover å krydre dagen med gode muligheter for refleksjon, øvelser og opplevelsesbasert læring.