En biopsykososial forståelse av utmattelse, samling 1

Samling 1: Informasjon om opplegget og om hvordan utmattelse kan forstås

Presenter deg selv, og del ut dagsorden og oppsummeringsark for samling 1. Be deltakerne presentere seg selv med navn. Si at dere kommer tilbake til deltakernes situasjon når dere skal ta for dere hvordan man kan forstå utmattelse. Gå så over til å gi informasjon om opplegget.

Informasjonen du gir kursdeltakerne i denne samlingen er samlet i punktene nedenfor. Til noen av punktene følger en tekst med innrykk, som forslag til hva du kan si. Det er nødvendig med individuell tilpasning der du bruker de ordene som passer for deg og dialogen du har med deltakerne. Du kan som ledd i presentasjonen hente eksempler fra Hvordan utmattelse kan forstås, samt fra kapittel 1, 3 og 7 i Energityvene (Berge, Dehli & Fjerstad, 2016).

En kognitiv tilnærming

Si at kognitiv terapi både er en terapiform og en selvhjelpsmetode der målet er å mestre utfordringer i livet, både ved stressplager, somatisk sykdom med smerter og vedvarende utmattelse, og psykiske lidelser. Metoden er også brukt innenfor idrettspsykologi og lederutvikling for å styrke prestasjonsevne. Beskriv at det vil kreve en innsats med hjemmeoppgaver mellom hver samling og lesing av materiell med konkrete råd om hvordan man kan gå frem. Si at du er klar over at det vil være krevende, samtidig som tid og krefter investert i å gjøre hjemmeoppgavene, vil styrke utbyttet.

Kurset er rettet inn mot to forhold: For det første konstruktiv tilrettelegging av hverdagens gjøremål, med kloke aktiviteter som gir deg økt kontroll over dagen din. For det andre påvirkning av de psykologiske faktorene, eller de mentale energityvene. Dersom du ikke har mange av dem, er poenget er å styrke seg mentalt slik at du forebygger at du i det hele tatt får noen.

Hva er hensikten?

Hensikten er å lære verktøy som kursdeltakerne kan bruke i hverdagen. Det betyr at dere på samlingene vil prioritere selve verktøyene mer enn en detaljert gjennomgang av problemene deltakerne har i sin hverdag. Disse problemene vil selvsagt bli tematisert, men da med vekt på diskusjon av hvordan personen best kan anvende verktøyene i de vanskelige situasjonene. Få her frem holdningen du ønsker at deltakerne skal ta med seg, nemlig å møte seg selv med en konstruktiv og hjelpsom holdning når man har det vanskelig.

Gå kort igjennom temaer for de videre samlingene, og gi deltakerne oversikten over kurssamlingene. Orienter om at hver samling vil ha en klar struktur og dagsorden, og at ditt ansvar er å passe tiden og se til at dere kommer igjennom alle punktene. Det er viktig at det ikke blir for mange punkter, for da blir det for liten tid til hvert enkelt punkt, og dessuten vil det bli utmattende. Du kan her fortelle at dere vil bruke informasjonsmateriell fra denne hjemmesiden, med fire informasjonshefter, dagsorden for hver samling, hjemmeoppgaver og oppsummeringsark, samt skjemaer til bruk for hjemmeoppgaver.

Hjemmeoppgaver

Hver samling starter med en gjennomgang av hjemmeoppgaven, og avsluttes med presentasjon av ny hjemmeoppgave. Spør om de har tanker om hvordan det vil være å lese dersom mental utmattelse svekker konsentrasjon og hukommelse. Gi råd om at man kan dele inn leseoppgaven i håndterlige porsjoner, ha pauser og skrive stikkord for å huske poengene.

Et hjelpemiddel for å utføre hjemmeoppgaver er å bruke handlingsregler, som for eksempel: Når jeg kommer hjem og har spist middag skal jeg ta frem heftet (Energityvene, kapittel 11). Et annet råd er konkret å se for seg når og hvor man vil jobbe med hjemmeoppgaven, for gjennom en slik visualisering å sette en mental innstilling (”priming”). Det vesentligste er å være bevisst på å sette av tid til hjemmeoppgaven og få det til å bli en god vane. Men si også at livet noen ganger er slik at andre ting kommer i veien for gode intensjoner, og at man ikke får gjort det man har planlagt. Gi beskjed om at dersom det skjer, er det viktig at deltakeren likevel kommer til neste samling. Vis at du ønsker å forebygge frafall. Orienter om at du vil ta kontakt per telefon dersom man ikke kommer til en samling.

Å huske hva som blir sagt

Informasjonsmateriellet på hjemmesiden med arkene for hjemmeoppgaver og oppsummering kan være en hjelp til å huske hva som blir sagt. Samtidig kan det være lurt at deltakerne noterer viktige ting som blir sagt. Informer om at undersøkelser fra pasienter som har vært til en vanlig samtale hos allmennpraktiserende lege viser at et flertall glemmer mye av hva det ble snakket om.

Bruk av medhjelper

Fortell at det kan være nyttig å bruke en medhjelper. Det kan være et familiemedlem, en venn eller en arbeidskollega, som kan innvies i arbeidet og være en støttespiller. Viktige oppgaver i samarbeid med medhjelperen er: lese og drøfte informasjonsmateriellet, drøfte gjennomføring av hjemmeoppgaver og at medhjelperen skal være en samtalepartner for å få gjennomført gode tiltak. Spør om deltakerne allerede nå får tanker om hvem som kunne fungert som en slik støttespiller. Si at mens noen gjerne bruker en medhjelper, vil andre ikke ønske eller ha mulighet for det. Her vet den enkelte selv som vet hva som er best.

En biopsykososial forståelse av utmattelse

Få frem at man i dag mener at utmattelse er et resultat av samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Kildene til utmattelse er mange, og det som opprettholder utmattelsen kan være noe annet enn det som i sin tid utløste den. Enkle og ensidige årsaksforklaringer som at utmattelse enten er fysisk eller psykisk er til liten hjelp.

Den biopsykososiale modellen av utmattelse gir en oversikt over ulike energityver, av biologisk, psykologisk og sosial karakter. Den gir et grunnlag for å forstå utmattelse som et sammensatt symptom, og gir dessuten en rasjonale for hvordan ulike tiltak kan hjelpe mot utmattelse. Modellen fungerer som en overordnet kasusformulering, det vil si en individuell tilpasset modell for hvordan utmattelse påvirkes av ulike faktorer på en gang. Vis til informasjonen Hvordan utmattelse kan forstås der den biopsykososiale modellen er illustrert og beskrevet. Si at hjemmeoppgaven til neste gang vil være å lese denne informasjonen, og gå så kort igjennom modellen (eksempel revmatisk inflammatorisk sykdom):

De biologiske faktorene er knyttet til kroppen og til sykdommen. Ved inflammatorisk revmatisk sykdom kan betennelsen være ”motoren” i utmattelsen for noen, men ikke for alle. En annen kilde er smerter. Man blir sliten og trett av å ha vondt hele tiden, og noen ganger påvirker det også nattesøvnen – mangel på søvn er altså en annen energityv. Så har vi ernæring. Kroppen trenger mat og drikke og de riktige næringsstoffene, og et dårlig kosthold kan bidra til utmattelse. Det samme gjelder hvis man har andre sykdommer. Nedsatt kondisjon og styrke bidrar også til utmattelse. Her er det lett å komme inn i onde sirkler. Er man trett og sliten, er det lett å tenke at man må hvile heller enn å trene. Det er også naturlig at hvis sykdommen gir fysiske begrensninger, så koster alle gjøremål ekstra krefter.

Hva så med de psykologiske faktorene? Det er energityver vi har ”mellom ørene” slik som for eksempel bekymring. Sykdom er en ekstra kilde til bekymring, men man er ofte ikke klar over hvor mye krefter slike kvernetanker faktisk krever. Stressbelastning er en annen faktor. Aktivitetsnivået, enten det er for høyt, lavt eller ujevnt, kan være en annen energityv, og denne skal vi snakke mer om i neste samling. Så har vi sykdomsforståelse, hvordan kan den være en energityv? Et eksempel: Hvis du mener at leddgikt er en sykdom der man må ta det med ro for ikke å bli verre, kan du komme inn i en ond sirkel der du gjør for lite. Det er dessuten økt risiko for å bli deprimert når man ikke har krefter til det man liker å holde på med, og depresjon gjør deg enda mer utmattet og nedtrykt. En faktor er perfeksjonisme – et personlighetstrekk som innebærer at man legger listen altfor høyt for det man vil gjøre. Det blir man selvsagt veldig sliten av. Det samme gjelder problemer med å sette grenser, for eksempel ved at man stiller opp for andre, men ikke får tatt nødvendig omsorg for seg selv. Egen livshistorie spiller også inn. Vi blir ikke slitne bare av belastningene her og nå, men også av de vi har i bagasjen. En gammel sorg, eller andre påkjenninger, kan dukke opp som ekko fra fortiden og tære på kreftene.

De sosiale faktorene omfatter situasjonen du lever i; arbeid, skole, støtte eller mangel på støtte. Stikkord er småbarnsforeldres hektiske liv, andre omsorgsoppgaver, økonomiske problemer, familiebelastninger eller konflikt og vansker med NAV og andre offentlige hjelpeinstanser.

Snakk med kursdeltakerne om hva som er deres erfaring: Hvilke faktorer gir utmattelse, og hvordan er samspillet mellom disse faktorene i egen hverdag og eget liv?

Diamanten – et verktøy for å forstå sammenhenger og for å sortere

Si at Diamanten er et verktøy for å se sammenhenger mellom de fire sidene av det å være menneske; kropp, tanker, følelser og handlinger. Modellen hjelper oss til å se hva som kan være konstruktive tiltak for å snu onde sirkler.

Tegn Diamanten opp på en tavle eller ta frem hjemmeoppgave 1 der den er tegnet opp. Si at hjemmeoppgaven er å bruke Diamanten i en situasjon der kursdeltakeren opplever utmattelse, og at du nå skal beskrive de fire ”hjørnene” i Diamanten.

Modellen illustrerer ulike sider av det å være menneske og sammenhengen mellom dem. Vi har en kropp, vi har tanker og følelser og vi gjør handlinger – atferd. Vi påvirkes fra alle disse fire hjørnene, og rundt her kunne vi tegnet omgivelsene – alt det omkring (relasjoner til andre mennesker) som også har innvirkning på oss. Tanker om sykdom og symptomer er viktig for hvordan vi har det, og tankene kan i seg selv være vel så tyngende som selve symptomene. Det som er bra er at tanker kan påvirkes, og nettopp denne muligheten kan styrke opplevelsen av å ha kontroll. Utmattelse og smerter i kroppen så vel som negative følelser, er magneter for negative og pessimistiske tanker, som forsterker utmattelsen ytterligere. Det er lurt å legge merke til tankene når de er der, og å skille mellom følelser og tanker. En tommelfingerregel er at en følelse kan uttrykkes med et eller to ord, mens det som er formulert som en hel setning, ofte er en tanke. Noen handlinger forsterker utmattelse, mens andre gir energitilførsel. Å tenke diamantisk er å være klok, tenke på flere måter samtidig og å åpne opp for mangfold: Hvordan har jeg det i kroppen, og hva føler og tenker jeg, og hva gjør jeg?

Gi eksempler på tanker, som ofte fremstår som mentale bilder, et eksempel er at man for sitt indre øye ser for seg at noen blir skuffet og sint hvis man ikke stiller opp for dem. Si litt om typer av følelser og at de ofte kommer samtidig (Energityvene, kapittel 15).

Kom med flere tips om bruk av Diamanten (Energityvene, kapittel 15). Nevn betydningen av andre personer som er til stede i situasjonen og hvordan de påvirker oss, enten det er familiemedlemmer, arbeidskolleger, venner eller naboer. Avhengig av vårt forhold til den vi snakker med, kan en telefonsamtale om samme tema og av samme varighet, være energitappende eller en energitilførsel.

Hjemmeoppgave 1:

Gjør hjemmeoppgave 1: Finn to eksempler i hverdagen der Diamanten benyttes, og skriv stikkord på de fire elementene samt forhold i situasjonen som bidro til utmattelse.

Tilbake til topp