Sosial angstlidelse

Personer som har sosial angstlidelse frykter situasjoner hvor de risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk. De er redde for at andre skal se på dem, vurdere dem og danne seg en negativ mening om dem. De frykter særlig det pinlige ved å bli bedømt som nervøse, svake eller dumme.

Sosial angst – Tankens kraft

Eksempler på vanskelige situasjoner er å ta ordet i en større forsamling, delta på et foreldremøte på skolen, og spise eller skrive noe i andres påsyn. Noen er spesielt redd for at andre skal se at de skjelver på hendene eller i stemmen, rødmer og svetter, eller ikke klarer å svelge maten. Skjer det, kan de rammes av en følelse av skam. Man kan være sårbar for tegn på manglende anerkjennelse fra andre, særlig for en person som har autoritet. Angsten er sterk og hindrer en i å gjøre viktige ting i livet.

Mange rammes

Sosial angst er den vanligste angstlidelsen. Nærmere 13 prosent av befolkningen vil være berørt i løpet av livet. Problemene kan vare livet ut dersom de ikke behandles, og fører ofte til en omfattende reduksjon av livskvaliteten. De fleste rapporterer at angsten hemmet deres fungering i skole og arbeidsliv i vesentlig grad. Dette er problemer som virker negativt inn på valg av yrkeskarriere, inngang til arbeidslivet og tilpasning til arbeidet. Det er også en viktig årsak til sykefravær.

Årsaker til sosial angstlidelse

Sosial angstlidelse debuterer ofte tidlig i ungdomstiden, og mange forteller at de har hatt angst for å bli kritisk vurdert av andre så lenge de kan huske. Det starter gjerne som sjenanse og skyhet i barndommen, og utvikler seg i pubertetsårene til et angstproblem som skaper store hemninger i kontakten med andre. Generelt vet vi at både arvelige forhold og belastninger i oppveksten kan gjøre en sårbar for å utvikle sosial angstlidelse. Barn har sine foreldre som rollemodeller, og sosialt engstelige foreldre oppmuntrer heller ikke barna til aktiv deltakelse. Men også ensomhet og mobbing i skolen svekker sosial selvtillit og bidrar til sosial angst.

Det er selvsagt viktig å vurdere nøye hva årsakene kan være for den enkelte, både hvilke forhold som har gjort en spesielt sårbar for problemene, hva som utløste dem, og hva som bidrar til å holde dem ved like. Det er imidlertid mange som har sosial angstlidelse uten at det synes å være spesielle årsaker i barndom og oppvekst. Noen erfarer at problemene tiltar gjennom årene, uten at de egentlig har noen klar formening om hva som ligger til grunn for dem. Uansett er det ofte de samme prinsippene for behandling og selvhjelp som gjelder. Det er viktig med tiltak for å endre de faktorene som holder problemene ved like, spesielt tendensen til å unngå sosiale situasjoner fremfor å trene på å by på seg selv i møte med andre.

Angst for angsten

Det å ha sosial angst i ulike situasjoner er vanlig for alle mennesker. De som har sosial angstlidelse er imidlertid særlig redde for at andre skal legge merke til at de er nervøse. Man frykter det å skjelve på hendene eller få en skjelvende stemme, det å begynne å rødme og svette, eller at man ikke skal klare å svelge maten mens de spiser sammen med andre. Hvis man tror at andre legger merke til dette, oppleves det som svært pinlig. Jo mindre grunn det er for at man skal bli nervøs, jo mer engstelig kan man faktisk bli: Hvis jeg skjelver slik på hendene at jeg ikke får ført kaffekoppen opp til munnen, ja da må jo andre tro at det er noe i veien med meg? Hvis jeg begynner å rødme, hva vil andre tro at jeg tenker på? Eller hvis stemmen min begynner å skjelve, og jeg nesten ikke greier å si et ord, hva vil andre tenke om meg?

Dersom du har problemer med det å holde hendene dine rolig mens andre ser på deg, kan det være at du frykter det å spise, drikke, veksle penger, strikke eller skrive. Du kan ha problemer med å møte fremmede mennesker og sliter derfor med å gå i selskaper eller ut på byen en lørdagskveld. Kanskje du er så var for det å ha blikkontakt med andre at du helst ikke vil sitte ansikt til ansikt med fremmede. Du kan være så redd for å forårsake en pinlig situasjon ved å få noe i halsen, at du ikke orker å spise sammen med andre. Kanskje hele livet ditt er preget av en frykt for at du skal tiltrekke deg oppmerksomhet ved å oppføre deg klossete, si de gale tingene eller ikke finne på noe å si i det hele tatt.

Mange personer med sosial angstlidelse har lett for å tenke negativt og pessimistisk om seg selv og sine handlinger. De kan undervurdere sine egne ressurser, fremheve antatt svake sider ved seg selv og se på feil som katastrofale. Når de ikke makter å imøtekomme egne krav, oppstår angst selv om de egentlig kan vurderes positivt av andre. Slike negative tanker kan øke «forventningsangsten». Tankene om en fryktet situasjon gir en angst som kan være sterkere enn det man faktisk føler i selve situasjonen. Etterpå kan man begynne å gruble over hva som skjedde. Da kan man plukke fra hverandre hva man sa eller gjorde for å sjekke om det var bra nok. Det ender gjerne i en oppfatning av at man har gjort en dårlig figur. Dette bildet fester seg, selv om det ofte er svært misvisende og urettferdig.

Du kan lese mer om kjennetegn på sosial angstlidelse her.

Kartleggingsskjemaer

I arbeidet med angstproblemer kan det være klokt først å kartlegge problemene systematisk for så å bruke denne informasjonen i planlegging av behandling og angstrening. Her er det nyttig å gjøre bruk av kartleggingsskjemaer som unngåelse ved angstkroppsreaksjoner ved angst, katastrofetanker ved angstfrykt for å bli negativt vudertkartlegging av helseangstkartlegging av panikkanfallvurdering av panikkanfallvurdering av sosial angstlidelse og dagbok ved angsttrening.

Behandling som hjelper

Ved å trene på å akseptere at du blir urolig i en sosial situasjon, uten å kjempe for å skjule din uro for andre, vil du gradvis få mindre angst for angsten. Da får du også økt kontroll over den fordi du gir den mindre av din oppmerksomhet. Angsten blir mindre skremmende ved at dens tilstedeværelse aksepteres. Den får mindre plass ved at du retter din oppmerksomhet mot konkrete gjøremål og oppgaver i situasjonen.

Kognitiv atferdsterapi ved sosial angstlidelse har gode resultater å vise til. Terapeut og pasient samarbeider om en nøye kartlegging av kjennetegnene ved angstopplevelsen. Jo mer detaljert denne kartleggingen er, desto lettere vil det være å komme med konstruktive innspill til gode hjelpetiltak. I behandlingen utforskes de negative tankene som bidrar til å utløse eller forsterke angsten. Samtidig oppfordres du som pasient til å akseptere at kroppen reagerer med angst i situasjoner som er blitt forbundet med fare, uten å få angst for denne angsten. På en gradvis, planmessig og systematisk måte trener du på å møte ulike sosiale situasjoner og til å rette oppmerksomheten mot hva du ønsker å si eller oppnå i disse situasjonene.

Videobasert selvhjelp ved sosial angst

Med støtte fra ExtraStiftelsen har psykolog Magnus Nordmo laget et selvhjelpskurs basert på kognitiv atferdsterapi for mestring av sosial angst. Det anbefales å se alle videoene i rekkefølge, for du finner grunnleggende informasjon i de første filmene. 

Tilbake til topp