Panikklidelse

Et panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og med et sterkt kroppslig ubehag. Panikkanfall forekommer i alle former for angstlidelser. Hovedproblemet for de med panikklidelse er at de hele tiden frykter et kommende panikkanfall.

Panikkanfallene kan inntreffe i en på forhånd fryktet situasjon, som det å gå alene i et kjøpesenter eller når en kan bli vurdert negativt av andre. Enkelte er imidlertid plaget av anfall som kommer plutselig og helt uventet. De kan få panikk om natten eller når de sitter og ser på TV. De frykter angstanfallet, og har sterke katastrofeforestillinger knyttet til å miste kontrollen eller forstanden, besvime, kveles eller rammes av hjerteinfarkt eller hjerneslag. De kan ha en (feilaktig) forestilling om at panikkangst er skadelig i seg selv, og de frykter (realistisk nok) de smertefulle og opprivende sidene ved å ha et panikkanfall.

Mange med panikklidelse utvikler også agorafobi, der de får en sterk frykt for å forlate hjemmet. Du kan lese mer om både panikklidelse og agorafobi her.

Et panikkanfall er en utblåsning av den alarmreaksjonen eller flukt- og forsvarsmekanismen alle mennesker har i seg, men her skjer det på et tidspunkt da det ikke er noen ytre fare vi må kjempe mot eller løpe fra. Det er en falsk alarm. Derfor oppleves den også der og da som så skremmende, fordi det tilsynelatende ikke er noen naturlig forklaring på det som skjer. Man kan få kroppsreaksjoner som hjertebank, press for brystet eller brystsmerter, åndenød eller en følelse av å bli kvalt, svimmelhet, ustøhet, uvirkelighetsfølelse eller kvalme, hete- og kuldetokter, skjelving eller svetting, uklart syn og prikking i hender og føtter. Du kan lese mer om hva som skjer i kroppen under et angstanfall her.

Hva som er mest plagsomt av overnevnte symptomer, kan variere fra gang til gang, og fra person til person. Et fellestrekk er gjerne en sterk redsel for å miste kontrollen eller forstanden, bli syk eller stå i fare for å dø. Dette gjelder spesielt de første gangene man får panikk. Senere frykter man på ny å måtte oppleve en like sterk panikktilstand som under de første anfallene.

Hvis du sliter med panikkanfall, kan det være at du også har utviklet angst for bestemte situasjoner, gjerne steder hvor du tidligere har opplevd sterk angst. Du kan bli redd for at det samme skal skje der en gang til. Du kan også bli deprimert på grunn av alle problemene som panikklidelsen fører med seg.

Undersøkelser viser at en stor del av befolkningen opplever panikkanfall, også når det egentlig ikke er grunn for det. Likevel utvikler de fleste av dem ikke panikklidelse. De får ikke angst for å oppleve et nytt anfall, men tenker heller at anfallet skyldes stress eller andre ting. De tror at risikoen for å oppleve et nytt ikke er så stor, og regner med at de vil være i stand til å kontrollere panikken hvis den kommer.

Har du panikklidelse, frykter du nye anfall; angst for angsten er sentral. Du blir følsom for reaksjoner i kroppen som kan varsle et anfall. Da kan en tilsynelatende uskyldig kroppsfornemmelse være nok til at du tenker: Nå begynner det! Dette kan bidra til at du kommer inn i en ond sirkel. Hvis du hele tiden, mer eller mindre bevisst, er i beredskap for at angsten kan komme, så øker risikoen for nettopp det.

Kartleggingsskjemaer

I arbeidet med angstproblemer kan det være klokt først å kartlegge problemene systematisk for så å bruke denne informasjonen i planlegging av behandling og angstrening. Her er det nyttig å gjøre bruk av kartleggingsskjemaer som spørreskjema om angstunngåelse ved angstkroppsreaksjoner ved angst, katastrofetanker ved angstfrykt for å bli negativt vudertkartlegging av helseangstkartlegging av panikkanfallvurdering av panikkanfallvurdering av sosial angstlidelse og dagbok ved angsttrening.

Angsttrening

En viktig del av angsttrening er å øve på å akseptere det som skjer i kroppen, og å flytte oppmerksomheten bort fra kroppen og ut mot omgivelsene. En annen viktig del er å redusere angsten for angsten, og få kontroll over katastrofetanker som forsterker angst. Det kan du gjøre ved systematisk å utsette deg for fryktede situasjoner eller kroppsfornemmelser. Ved å bli værende til angsten reduseres får du demonstrert i praksis at dette er forbigående og ufarlige kroppsreaksjoner.

I notatet Trening ved panikklidelse finner du en beskrivelse av hvordan du på en systematisk måte kan trene på å møte skremmende kroppsreaksjoner ved selv å fremkalle dem. Du kan lese mer om angsttrening i notatet Mestring av angst.

Tilbake til topp