Skal NFKT bytte navn?

Etter hvert som faget vårt har utviklet seg, har også spørsmålet stadig oftere dukker opp: Skal NFKT skifte navn? Nå spør vi medlemmene våre hva de mener.

De siste årene har stadig flere tatt til orde for at navnet «Norsk forening for kognitiv terapi» ikke er fullt ut dekkende, og at det ville vært mer korrekt med et tillegg i form av å kalle foreningen for «Norsk forening for kognitiv atferdsterapi». Dette med tanke på å favne videre i forhold til de ulike terapiretningene som faller inn under vår paraply. Det ville også vært på linje med for eksempel den overordnede europeiske organisasjonen, EABCT.

Et eventuelt navnebytte har naturlig nok vært tema både på årsmøtet og styresamtaler, men ettersom dette er et spørsmål som angår oss alle, har vi nå bestemt oss for å løfte saken ut av styrerommet og ut til medlemmene våre. I løpet av kort tid vil dere derfor motta en sms med link til en spørreundersøkelse der dere kan si deres mening om navnet på foreningen. De tre alternativene man da vil kunne velge mellom, er følgende:

1. Beholde navnet slik det er
2. Endre navnet til Norsk forening for kognitiv atferdsterapi, men beholde forkortelsen, NFKT
3. Endre navnet til Norsk forening for kognitiv atferdsterapi og samtidig endre forkortelsen til NFKAT

Har du øvrige meninger om dette må du selvfølgelig også gjerne sende oss en e-post på post@kognitiv.no. Vi håper så mange som mulig vil engasjere seg i denne saken.

Inspirasjonskonferansen 2023 – Daniel Hamiel

Tredje bølgen kognitiv atferdsterapi er godt i gang og allerede på vei videre. Dette skal israelske Daniel Hamiel snakke om på Inspirasjonskonferansen. Han mener det er like mye snakk om en måte å leve på, som en terapiretning.

En av talerne på Inspirasjonskonferansen 2023, på Scandic Oslo Airport 19. – 20. oktober, er Daniel Hamiel fra Israel. Han kommer for å snakke om det vi kaller «third wave kognitiv atferdsterapi», og innovasjoner innenfor det. Den tredje bølge kognitiv atferdsterapi er gjerne kjent for å være ACT, acceptance and commitment therapy. Hamiel trekker det imidlertid et hakk videre. – I ACT er man veldig opptatt av å slippe kontrollen, at det er essensielt for å bli fri. Jeg mener imidlertid at det å gi slipp på kontrollen helt betingelsesløst er noe som er veldig vanskelig for de fleste av oss. Jeg ønsker å i større grad gjøre pasientene bevisst på hva vi kan kontrollere, og hva vi ikke kan kontrollere, og så gå videre ut fra det. Vi lærer på mange måter pasienten en annen type kontroll, så sånn sett kan man si at vi har et ekstra fokus i forhold til ACT.

De viktige relasjonene

En av tingene han mener det er essensielt å få kontroll på er relasjonene våre. – Å ha genuine gjensidige forhold er viktig for vår mentale helse og velvære. Det gjelder i alle relasjoner vi har i løpet av livet, om så det bare er noen vi møter på gaten, at vi skal kunne gå med ryggen rak og føle oss likeverdig de vi møter. Har man ikke det er det viktig å jobbe med det som et grunnleggende aspekt av mental helse. Noe annet Hamiel fokuserer på, er sammenhengen mellom det fysiologiske og vår mentale helse. – Jeg jobber mye med mindfullness, tilstedeværelse og grunnleggende ting som pust og muskelavspenning. Når jeg jobber med barn, kan det ta form av leker som en versjon av den klassiske barneleken «Simon Says» der vi får barna til å fokusere på stramme og slappe av i spesifikke muskelgrupper. Da oppdager de fort at hvis de er veldig anspente og overivrige etter å gjøre alt riktig, blir det vanskeligere å utføre. På samme måte er det vanskelig hvis de ikke følger med eller ikke legger inn energi i det hele tatt. Etter bare noen minutter er hele gruppen bedre regulert og kan ta bedre kontroll over kroppen på denne måten. Det er gjerne en aha-opplevelse for barna.

Pust, et godt verktøy

Pust er også viktig for Hamiel, og det kan kanskje fremstå som overraskende når hans hovedfokus er mental helse. Selv synes han ikke det. – Hvis du har en plutselig ubehagelig opplevelse, så er raskere pust noe av det første kroppen setter i gang. Hvis du så ikke har noe som forteller hjernen din at den kan slappe av og puste roligere igjen, vil du fortsette å være i anspent modus. Hjernen din vil gjerne lure deg til å tro at du fortsatt er i fare. Dersom du da har teknikker til å ta kontroll over pusten, og roe den ned, vil du kunne overbevise hjernen din om at faren er over. På samme måte er for eksempel meditasjon en måte å trene hjernen på med tanke på å ta kontroll over hva du gir oppmerksomhet og ikke.

Foredrag og workshop

Daniel Hamiel vil ha et key note fredag formiddag på Inspirasjonskonferansen med tittelen «Innovations in 3rd wave CBT beyond Acceptance and Commitment Therapy (ACT)- how to work and create change simply and deeply», og senere samme dag en workshop som er kalt «Low intensity 3rd wave CBT interventions for children and adolescents – a practical view». I begge disse vil han være opptatt av tilstedeværelse, øvelser og tredje bølge med kognitiv atferdsterapi som en måte å leve og å sette det fysiologiske og mentale i sammenheng.

Husk å melde deg på konferansen. For mer informasjon og påmelding, gå hit.

Om foreleseren:

Danny Hamiel, Ph.D, Associate Clinical Prof., Reichman University, Herzlyia, Israel. Danny Hamiel is the director of the educational intervention unit of the Cohen-Harris Resilience Center (Tel-Aviv, Israel), and Associate Clinical Professor at the Baruch Ivcher School of Psychology, Reichman University Herzliya, Israel and a supervisor in the clinic there. At the Cohen-Harris Resilience Center he leads the School Resilience Program, endorsed by the Ministry of Education as part of the national educational curriculum in Israel. Prof. Hamiel is a supervisor clinical and medical psychologist. He teaches third wave and Low intensity CBT workshops in Israel and abroad. Currently, Prof. Hamiel is also involved in developing and implementing other resilience programs in the community: With physicians in hospitals and in primary care, with autistic children and with the elderly. He is a pioneer in developing internet protocols for treating a variety of psychological disorders.

Nå rulles Canvas ut

Etter flere ukers kursing og opplæring er vi nå klare til å rulle ut Canvas på alle nye utdanninger denne høsten, til glede for deltakere og kursholdere.

Den store hendelsen denne høsten er utrullingen av Canvas som en undervisningsplattform, eller også sagt; et kommunikasjons- og organiseringsstystem i forbindelse med våre utdanninger. Canvas blir en digital møteplass og vil legge til rette for strømlinjeformet kommunikasjon mellom kursledere og deltakere, og vil dessuten gi oss en mulighet til å ha alt av relevant dokumentasjon på ett sted.

Grundige forberedelser

Før sommeren var administrasjonen i NFKT under grundig kursing og opplæring i Canvas. På den andre siden av ferien har kursledere fått individuell opplæring. Med det er vi klare til å rulle ut løsningen på alle utdanninger som starter opp fra og med denne høsten. Undervisningsleder i NFKT, Siv Iren Juklestad, har selv tidligere erfaring med Canvas og er glad for å ha fått plattformen på plass. – Her får vi en oversiktlig og funksjonell læringsplattform som gjør at vi ikke bare kan samle all informasjon på ett sted, men det gir dessuten kandidatene muligheter til å planlegge utdanningen bedre, helt fra før oppstart.

Alt på ett sted

Deltakerne som starter opp med utdanning denne høsten vil før oppstart motta e-post med informasjon og instrukser for hvordan de skal forholde seg til Canvas. Når man så kommer på første samling ligger alle relevante opplysninger og dokumentasjon, faginformasjon så vel som praktisk informasjon som datoer på samlinger, tilgjengelig på én plass. Videre vil det være mulighet for både enveis og toveis kommunikasjon gjennom plattformen.

Her er en oversikt over hva du vil finne i menyen i Canvas:

Moduler: her kan kursledere organisere innhold og flyten i studiet. Det er denne funksjonen som brukes til å organisere innhold i kurset.

Oppgaver: her legges alle arbeidskrav, inkludert dato for innleveringer, sånn at alle skal ha full oversikt over hva man har å forholde seg til. Her kan man også opprette spørrekonkurranser, ha diskusjoner gjennom opplastede filer, tekst, bilder, nettadresser og andre ting. Oppgavesiden viser også detaljer om hva som forventes av deltakeren og hvilke for kriterier som vil ligge til grunn for vurderingen av kandidaten. Allerede når deltakeren logger seg inn på Canvas ved oppstart av utdanningen, vil det ligge datoer for innlevering av noen arbeidskrav samt dato for eksamen dersom den allerede er satt.

SpeedGrader: her kan kursleder gi tilbakemelding på arbeidskrav.

Kunngjøringer: her kan undervisere kommunisere med deltakeren om læringsaktivitetene og publisere interessante emnerelaterte tema, men her er det ikke mulig for deltakeren å svare.

Diskusjoner: dette er et system for klassediskusjoner. Her kan deltakere bidra til diskusjonstema, gjerne gjennom egne faste grupper slik at gruppen kan ha sin egen diskusjonstråd med faglig relevans til kurset. Diskusjonen trenger ikke nødvendigvis å gå i sanntid, men kan godt vare over tid.

Innboks: innboksen er et meldingsverktøy som brukes til å kommunisere med et emne, en gruppe, en individuell student eller en gruppe.

Vi håper dette har gitt dere en liten innsikt i hva dere kan forvente når dere tar i bruk Canvas ved oppstart av utdanningen, og at dette vil bli et verktøy som letter hverdagen og strømlinjeformer utdanningen for alle involverte parter.

Høsten hos NFKT

Nå er sommerferien over, og en ny, travel høst er i gang. Har du lyst på ny kunnskap og innsikt, har NFKT et godt utvalg av videreutdanninger, kurs og konferanse i løpet av høsten. Her får du oversikten.

Som alltid har vi en lang liste av ulike videreutdanninger som skal sparkes i gang i løpet av høsten, intet mindre enn ni nye kull skal starte opp på ulike steder rundt om i landet. Noen har allerede venteliste, men andre er det ledige plasser på. Følg også med på våre nettsider, www.kognitiv.no, da det kan komme endringer og tillegg. HER har du oversikt over når de ulike utdanningene starter opp.

Trinn 1 og 2

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 1, starter opp både i Ålesund og Oslo i løpet av høsten. Skulle datoene ikke passe, eller du ikke får plass på utdanningen, kan det også være greit å vite at det allerede er satt opp to nye kull våren 2024, nærmere bestemt i Oslo og Skien. Også Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 2, er satt opp med to kull for høsten. Dette vil foregå i Sandnes og i Oslo.

Leger og psykologer

Også Kognitiv terapi for leger og psykologer er satt opp med to kull denne høsten, i Molde og i Oslo. Ettersom dette er en utdanning som kan fylles fort, nevner vi også at den samme utdanningen vil bli satt opp med et kull i Tromsø fra januar 2024, så det burde være mulig å finne et kull som passer.

Andre utdanninger

En utdanning som derimot ikke blir satt opp så ofte, er Kognitiv idrettspsykologi, så dersom du er interessert i dette temaet før du snarest sjekke ut det kullet som settes opp i Oslo fra september. En annen mulighet for høsten er et kull med tverrfaglig videreutdanning i kognitiv atferdsterapi ved psykoselidelser i Bergen i september. På kalenderen for høsten vil du også finne et kull av Kognitiv miljøterapi. I denne omgang er dette en lukket gruppe med en videreutdanning skreddersydd for BUP Levanger. Ønsker din arbeidsplass det samme, kan du ta kontakt med oss på post@kognitiv.no.

Ettersom vi vet at det er veldig stor interesse for det, kan vi også nevne at det er satt opp et kull av utdanningen kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere i skolehelsetjenesten i Oslo fra april 2024.

HER kan du lese mer om utdanningene våre.

Kortere kurs i CT-PTSD

Dersom en hel videreutdanning føles litt uoverkommelig å forplikte seg til akkurat nå, kan vi nevne at det også settes opp et tredagers kurs med temaet kognitiv terapi for posttraumatisk stresslidelse: CT-PTSD i Oslo i november. Denne metoden er utviklet av Anke Ehlers, David Clark og medarbeidere, og fremheves i nasjonale retningslinjer. Forelesere på kurset vil være Torkil Berge og Jon Fauskanger Bjåstad, med en innledning av erfaringsformidler Nille Lauvås.

HER kan du lese mer om dette kurset

Veilederkonferansen og Inspirasjonskonferansen

Rosinen(e) i pølsa denne høsten når det gjelder faglig påfyll og muligheter for sosialt samvær, hygge og erfaringsutveksling, er selvfølgelig Veilederkonferansen 2023 og Inspirasjonskonferansen 2023. Her byr vi som alltid på et rikholdig program med norske og internasjonale foredragsholdere.

HER kan du lese mer om Veilederkonferansen 2023, påmeldingsfrist 4. oktober.

HER kan du lese mer om Inspirasjonskonferansen 2023, påmeldingsfrist 15. september.

Kongens fortjenestemedalje til Asle Hoffart

I psykisk helsevern jobber det mange skjulte helter som dag etter dag står på for sine pasienter og sitt fagfelt, uten nødvendigvis å få den æren de så fortjener. Nylig fikk psykolog Asle Hoffart, svært velfortjent, Kongens fortjenestemedalje for sin innsats gjennom mange år på Modum Bad. Vi gratulerer!

NFKT var blant organisasjonene som i sin tid nominerte psykolog Asle Hoffart til Kongens fortjenestemedalje, så vi var muligens litt mindre overrasket enn hovedpersonen selv da nyheten om tildelingen sprakk. – Jeg trodde jeg skulle på et møte med lederen min for å evaluere avslutningsseminaret for meg i fjor, forteller Hoffart som riktignok syntes det var litt pussig at kona hans var invitert med i møtet. Da han ankom kontoret og forskningsleder Kari Anne Vrabel stilte i bunad og Sverre Urnes Johnson i dress og de serverte champagne og blomster, ble det åpenbart at det ikke var et helt vanlig møte han var invitert på. – Jeg så det ikke komme i det hele tatt. Jeg vil faktisk si det var et positivt traume der jeg har hatt flashbacks i etterkant, ler han.

Utsetter pensjonisttilværelsen

I disse dager fyller Asle Hoffart 71 år, og han hadde aldeles ikke trengt å stille opp på møter av noe slag, men pensjonisttilværelsen ligger ikke for ham. – Jeg er 20 prosent ansatt på Modum Bad, som har vært min arbeidsplass i nesten 40 år, forklarer han. – Videre er jeg 20 prosent ansatt som faglig ansvarlig i et firma som utvikler behandling ved hjelp av VR-teknologi, i tillegg til at jeg i stor grad fortsatt fordyper meg i fag og skriving.

Ikke best i rampelyset

I starten av juni var riktignok skriving av akademiske artikler byttet ut med å forfatte takketale for utdelingen som foregikk 13. juni, da Statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland sto for den høytidelige overrekkelsen. Når han forteller om takketalen blir det tydelig at det ikke faller Hoffart helt naturlig å stå i midten og sole seg i glansen. – Jeg begynte talen min med å definere hva det i det hele tatt vil si å takke, humrer han. – Og så er jeg veldig takknemlig for alle de pasientene jeg har fått lov til å være med å hjelpe, og for at jeg har fått være en del av et stort og kompetent fagmiljø. Og nei, jeg er ikke så glad i å få oppmerksomhet av denne typen, jeg trives best med å jobbe i fred og ro, men samtidig er jeg veldig glad og stolt over utnevnelsen. I tillegg setter jeg stor pris på at fagfeltet vi jobber med får oppmerksomhet. Det betyr at vi kan hjelpe enda flere.

Fokus på angst

Hoffart har vært tro mot sitt fagfelt gjennom hele sin lange og rikholdige karriere. – Jeg startet med et kort arbeidsopphold på en poliklinikk på Ringerike. Der kom jeg tilfeldigvis borti det å jobbe med pasienter med angstlidelser. Det tiltrakk meg veldig. Det var så konkret, jeg kunne hjelpe dem med konkrete tiltak. Denne interessen tok han siden med seg til Modum Bad da han startet der i 1984. – Jeg fikk være med å opprette en angstgruppe der fra start og siden har jeg fulgt den avdelingen som vi har kunnet utvikle videre opp gjennom de 38 årene jeg har jobbet ved Modum Bad.

Finner roen på Modum Bad

Modum Bad har vært og er fortsatt, Hoffart sitt sted. – Jeg er født og oppvokst i kommunen, og så synes jeg det har blitt en veldig fin spesialinstitusjon der pasienter får ro til å fordype seg i behandlingen. Pasientene er gjerne på institusjonen i et par måneder, og det trengs, ifølge Hoffart. – Ofte kommer de hit, tungt medisinert for angst. Vi ønsker å få dem av medisiner og over på behandling for å komme nær problemene. Det kan være tøffe tak, så det sier seg selv at det er en fordel at de kan være innlagt her og at de ikke for eksempel skal hente barn i barnehagen etter endt behandlingsdag. I tillegg er det for noen generelt bra å komme bort fra sitt vante miljø når de for eksempel skal jobbe seg gjennom posttraumatiske symptomer. Samtidig er vi opptatt av at de skal fungere også etter at de er ferdige med sitt opphold her, så permisjoner og det å jobbe med at de skal fungere i hjemmemiljøet er også viktig, understreker han.

Trives med konkrete modeller

Asle Hoffart er psykolog, forsker og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo. I løpet av sin lange karriere har han sett store endringer i fagfeltet. – Som student og ung psykolog var jeg opptatt av psykodynamisk terapi, i hvert fall i teorien. Jeg synes det virket humant. Men da jeg kom ut i praksis innså jeg at det ikke nødvendigvis fungerte så bra. Jeg ble opptatt av å finne mer håndgripelige metoder når jeg for eksempel skulle jobbe med pasienter med søvnmangel og panikkanfall. Det var da jeg begynte å jobbe med kognitiv terapi med blant annet Egil Martinsen og miljøet i Oxford. Jeg fikk sansen for disse modellene som var mer presise og som fokuserte på hva som var drivkraften i pasientens angst.

Henter kunnskap fra flere felter

Nå er det kognitiv terapi som er Hoffarts automatikk, men han er opptatt av å også finne kunnskap og erfaring fra andre retninger. – Jeg har blant annet jobbet med skjematerapi, og jeg skulle også gjerne fordypet meg mer i metakognitiv terapi. Foreløpig er det imidlertid kognitiv terapi som tar hovedsetet i praksis for min del. Nettopp derfor er jeg veldig glad for å jobbe på Modum Bad med blant annet Sverre Urnes Johnson som jobber på tilsvarende måte med nettopp metakognitiv terapi. Jeg liker i det hele tatt tanken om å ta utgangspunkt i individet som trenger hjelp, og så ta i bruk de modellene som passer best for den enkelte pasient og situasjon.

Imponerende innsats

Den 13. juni mottok altså Asle Hoffart Kongens fortjenestemedalje. Den høythengende utmerkelsen ble gitt på bakgrunn av hans omfattende og langvarige innsats for mennesker med psykiske lidelser, og selvfølgelig hans mangeårige innsats for Modum Bad. Selv om han i fjor i teorien gikk over i pensjonistenes rekker, lar han det i aller høyeste grad bli med teorien i denne sammenheng. – Jeg har ingen planer om å trappe ned. Forskjellen er at nå kan jeg jobbe med akkurat det jeg vil. Det har jeg tenkt å holde på med til det stopper av seg selv, sier han, og det satser vi alle på at blir mange år til.

Gratulerer så mye med en høythengende og høyst fortjent medalje, Asle Hoffart.

Midnattssolkonferansen 2023 – vel gjennomført!

I tre dager i juni møttes kognitive behandlere fra barn og unge feltet i hele Norge til faglig påfyll og sosialt samvær på Midnattssolkonferansen 2023 i Tromsø. Det ble givende dager.

Midnattssolkonferansen 2023, Kognitiv atferdsterapi for barn og unge, som gikk av stabelen 8. og 9. juni på Campus Tromsø, med pre-konferanseprogram 7. juni, hadde fokus på bedre tilgang, tilrettelegging og effekt. Hovedarrangøren bak konferansen er RKBU Nord og Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. – Det er mangel på og stor etterspørsel etter denne typen arrangementer som retter seg spesielt mot barn og unge feltet, sa Kicki Martinsen som er Førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo og forsker i RBUP Øst og sør, i forkant av konferansen. Konferansens faglige utgangspunkt var Kognitiv atferdsterapi for barn og unge. Blant de over 160 deltakerne, hvorav et titalls som var med digitalt, var det likevel behandlere i ulike posisjoner og roller, med og uten utdanning i kognitiv atferdsterapi, understreker psykologspesialist i klinisk psykologi og Universitetslektor ved RKBU/UIT Norges arktiske universitet, Annelise Fredriksen. Martinsen og Fredriksen er to av ildsjelene bak konferansen som ble arrangert for første gang i 2016, men som på grunn av pandemien ble satt på videre hold frem til nå. Fremover er det et mål om å avholde konferansen hvert andre år.

Ambisiøst program

Konferansen bød på både norske og internasjonale eksperter fra både forskning og klinikk, behandling og skolebaserte tiltak. –  Det var også gode muligheter for å utvide det faglige nettverket og utveksle erfaringer, noe som jo også er en viktig side ved slike konferanser, understreker Fredriksen. Begge dagene hadde felles foredrag på formiddagen og et utvalg av parallelle sesjoner på ettermiddagen. På programmet fant vi kjente navn som David Clark, Paul Stallard, Jill Ehrenreich-May, Tore Aune, Tine K. Jensen, Jon Fauskanger Bjaastad og Jo Magne Ingul.

Fornøyde deltakere

Vi tok en prat med to av deltakerne på konferansen; Lena Karlson som jobber som helsesykepleier i skolehelsetjenesten i Bodø kommune, og Raluca Elvira Cojan som er psykolog ved Barneseksjon, psykisk helse, Oslo Universitetssykehus.

Cojan, som hadde tatt turen helt fra Oslo, synes konferansen var vel verdt reisen. – Det var en inspirerende konferanse med gode foredragsholdere som ga oss innsikt i oppdatert forskning. Veldig fint dessuten, å få knytte nyttige kontakter både nasjonalt og internasjonalt, samt å oppdatere seg på både praksis, forskning og politikk, mener hun.

Karlson nikker enig. – Ja, foredragsholderne holdt høy kvalitet og de var godt fremoverlent på forskningen. For oss som sitter som små brikker i kommunehelsetjenesten, en situasjon som jo kan være litt ensom, er det fint å se at det stadig jobbes med nye tilbud og muligheter for å hjelpe disse sårbare ungdommene våre på bedre og mer effektive måter, sier Karlson.

Viktig med fokus på barn og unge

Både Cojan og Karlson mener det er veldig viktig at det avholdes egne konferanser på barn- og ungefeltet. – Det er ikke det samme som å jobbe med voksne. Det er mange metoder og protokoller som ikke nødvendigvis er oppdatert og tilpasset de yngre. På samme måte er det veldig nyttig her å bli oppdatert på forskning som er gjort spesifikt med barn og unge som fokus. De to damene reiser hjem, hvert til sitt, med bagasjen full av inspirasjon, ny kunnskap og kontakter, og er svært fornøyd med årets konferanse. De er klare på at de kommer tilbake til neste konferanse som er planlagt om to år, men har også et helt klart tips til neste arrangement. – Politikerne burde absolutt stille opp og se hva vi jobber med på dette veldig viktige området med psykisk helse for barn og unge.

Inspirasjonskonferansen 2023 – Leo Wolmer

En av dem som vil dele sin kunnskap på Inspirasjonskonferansen 2023, er israelske Leo Wolmer. Han stiller blant annet spørsmålet: What doesn’t kill us makes us stronger: Is it true?

Så er det sant? – Det er i hvert fall et veldig viktig spørsmål som klinikere og forskere har diskutert i mange år, men et av problemene har vært at vi ikke har hatt gode data på dette feltet, forklarer Wolmer. Etter en studie som startet på 90-tallet, der Wolmer og flere rundt om i verden har hentet inn data i etterkant av store kriser og katastrofer, som krig, jordskjelv og så videre rundt om i verden, mener Wolmer at man nå kan gi et ganske klart svar på det spørsmålet. – Det finnes mange komplekse elementer knyttet til denne studien, men ja, vi kan gi et klart svar på spørsmålet, sier han. Svaret kommer vi tilbake til.

Workshop om å jobbe med atleter

Etter lunsj den 19. oktober, den første dagen av Inspirasjonskonferansen 2023, vil Wolmer ta opp helt andre temaer når han gir workshopen The intersection between CBT and psycho-dynamic skills in working with athletes. – Idrett har vært viktig i mitt liv, og jeg har jobbet mye med elite-idrettsutøvere fra hele verden. Dette er personer som er under et tungt og konstant press. I stor grad kan vi jobbe med dette innenfor kognitiv atferdsterapi, men for enkelte av spørsmålene disse idrettsutøverne sliter med, har vi nytte av å gå dypere ned ved hjelp av psykodynamisk metode. I workshopen vil han snakke om hvordan han konkret jobber med dette på daglig basis.

Fusjonerer behandlingsretninger

Det er i det hele tatt et fellestrekk gjennom Wolmers karriere, å hente inn inspirasjon fra ulike disipliner for å komme opp med nye og innovative behandlingsmetoder. – Jeg har et veldig bredt interessefelt og har jobbet med både idrettsutøvere, barn og familier, for å nevne noe. Det jeg ofte har sett i mine arbeider har vært at når vi fusjonerer ulike disipliner kan vi komme opp med nye og spennende resultater.

Psykisk helse til skolebarn

Et av disse spennende prosjektene vil Wolmer, sammen med kollega Daniel Hamiel, som også kommer til Inspirasjonskonferansen 2023, og Tore Aune, også snakke om i Drammen i august i år. Der er de en del av et utdanningsopplegg for ansatte som jobber på barn- og unge feltet i kommunehelsetjenesten. Temaet har sitt utspring i et prosjekt Wolmer jobbet med på starten av 90-tallet. – Etter det store jordskjelvet i Tyrkia forsøkte vi å hjelpe, men vi oppdaget fort at vi kom til kort når det gjaldt tilgangen på psykologer og terapeuter for alle de som var rammet av et stort traume. Da kom vi opp med det som den gang var veldig innovativt og uprøvd, nemlig å trene opp lærere og skolepersonell til å stå for mye av utøvelsen av den nødvendige terapien. Senere utviklet vi det videre til at disse pedagogene også sto for forebyggende terapeutiske aktiviteter, med mål om å bygge opp barnas psykologiske motstandskraft. Arbeidet har blitt bekreftet ved studier som har vist at barn og unge som har fått denne typen forebyggende helsehjelp, har stått stødigere når traumatiske situasjoner har oppstått.

Også i Norge trenger barna motstandskraft

Så kan man selvfølgelig stille seg spørsmålet: Har norske barn det samme behovet for denne forebyggende aktiviteten som barn som lever i mer utsatte deler av verden? – Vi jobber med å bygge motstandskraft i hverdagslige situasjoner som alle barn opplever. Det kan være tap, eksamenspress, sosialt press og sånne ting, men vi vet også at det for eksempel nå kommer stadig flere barn med traumer i bagasjen, som flyktninger fra Ukraina. Verden føles også som et mer utrygt sted for barn og unge i flere land i Europa i dagens situasjon med krigen så tett på. Har de denne psykologiske motstandskraften i bunn vil de også stå sterkere om de er så uheldige å bli utsatt for større typer traumer senere i livet. Også her i Drammen vil Wolmer få nytte av sin kunnskap om å blande ulike disipliner, her vil han ta i bruk både kognitiv atferdsterapi og Acceptance and Comittment Therapy (ACT).

What doesn’t kill us makes us stronger, does it?

Wolmer er altså engasjert på mange ulike felter, men for å komme tilbake til utgangspunktet, så er altså spørsmålet om hvorvidt det er sannhet i uttrykket What doesn’t kill us makes us stronger, sentralt i hans forskning. Og svaret? Det får du på Inspirasjonskonferansen 2023, på Gardermoen 19. – 20. oktober.

Her finner du mer informasjon og mulighet for påmelding.

Om Leo Wolmer:

Leo Wolmer, Ph.D, Associate Prof., Reichman University, Herzlyia, Israel. Prof. Wolmer is a children and adults clinical psychologist. He directed the research unit at the Cohen-Harris Resilience Center and at the National Urban Preparedness and Resilience Program implemented in 18 local authorities under the Ministry of Home Front Defense. He has published over 60 articles and chapters in professional literature, and has edited the book on post-trauma of children for the Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America. Prof. Wolmer is considered a pioneer in developing the paradigm in which educators are empowered to serve as clinical mediators to reduce mental illness following traumatic mass exposure. Together with Prof. Hamiel he applied this model to develop the coping ability and mental resilience of students from kindergarten to high school nationwide. Prof. Wolmer’s research deals with the development of personal resilience, the assessment of the defensive style of children and adolescents, the development of post-trauma and its consequences, as well as clinical skills at the individual, family and organizational level.

Første norske ACT-konferanse i boks!

Juni har vært en travel måned for NFKT. Vi har blant annet vært bidragsytere ved den første norske ACT-konferansen. Det ble et svært vellykket arrangement som i aller høyeste grad frister til gjentakelse.

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) har stadig flere tilhengere i Norge, så det var ikke en dag for tidlig at metoden fikk sin egen konferanse som ble avholdt på Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim 2. og 3. juni 2023. En av de som står bak og som har sittet i programkomiteen, er organisasjonspsykolog Erlend Rørvik. Han er også styreleder for norsk forening for kontekstuell atferdsvitenskap (NFKA), lokomotivet i det norske ACT miljøet. – ACT-miljøet i Norge er ganske ungt, men interessen er nå stor. Vi har derfor lenge ønsket oss en samlingsplass, et sted der vi kan treffes på tvers av profesjoner, arbeidssteder og geografi. Derfor var det veldig gøy å få denne konferansen på plass, sier Rørvik.

Faglig program og erfaringsutveksling

På plakaten hadde de både norske og britiske navn og en blanding av foredrag, workshops, paneldiskusjon og demonstrasjoner. – Vi hadde mange gode norske navn som blant annet Nina Lang, Jon Arne Løkke, Fredrik Andersen, Heidi Trydal og Asbjørn Ernø, for å nevne noen. I tillegg tok Richard Bennett og Dawn Johnson turen fra Storbritannia. Det ble også godt med muligheter til å snakke med både bidragsyterne og å dele erfaring og knytte kontakter mellom de drøyt 70 deltakerne. – Målet med konferansen var å bidra til faglig inspirasjon og fordypning, samt å gi en mulighet til nettopp å treffes og utveksle erfaringer og kunnskap, og det føler vi at vi klarte, sier en fornøyd Rørvik. Også middagen på kvelden ble en hyggelig affære, kan han dessuten legge til.

Tema: Prosessbasert terapi

Temaet for konferansen var prosessbasert terapi i ulike kontekster. – Vi snakker i denne sammenheng om prosesser på tre ulike nivåer, forklarer Rørvik. – Det ene er hva som skjer inni klienten under behandling, hvilke prosesser som blir satt i gang og hvilken atferd som oppstår som resultat av det. Det andre er prosessen i terapeuten eller hjelperen selv når man jobber med klienten. Akkurat det temaet fikk en helt egen workshop den andre dagen av konferansen. Det tredje prosessnivået vi snakker om her er hva som skjer i relasjonen mellom klient og terapeut, og det er også noe som ble tatt opp i løpet av konferansen.

Frister til gjentakelse

Med to givende og hyggelige dager og gode tilbakemeldinger fra fornøyde deltakere, ser Rørvik ingen grunn til å hvile på laurbærene. – Nå er vi inspirert til å følge opp dette som en tradisjon, og er klare til å gå i gang med planleggingen av en tilsvarende konferanse neste år, lover han.

NFKT er 29 år!

Neste år, i 2024, er det hele 30 år siden NFKT ble grunnlagt. Det må selvfølgelig feires. Og planleggingen, den starter nå.

I disse dager er vi riktignok kun i startgropa på planleggingen og jobber med å få på plass en komite som skal jobbe ut detaljene rundt det store jubileet. Det vi i hvert fall vet, er at vi ser for oss å feire jubileet gjennom hele året, med flere små og ett stort arrangement. – Vi ønsker å ha et større arrangement for å feire oss selv og medlemmene våre, forklarer administrativ leder i NFKT, Lene Finnerud. – Det er enda for tidlig å si noe om programmet, men vi tenker at det vil være et faglig program, og en «bursdagsgave» til medlemmene våre.

Medlemmene til NFKT er imidlertid spredt over det ganske land, og for mange er det en lang og kronglete vei å komme seg til et fysisk arrangement. – Ettersom vi ønsker å gjøre dette til en feiring for alle medlemmene, uansett hvor de måtte befinne seg og hvor stramt tidsskjema de har, planlegger vi også å ha flere mindre digitale arrangementer gjennom året, fortsetter Finnerud. – Vi ser nå på aktuelle foredragsholdere, og leter både i Norge og internasjonalt.

Gjennom de siste 30 årene har NFKT og deres medlemmer skapt mye informasjon, kunnskap, fagutvikling og sosiale opplevelser. Dette vil vi også ta tak i skriftlig format til glede for våre medlemmer.

Vi skal selvfølgelig holde dere oppdatert underveis, men dersom du har forslag til interessante temaer, foredragsholdere eller annet, må du gjerne ta kontakt på post@kognitiv.no

Helsesykepleierutdanningen evaluert

Nylig har NFKT utviklet en videreutdanning i kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, i samarbeid med LaH (Landsgruppen for helsesykepleiere). Nå er utdanningen godt innarbeidet i NFKT sine kurstilbud og vi har gjort den første store evalueringen av pilotkullet.

Pilotversjonen av Videreutdanning i kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, startet opp midt under pandemien, høsten 2020. Kullet, som var ferdige høsten 2021, besto av helsesykepleiere fra Færder, Sandefjord, Tønsberg og Oslo kommuner. Tilbakemeldingene underveis var gode, men nå har vi gjort en grundig evaluering for å sjekke utbyttet for deltakerne et drøyt år i etterkant.

Ønsket mer kunnskap

– Vi følte oss sikre på at utdanningen ville slå an, men var opptatt av å finne ut hvordan deltakerne bruker kunnskapen fortsatt etter et år, forteller Grethe Arnegård Cederkvist, klinisk spesialist i psykisk helse barn og unge og virksomhetsleder forebyggende helsetjenester, Færder Kommune. Hun sitter også i styret i NFKT og har vært styrets ildsjel for å få utdanningen opp å stå. At behovet har vært der er det ingen tvil om. De tre kullene som har vært satt opp siden pilotprosjektet har vært fulle på et blunk, og ventelisten er lang. – Vi har svært dyktige foredragsholdere og jobber nå med å finne måter å øke kapasiteten på uten å kompromisse på kvaliteten, forsikrer Cederkvist.

Stort behov

Hun har god forståelse for behovet som åpenbart finnes der ute. – Helsesykepleierne er dyktige folk som har det faglige grunnlaget for å jobbe med psykisk helse med barn og unge, men tidsfaktoren kan være en utfordring. Gode og sårt tiltrengte samtaler med barn og ungdommer kommer på toppen av alle andre oppgaver og da gjør det stor forskjell å ha et godt samtaleverktøy som sikrer struktur og kvalitet på helsehjelpen som gis.

Nyttig kompetanse

I evalueringen som ble sendt ut, ønsket de å se på hvorvidt og hvordan deltakerne på pilotkullet benyttet kunnskapen de hadde ervervet på utdanningen, samt å vurdere behov for eventuelle justeringer på utdanningen. – En ting som gleder oss å se er at en stor andel av de tidligere deltakerne peker på at de bruker kunnskapen fra utdanningen. Særlig nyttig oppleves verktøyet i møte med barn som strever med engstelse, sosial angst og lav selvfølelse, sier Cederkvist. Evalueringen er i det hele tatt lystig lesing for teamet bak utdanningen. – Et overveldende flertall har sagt seg enige eller svært enige i at utdanningen var nyttig og at de fikk de verktøyene de trengte, og de ville samtidig anbefale utdanningen videre. De sier også at verktøyene har gjort dem tryggere i rollen som helsesykepleier og i samarbeid med foreldre og nettverket rundt elevene.

Justeringer etter behov

Nå vil Cederkvist, sammen med teamet som er engasjert i utdanningen, bruke tilbakemeldingene til å se om det er eventuelle justeringer som skal gjøres til fremtidens kull av denne utdanningen. – Evalueringen viser også at det er stor interesse for årlige boostersamlinger, og det er noe vi jobber med å få på plass, sier Cederkvist.

Ønsker å utvide kapasiteten

For tiden er det tre kull av utdanningen gående, fordelt på Drammen og Oslo. Neste kull er satt opp med oppstart høsten 2024, men vi jobber med å få flere kull før den tid, så følg med. – Vi har hatt så mye pågang på utdanningen at ventelisten tidvis har blitt full, men vi anbefaler likevel de som ikke har fått plass på et kull, men som ønsker å ta Videreutdanning i kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, setter seg på ventelisten. Da får vi en bedre oversikt over hvor mye mer kapasitet vi trenger, og planlegge deretter. Det er i hvert fall veldig gøy at vi har klart å jobbe frem en utdanning som er så ettertraktet og som igjen gir muligheten til å hjelpe barn og unge som strever. Det er det viktigste av alt, slår hun fast.

Vi ruller ut Canvas!

Administrasjonen i NFKT har lenge ønsket en bedre måte å organisere kommunikasjonsflyten i og rundt utdanningene våre med mål om å lette hverdagen for kursledere og kandidater. Nå er Canvas signert og på det nærmeste klar til å lanseres.

Undervisningsleder i NFKT, Siv Iren Juklestad, har tidligere erfaring med Canvas og er glad for nå å få dette på plass i NFKT. – Canvas er en digital læringsplattform og informasjonskanal vi vil bruke til å kommunisere med både faglærer, kursleder og student, enten det er felles eller individuell informasjon. Det vil også være her kandidatene kan levere oppgaver og finne beskrivelser av arbeidskrav og oppgaver, frister for innlevering og meldinger fra faglærer, forklarer hun.

God oversikt

Med en slik oversiktlig og funksjonell læringsplattform får man samlet all informasjon og kommunikasjon. – Canvas har ulike temaer i venstre side av menyen. Med «Moduler» kan kursledere organisere innhold og flyten i studiet. Det er denne funksjonen som brukes til å organisere innhold i kurset, forklarer Juklestad. I «Oppgaver» legges alle arbeidskrav inkludert dato for innleveringer sånn at alle skal ha full oversikt over hva man har å forholde seg til. – Her kan man også opprette spørrekonkurranser, vurdere diskusjoner gjennom opplastede filer, tekst, bilder, nettadresser og andre ting, forteller Juklestad. – Oppgavesiden viser detaljer om hva forventes av deltakeren og hvilke for kriterier som vil ligge til grunn for vurderingen av kandidaten. Der det er aktuelt, vil deltakerne også her få tilbakemelding på arbeidskrav i Canvas. Allerede når deltakeren logger seg inn på Canvas ved oppstart av utdanningen, vil det ligge datoer for innlevering av noen arbeidskrav samt dato for eksamen dersom den allerede er satt. Disse datoene vil også komme opp på framsiden til Canvas for å gi full oversikt på tidsaksen i utdanningen. Når oppgavene er godkjent, vil deltakere få melding i Canvas. For kursleder er SpeedGrader et enkelt system for å gi tilbakemelding på arbeidskrav.

Enveis og toveis

Kommunikasjonen i Canvas vil være både enveis og toveis. – I «Kunngjøringer» kan undervisere kommunisere med deltakeren om læringsaktivitetene og publisere interessante emnerelaterte tema, men her er det ikke mulig for deltakeren å svare. I kontrast er «diskusjoner» et system for klassediskusjoner. Her kan deltakere bidra til diskusjonstema, gjerne gjennom egne faste grupper slik at gruppen kan ha sin egen diskusjonstråd med faglig relevans til kurset. – Diskusjonen trenger ikke nødvendigvis å gå i sanntid, men kan godt vare over tid.

En viktig funksjon i Canvas som i mange andre apper, er «Innboks». Innboksen er et meldingsverktøy som brukes til å kommunisere med et emne, en gruppe, en individuell student eller en gruppe studenter. Deltakere bruke innboksen til å kommunisere med andre i emnet sitt.

Under pandemien har NFKT lagt inn mye tid og kunnskap i å bruke Teams som en effektiv digital møteportal. Denne vil vi også bruke videre, men nå i samspill med Canvas. – Deltakeren vil få tilgang i Teams når de logger seg på Canvas.

Oppe og går fra august

Så hvordan går vi videre herfra? – Etter at Canvas er opprettet vil deltakeren få en e-post eller sms om pålogging. Canvas app kan også installeres på mobiltelefon i tillegg til PC, forklarer Juklestad som ser frem til å strømlinjeforme kommunikasjonen i utdanningene med denne nye muligheten. I løpet av juni vil de ansatte i administrasjonen få grundig opplæring i bruk av Canvas i juni. Kursledere vil få informasjon om Canvas i god tid før kursstart. De som starter på kurs i NFKT i august blir de første som skal ta i bruk læringsplattformen.

Inspirasjonskonferansen 2023 – Craig Steel

På dag to av Inspirasjonskonferansen 2023, nærmere bestemt fredag 20. oktober, kommer britiske Craig Steel. Han vil snakke om traumenes plass i psykosebehandlingen.

Craig Steel har gjennom klinisk arbeid og forskning, fokusert på utvikling og evaluering av psykologiske behandlinger for psykose. Han er spesielt interessert i å utvikle modeller som lar oss dykke ned i de psykotiske symptomene og forsøke å gi dem mening i form av å sette dem i sammenheng med traumatiske hendelser i livet til pasienten.

Traumer og psykose

– Det er stor forekomst av tidligere traumer i livet til mange psykosepasienter. Tradisjonelt har vi sett på disse som to separate ting, vi behandler den psykiske sykdommen psykose ved hjelp av legemidler, og så behandler vi traumene pasienten har vært utsatt for separat. Jeg har derimot vært interessert i å se om det faktisk er en sammenheng mellom traumet og psykosediagnosen, forteller Steel. I sin key-note på fredag formiddag vil han snakke mer om hvordan forskning på sammenhengen mellom psykosediagnoser og traumer har gitt oss mye ny innsikt, som igjen påvirker muligheten vi har for behandlingsformer. I workshopen han skal holde etter lunsj denne dagen, gir han en introduksjon i hvordan han jobber med traumer med psykosepasienter.

Gå i dialog med stemmen

Et konsept han bruker, er noe han kaller voice dialogue-tilnærmingen. – Når vi ser på hver enkelt av oss kan vi være enige om at vi egentlig ikke kan påstå at noen av oss har én personlighet, og at det er det. Vi har alle forskjellige sider og aspekter ved oss selv, flere ulike perspektiver i tankene og med det en indre dialog om enn på et ubevisst nivå. Pasienter med for eksempel en schizofreni-diagnose som hører stemmer, vil ofte ha en negativ dialog med denne indre stemmen. Også oppmuntret av helsevesenet som ofte vil si at de skal ignorere stemmen eller be den forsvinne. Vi tenker heller at det ikke nødvendigvis er sånn at disse stemmene har dårlige intensjoner, kanskje er det heller en del av deg, men at kommunikasjonen har blitt ødelagt. Istedenfor å ignorere stemmene ønsker vi heller å invitere til en respektfull dialog med stemmen. Resultatene varierer, det er Steel klar på, men ofte kan det komme gode ting ut av en slik samtale. – Ofte opplever vi at stemmen kan bli mer samarbeidsvillig, snillere. Og kanskje kan man oppdage at det stemmen sier ikke nødvendigvis er bokstavelig ment. Om stemmen for eksempel ber pasienten om å drepe seg selv, kan det kanskje vise seg ved nærmere undersøkelser at det ikke er en bokstavelig ordre, men at det er visse deler av pasientens personlighet den ikke liker.

Finnes ofte en link

I årevis har Steel engasjert seg i denne behandlingen av psykosepasienter, og han har en klar mening om hvorfor dette ble det han skulle fokusere på i sitt arbeid. – Vi vet at tidligere traumatiske hendelser og diagnoser som schizofreni er høyt linket, og vi kan ikke ignorere det. På avdelingen der jeg jobber, en kvinneavdeling for psykotiske pasienter, har for eksempel det store flertallet vært utsatt for seksuelle overgrep. Jeg ønsker at vi snakker om at psykose kan stamme fra traume heller enn å være en underliggende psykisk sykdom. Til forskjell fra PTSD der pasientene gjerne gjenopplever deler av sitt traume, kan vi ofte se en mindre direkte link mellom symptomer og traume hos psykosepasienter, men den er gjerne der om man ser nøye etter. For eksempel kan en av stemmene de hører være overgriperens stemme, selv om den snakker om ting som ikke har med overgrepet å gjøre.

Vil du høre Craig Steel snakke om dette og mer? Han er til stede på andre dag av Inspirasjonskonferansen 2023, fredag 20. oktober på Scandic Oslo Airport. Klokken 10.45 holder han sitt foredrag «Working with Trauma in Psychosis: How has research informed our practice», og etter lunsj holder han workshop 9 «Working with Trauma in Psychosis: An introduction»

Steel, Craig Craig’s clinical and research work has focussed on the development and evaluation of psychological treatments for psychosis. He has a particular interest in developing models than enable us to ‘make sense’ of psychotic symptoms within the context of the reaction to traumatic life events. Current research includes developing a ‘voice dialogue’ approach to working with distressing voice hearing experiences, working with a London refugee service to help evaluate trauma interventions and working with colleagues across Europe and the UK to evaluate an imagery-based intervention aimed at helping people diagnosed with bipolar disorder better regulate their mood. He is a member of the Scientific Committee of the British Association of Behavioural and Cognitive Psychotherapy and Associate Editor to the Journal Behavioural and Cognitive Psychotherapy. He is a Chartered Clinical Psychologist, a member of the Division of Clinical Psychology and a member of the Health and Care Professionals Council. He is also an accredited Cognitive Behavioural Therapist.

Veilederutdanning for barn og unge-feltet, pensumlitteratur på norsk

Det er mangel på gode veiledere på Kognitiv Atferdsterapi på barn og unge-feltet. Til høsten setter vi derfor i gang et nytt kull med veilederutdanning, nå med større del av pensum på norsk. Meld deg på, det er en stund til neste mulighet!

– Det er stort behov for gode veiledere når det gjelder behandling for barn og unge, både i etablerte tilbud i spesialhelsetjenesten, i nye og eksisterende tjenester og tilbud i førstelinjen, sier førsteamanuensis i klinisk psykologi, Psykologisk institutt ved UiO og forsker ved RBUP Øst og sør, Kristin Martinsen. Som tidligere er det hun som står for undervisningen på utdanningen, sammen med psykologspesialist og leder i NFKT, Annelise Fredriksen. Omtrent på samme tid som utdanningen starter, kommer de to også ut med en bok på norsk om nettopp veiledning i Kognitiv Atferdsterapi på barn og unge-feltet. Det vil si at utdanningen for første gang i hovedsak vil ha norsk pensumlitteratur.

Veiledning på veiledning

Utdanningen, som vil starte opp høsten 2023, består av syv to-dagers samlinger med fysisk oppmøte i løpet av 1,5-2 år. – Utgangspunktet vil være at samlingene avholdes i Oslo, men det har vært en tradisjon for at den siste samlingen samkjøres med veilederutdanningen for voksenfeltet i Oxford eller annet egnet sted, så det håper vi å få til denne gangen også, forklarer Martinsen. Utdanningen vil ha et variert innhold som går i dybden på veiledning på barn og unge-feltet. – Vi vil i hovedsak dele inn dagene i teori på første del av dagen og mer praktisk aktivitet som kasusformulering og veiledning på veiledning etter lunsj. Teorien vil spenne over temaer som blant annet kognitiv kasusformulering, hvordan bruke denne kasusformuleringen på veiledning, likheter og forskjell mellom terapi og veiledning, hvordan forvalte veiledermakten, hvordan gi gode tilbakemeldinger og individuell veiledning vs gruppe. Mellom samlingene vil kandidatene få oppgaver som bidrar til refleksjon rundt stoffet.

Et komplekst felt

Martinsen er ikke i tvil om at det er behov for gode veiledere som spesifikt jobber mot barn og unge-feltet. Det er ikke minst fordi dette er et komplekst tema. – Når det gjelder barn og unge skal vi ta hensyn til at klientene er i ulike aldre og faser, i tillegg til at behandleren også må forholde seg til foreldre, skole og andre i kretsen rundt barnet. Alt dette gjør det viktig med en egen utdanning for barn og unge-feltet.

Gode muligheter for oppdrag

En praktisk mulighet til å utføre veiledning mens man tar utdanningen er et krav til kandidatene som ønsker å søke seg til utdanningen. Det samme er to års grunnutdanning i KAT for barn og unge, samt klinisk erfaring. Kullene i utdanningen er relativt små, med rundt 15 deltakere. – Dette er for å få god tid til både undervisning, veiledning på veiledning og gode gruppesamtaler. Med mangel på veiledere for barn og unge-feltet over hele landet, er det gode muligheter til å få veiledningsoppdrag etter endt utdanning.

Sist denne utdanningen ble avholdt var i 2019/2020, og mest sannsynlig blir det noen år til neste mulighet. Går du med tanker om å videreutdanne deg som kognitiv veileder på barn og unge-feltet, bør du dermed kaste deg på muligheten nå. Første samling går av stabelen 4.-5. september. For mer informasjon og påmelding, se her.

Kognitivt fotavtrykk – Leif Ragnar Hjorth

Noen har satt tydeligere kognitive fotavtrykk etter seg enn de fleste. Én av dem er Leif Ragnar Hjorth. Han tvang seg selv til å tre inn i pensjonistenes rekker da han for tre år siden fylte 70, men det var en utfordring.

– Jeg utdannet meg som psykiater, men en periode lurte jeg på om jeg hadde gjort en feil, for jeg fikk aldri helt taket på den psykodynamiske terapien. Det hjalp sikkert ikke heller at jeg hadde en veileder som jeg syntes var helt håpløs, ler Leif Ragnar Hjorth. Han snakker med oss fra sitt idylliske småbruk i det spanske innlandet der han i disse dager steller med rosebusker og intet mindre enn 17 palmer i hagen. – Så var det min kliniske veileder som foreslo at jeg dro på et seminar om kognitiv terapi i Oxford i 1988. Jeg ble bergtatt.

På rollespill med Aaron Beck

På den tiden manglet det et miljø rundt den kognitive metoden i Norge, så løsningen for å lære mer ble å være med på det som var mulig av konferanser og foredrag utenlands. Det var i den sammenhengen han også fikk en opplevelse han omtaler som en milepæl. – Jeg var på en konferanse der selveste Aaron Beck holdt et foredrag. Da han ba om deltakere fra publikum til et rollespill på scenen, meldte jeg meg veldig frivillig. Det var en fantastisk mulighet til å se og lære av den beste der og da.

Var med fra start

Hjorth var ikke den eneste nordmannen som hadde begynt å snuse på kognitiv terapi. Over årene ble de flere og flere som møttes på konferanser rundt om i verden, som for eksempel Tore Stiles og Asle Hoffart. De begynte å snakke om at det burde vært et miljø rundt kognitiv terapi også i Norge. – Selv var jeg nokså opptatt på den tiden, og jeg er dessuten ikke så glad i styre og stell, men over et glass vin i Italia ble vi enige om at vi måtte starte en forening for kognitiv terapi, smiler Hjorth. Selv mener han at han var med fra sidelinjen, men da undervurderer han nok sin egen rolle rundt oppstarten av NFKT på begynnelsen av 90-tallet en smule. – Ja, jeg var med og utviklet opplegget til den første utdanningen som gikk av stabelen i 1996, medgir han. Dessuten var han involvert i oppstarten av veilederordningen og i den spede begynnelsen av tidsskriftet i foreningen. Han ler når han tenker tilbake på det. – Jeg satt hjemme ved kjøkkenbordet og skrev på maskin om kurs, konferanser og annen praktisk informasjon, og så kopierte vi det opp og sendte ut.

En kognitiv pioner

Det kognitive miljøet i Norge står i det hele tatt i stor takknemlighetsgjeld til Hjorth, og da ikke minst for jobben han gjorde for å få kognitiv terapi inn i varmen hos legeforeningen. – Jeg er egentlig ganske sjenert og tilbakeholden, så det var nok ikke helt logisk at det var jeg som ble utsendingen som skulle presentere kognitiv terapi i det psykodynamiske miljøet, ler han. – Jeg kom inn i Legeforeningens psykoterapiutvalg i år 2000. Da jeg først skulle legge frem mine tanker om kognitiv terapi satt min gamle veileder som gjorde at jeg var nær ved å gi opp hele psykiateryrket på første rad. Da føltes det godt å få anerkjennelse for min fremlegging i etterkant. Etter denne innsatsen ble det åpnet for at kognitiv terapi kunne være et valgfritt fag på spesialiseringen i psykiatri. I årene som har fulgt har det gledet Hjorth å se at metoden får en stadig sterkere plass.

Se helheten hos pasienten

Hjorth jobbet på Fredrikstad sykehus frem til 2005, et par år etter at han så smått hadde startet opp sin egen praksis i form av Senter for Kognitiv Terapi, og som etter hvert tok over hele arbeidsdagen hans. – Jeg har jobbet med alle typer lidelser og problemstillinger, men det jeg fordypet meg aller mest i var selvskading og pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. På sykehuset jobbet jeg på en akuttavdeling, men i de tider fikk man ha pasientene i 3 uker. Det var utmerket tid til jobbe med KT. Jeg hadde blant annet et tre ukers program med Kognitiv terapi i individuelle samtaler og i gruppe, sammen med kreativ terapi og Fysioterapi; kroppsbevissthet. Dette fungerte godt, spesielt for de pasientene som hadde vanskelig for å ordlegge seg. Det er så viktig at vi ser helheten i disse pasientene. Det nytter ikke å sette et plaster på en pasient som har skadet seg selv, mens man formaner dem om å ikke gjøre det igjen. Eller å fortelle en pasient med alvorlig anoreksi at de må ta seg sammen og spise den gode maten som moren deres har brukt lang tid på å lage. Følelser som sult og smerte er dominerende følelser som dermed egner seg godt til å trenge bort tanker og følelser man ikke ønsker å ta innover seg. Derfor må vi, i samarbeid med pasienten, utforske hva det er som gjør at man skader seg selv eller lar være å spise. Vi må jobbe med både det mentale og det fysiologiske hos disse pasientene.

Aktiv pensjonist

Da Hjorth for tre år siden passerte 70, kom han frem til at han skulle pensjonere seg selv. Med småbruk i Spania og en lidenskap for hunder, han er blant annet sertifisert hundedommer, hadde han sett for seg at det skulle bli en travel tid. Så kom pandemien. – Det var ganske tungt, ja. Jeg som alltid har rådet andre kommende pensjonister til å ha en plan, noe å gjøre når de går av med pensjon, hadde plutselig lite å fylle dagene med. Da ble det mange turer på hundene. Siden den tid har pandemien heldigvis roet seg. Nå tilbringer han vinteren i det spanske innlandet, langt fra turistmasser og discomusikk, og sommeren hjemme i Fredrikstad. Og hundene, de er med.

Fagutviklingsfondet – Støtte til gode prosjekter

Gjennom Fagutviklingsfondet har NFKT siden 2013 delt ut over en million kroner til prosjekter igangsatt av medlemmene våre, til glede for øvrige medlemmer og pasienter. Nå åpner vi for ny søknadsrunde.

– Dette er en veldig fin måte å gi tilbake til medlemmer som har gode faglige initiativ, sier psykologspesialist Jon Fauskanger Bjåstad, nestleder i styret i NFKT og juryleder i Fagutviklingsfondet. Sammen med ytterligere tre jurymedlemmer diskuterer de innkomne søknader og kommer frem til hvilke kandidater som er verdige mottakere av støtte på inntil 40.000 kroner for sitt prosjekt. – Vi er opptatt av at faget vårt skal utvikle seg videre, og at kunnskapen skal spres ut og til syvende og sist komme pasienter til gode. Det er ikke noe krav at det skal være et forskningsprosjekt, understreker han. – Det er snakk om fagutvikling og gjennom det prosjekter som skal ha som mål å formidle en slik fagutvikling videre til andre. Dette være seg gjennom for eksempel artikler, bøker, kurs, film eller på nett der vi også gjerne tilgjengeliggjør materialet på kognitiv.no.

Blant andre prosjekter det kan gis støtte til finnes utvikling av materiell til bruk i terapi, veiledet selvhjelp, undervisning eller annen relevant virksomhet. Det samme gjelder pilotering av forskning. Juryen ser etter om prosjektet er mulig å gjennomføre, om det er relevant og har verdi for andre, enten disse er medlemmer, pasienter, fagfolk eller allmennheten. Ved bokprosjekter må kontakt med forlag dokumenteres. – Jeg håper å se mange gode prosjekter i søknadsbunken i år, sier Bjåstad og oppfordrer alle som går rundt med et fagutviklingsprosjekt i magen til å sette i gang planleggingsprosessen.

Blant tidligere prosjekter som har mottatt støtte, finner vi prosjekter i mange ulike kategorier. Noen av dem kan du lese om her:

Fagutviklingsfondet – ACT Gruppeterapi https://www.kognitiv.no/fagutviklingsfondet-act-gruppeterapi/

Fagutviklingsfondet – Stå Opp søvnbehandling https://www.kognitiv.no/fagutviklingsfondet-sta-opp-sovnbehandling/

Fagutviklingsfondet – Psykosebehandling i virtuell virkelighet https://www.kognitiv.no/fagutviklingsfondet-psykosebehandling-i-virtuell-virkelighet/

Fagutviklingsfondet – deprimert ungdom https://www.kognitiv.no/fagutviklingsfondet-deprimerte-ungdom/

Fagutviklingsfondet – Bounce back https://www.kognitiv.no/fagutviklingsfondet-bounce-back/

For å søke på midler fra Fagutviklingsfondet, kan du som medlem i NFKT sende en søknad som skal inneholde følgende:

• Hvem som søker (NFKT-medlem) med opplysninger om arbeidssted og eventuelle relevante tidligere faglige bidrag (artikler, bøker eller andre faglige aktiviteter)
• En beskrivelse av prosjektets faglige innhold
• Redegjørelse for det faglige innholdets tilknytning til en kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming til behandling eller veiledet selvhjelp
• Redegjørelse for relevans for andre.
• Plan for gjennomføring (praktiske rammer og antatt tidsbruk). Ønsket beløp og redegjørelse for hvordan dette tenkes benyttet

Styret vil kreve rapport om resultatet av prosjektet og hvordan midlene er blitt benyttet. Søknad sendes i form av en prosjektbeskrivelse lagt inn i søknadsmal med budsjett (maks 3 sider) til NFKT v/ administrativ leder Lene Finnerud lene@kognitiv.no innen 1. oktober 2023. Her kan du finne søknadsmal og lese mer om kriterier og søknad.

Inspirasjonskonferansen 2023 – Compassion Focused Therapy

Nedtellingen til årets store kognitive hendelse – Inspirasjonskonferansen 2023 – er i gang. En av dem som kommer er britiske Deborah Lee som skal snakke om Compassion Focused Therapy.

Konferansens andre dag, 20. oktober, sparkes nemlig i gang med et foredrag av nettopp Deborah Lee med tittelen «Compassion Focused Therapy for those who have been hurt and harmed by others: Using compassion focused therapy to help change the emotional context of traumatised lives.» Senere samme dag, holder hun en workshop om «The Compassionate Mind Approach to Recovering from Complex PTSD». Du kan lese mer om Deborah Lee nederst i saken.

Omsorg som utgangspunkt

Compassion. Ordet kan oversettes til norsk som medfølelse, omsorg. Men «compassion» rommer liksom mer, har en ekstra dimensjon, i forhold til de norske ordene vi prøver å matche det med. I utgangspunktet kan man jo si at det er en selvfølge at medfølelse og omsorg ligger i bunn av enhver form for terapi, men Dr. Lee har gått i bresjen for å bruke dette aspektet som et grunnleggende utgangspunkt i arbeidet med pasienter. – Det vi snakker om er å hjelpe pasientene til å få motivasjon til å ha omsorg for seg selv, sier hun. Det kan virke som en selvfølge at alle og enhver er motivert til akkurat det, men det vet vi jo at ikke stemmer. – Ut fra det perspektivet gir det ingen mening å bli i et voldelig forhold, eller andre situasjoner som åpenbart er ikke er bra for en. Men så er det denne stemmen som sier at du ikke er verdig. At du er dum, ikke elskbar, ikke fortjener bedre. All denne selvkritikken og skammen som forhindrer en i å ta grep man trenger i retning av bedre mental helse.

Omsorg for seg selv

Mangel på omsorg og medfølelse gjennom for eksempel oppveksten, kan ofte henge sammen med overgrep og omsorgssvikt. Men også i tilfeller der man lever i tilsynelatende gode og sunne omgivelser, med gode materielle vilkår og uten denne typen fysiske overgrep, kan mangelen på «compassion» sette dype spor. – Hvordan skal man vite hva det vil si å ha medfølelse for seg selv, hvis man aldri har opplevd å få det fra andre? Det er et retorisk spørsmål hun stiller, men absolutt på sin plass. – Det er jo ikke sånn at disse menneskene er ute av stand til å vise omsorg. Problemet er når de selv skal være på mottakerenden. Da må vi kanskje lære dem å være i den situasjonen, ved å bruke «bilder» som hvordan de selv tar vare på venner eller kjæledyr, for eksempel. Hvorfor skulle de behandle seg selv dårligere?

Veteraner med PTSD

Når det gjelder Compassion Focused Therapy, er det spesielt én gruppe Dr. Lee har jobbet mye med, nemlig veteraner med PTSD. – Det vi ser er at når det gjelder den gruppen veteraner som får behov for hjelp med PTSD, viser det seg at det er en overvekt av personer med oppvekst og bakgrunn der de har opplevd lite omsorg og medfølelse. Det sier noe om hvor viktig denne basen er med tanke på å utvikle psykisk motstandsdyktighet når man senere opplever traumatiske situasjoner som i krigshandlinger og annet.

På Inspirasjonskonferansen 2023

Inspirasjonskonferansen 2023 på Gardermoen 19. og 20. oktober, blir ikke første gang Deborah Lee har vært i Norge for å snakke om Compassion Focused Therapy. I sitt foredrag vil hun snakke om Compassion Focused Therapy og viktigheten av relasjoner. – Relasjoner både til terapeuten og til alle andre er viktige for mennesker overalt, men den aller viktigste relasjonen er den vi har med oss selv, påpeker hun. – Hvis vi ikke har «compassion» for oss selv, og tror på følelsen av at vi er verdige den omsorgen og medfølelsen vi som terapeuter ber pasienten om å gi seg selv, blir det vanskelig å nå gjennom med hvilken som helst type terapi. Følelser er sannhet, slår hun fast. – En pasient kan si «ja» og «det forstår jeg» til terapeuten, men hvis vedkommende ikke føler at det er sant, vil det aldri bli sant. Dette er noe av det hun vil snakke om i sitt foredrag. I workshopen vil hun jobbe med praktiske teknikker og metoder for å hjelpe pasientene med utgangspunkt i veteraner med kompleks PTSD.

Her kan du lese mer om Inspirasjonskonferansen 2023 og melde deg på. 

Deborah Lee

Dr Deborah Lee is a Consultant Clinical Psychologist, Head of Berkshire Traumatic Stress Service and OPCOURAGE Integrated Services for Veteran Mental Health for the South East of England. She has pioneered the development of compassion focused therapy for trauma and PTSD and authored the best selling self help book, The Compassionate-Mind Guide to Recovering from Trauma and PTSD: Using Compassion-Focused Therapy to Overcome Flashbacks Shame, Guilt, and Fear (2013). New Harbinger, New York. Dr Lee has worked in the field of trauma for 30 years and collaborated with Professor Paul Gilbert for 25 years to develop de-shaming and effective treatment for the consequences of interpersonal, shame based trauma and, Complex PTSD. She has pioneered compassionate resilience as part of phased based treatment approaches for complex PTSD and has widely contributed to the dissemination of her clinical knowledge through writing, and delivering over 250 clinical workshops, keynote addresses, podcasts, in North & South America, Europe, Japan and Australia.

ACT-konferansen 2023 – kommer du?

Interessen for Acceptance and Commitment Therapy (ACT) er stor i Norge. Derfor er det på høy tid at ACT nå får sin egen konferanse som avholdes på Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim 2. og 3. juni 2023.

En av de som står bak og sitter i programkomiteen, er organisasjonspsykolog Erlend Rørvik. Han er også styreleder for norsk forening for kontekstuell atferdsvitenskap (NFKA), lokomotivet i det norske ACT miljøet. – ACT-miljøet i Norge er ganske ungt, men interessen er nå stor. Vi har derfor lenge ønsket oss en samlingsplass, et sted der vi kan treffes på tvers av profesjoner, arbeidssteder og geografi. Det får vi i denne konferansen som vi nå arrangerer for første gang, så det gleder vi oss veldig til, ivrer Rørvik.

Rikholdig program

Målet med konferansen er å bidra til faglig inspirasjon og fordypning, samt å gi en mulighet til nettopp å treffes og utveksle erfaringer og kunnskap. Akkurat det er da også utgangspunktet for det fyldige programmet for konferansen. – Vi har fått med oss mange gode norske navn som blant annet Nina Lang, Jon Arne Løkke, Fredrik Andersen, Heidi Trydal og Asbjørn Ernø, for å nevne noen. I tillegg tar Richard Bennett og Dawn Johnson turen fra Storbritannia. Programmet blir en blanding av foredrag, workshops og demonstrasjoner. Det vil dessuten bli en «stand-café» der deltakerne får mulighet til å gå nærmere inn i samtaler med de ulike bidragsyterne. Et annet viktig punkt på programmet på konferanser som dette, er selvfølgelig middag og sosialt arrangement på kvelden. – Ja, det er faktisk veldig viktig at man får muligheten til å prate og bli kjent med andre deltakere, ha det litt hyggelig sammen etter en intens dag med mye informasjon.

Prosessbasert terapi

Og informasjon skal det bli. Temaet for konferansen er prosessbasert terapi i ulike kontekster. – Vi snakker i denne sammenheng om prosesser på tre ulike nivåer, forklarer Rørvik. – Det ene er hva som skjer inni klienten under behandling, hvilke prosesser som blir satt i gang og hvilken atferd som oppstår som resultat av det. Det andre er prosessen i terapeuten eller hjelperen selv når man jobber med klienten. Akkurat det temaet har fått en helt egen workshop den andre dagen av konferansen. Det tredje prosessnivået vi snakker om her er hva som skjer i relasjonen mellom klient og terapeut, og det er også noe vi vil se nærmere på i løpet av konferansen.

Den digitale revolusjonen i helsevesenet

Da pandemien slo til måtte utdanningsinstitusjoner over hele verden gå i tenkeboksen. Hvordan levere utdanning og terapi når forsamlinger og fysiske møteplasser var utelukket? Digitale verktøy ble løsningen. Lærdommene fra pandemien har gitt oss nye muligheter også i etterkant.

For ganske nøyaktig tre år siden satt vi der, i NFKT som på de fleste andre utdanningsinstitusjoner, med hodene i bløt. Hva gjør vi de neste ukene inntil pandemien har rast fra seg? Lite visste vi da at det vi sto i var starten på en digital revolusjon, en vi ville ta med oss også etter at pandemien var over etter noen år, ikke uker. For NFKT falt valget på den tiden på å ta situasjonen på alvor og gjøre oss klare for en langvarig unntakstilstand. Undervisningslederen la ned mye tid og krefter i å legge opp til at det digitale alternativet skulle gi en fullverdig undervisningsmulighet.

Kommet for å bli

Marit Mørch Jacobsen, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og ansatt i NAPHA og NFKT, er en av de som i dag er sterkt involvert i digitale verktøy til bruk i både undervisning og terapi. Hun er ansvarlig for veiledningsordningen for RPH, holder fordypningskurs i Terapi på nett, og underviser i foreningens digitale utgave av Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 1. Hun ser den digitale utviklingen fra mange vinkler. – Det er ingen tvil om at disse verktøyene har kommet for å bli, mener hun. – Når det gjelder utdanning og veiledning har det åpnet for en helt annen mulighet for store deler av befolkningen. Vi ser at digital undervisning tiltrekker seg flere fra distriktene, folk som har lang og kronglete reisevei for å komme til undervisningslokalene. En ting er at reisen blir dyrere og mer tidkrevende for mange, men på småsteder kan det også være en større konsekvens av at ansatte reiser bort, ettersom de kan være eneste tilgjengelig person for å yte ulike helsetjenester. Da blir det enda viktigere å være tidseffektiv i forbindelse med utdanning og veiledning. Å kutte ned på krav om reise og fysisk tilstedeværelse åpner dermed for muligheten for utdanning og veiledning for mange som tidligere har sett det som utfordrende å gjennomføre.

Digitalt komfortable

Mørch Jacobsen mener også at årene som har gått har gjort oss langt mer digitalt komfortable. – Ja, ler hun. – For tre år siden var det langt vanskeligere å få i gang en samtale, involvere deltakerne. Det ble fort stille i oppstarten og få som rakk opp hånden. Nå er de fleste langt mer komfortable med å ta ordet, delta i gruppesamtaler og så videre. Det blir rett og slett en mer naturlig samtale.

Lettere tilgjengelig

Når det gjelder klinisk arbeid ser imidlertid Mørch Jacobsen langt større forskjell på den digitale kompetansen hos terapeuter. – Det er stor forskjell på hva som tilbys av digital opplæring og hvilke digitale verktøy ulike helsetilbud har tilgang på. Det vil igjen kunne påvirke kvaliteten og tilgjengeligheten for helsehjelpen til befolkningen. Også her ser vi imidlertid også store potensielle fordeler, spesielt i distriktene, med tanke på reell tilgjengelighet til helsetjenestene for befolkningen. Men også i byene, der reisetiden på dagtid kan være lengre enn hva avstanden skulle tilsi, kan tilbud til digital terapi gjøre det lettere tilgjengelig for pasientene.

Effektivitet og omsorg

Det er ingen tvil om at digitale verktøy kan og vil ha mye å si i fremtidens helsevesen i en verden der det blir stadig større kamp om ressursene. Å jobbe smartere er og vil være en gjennomgangsmelodi. – Det er klart at det å utnytte muligheten som ligger her vil kreve gode verktøy og god opplæring, men det er absolutt et stort potensial. Allerede ser vi flere studier som viser at digitale samtaler og verktøy som veiledet selvhjelp, kan ha like gode resultater som den tradisjonelle ansikt til ansikt samtalen. Når det er sagt er også Mørch Jacobsen opptatt av at disse mulighetene utnyttes med varsomhet. – Vi må være forsiktige så vi ikke lar pendelen svinge for langt den veien. Ja, det er god effektivitet i å bruke digitale muligheter, men det er ikke for alle. Vi må passe på at vi ikke lar effektiviteten gå utover kvaliteten. Digitale verktøy er et supplement til den tradisjonelle behandlingen, den kan ikke ta over helt ukritisk, understreker hun.

Fortsatt rom for forbedring

Den utviklingen vi har sett de siste tre årene når det gjelder bruken av digitale verktøy i både undervisning, veiledning og klinisk arbeid, har vært smått utrolig, men Mørch Jacobsen mener at vi er langt fra i mål enda. – Nei, en ting er selvfølgelig kompetansen, og det at vi blir bedre og bedre i stand til å benytte oss av mulighetene som ligger der. Det andre er at det absolutt er rom for forbedring fortsatt. Ikke minst er det nå behov for at lovverk og nasjonale standarder for elementer som kurs og gruppeterapi på nett, oppdateres til å følge den reelle situasjonen. For, som hun ikke kan understreke nok, kvaliteten må opprettholdes, også på de nye plattformene.