Spesifikke fobier

Fobi er en ekstrem frykt som ikke står i forhold til situasjonen, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra den. Spesifikke fobier er begrenset til bestemte objekter eller situasjoner, for eksempel insekter, hunder, høyder og lukkede rom, og sprøyter og å se blod.

Hjelper hjerne – Hjernen og frykt

Man kan ha fobisk frykt for spesifikke dyr eller situasjoner som slanger, fugler, dypt vann, tordenvær og flyreiser. I tillegg frykter mange selve panikken de vet de vil oppleve, ettersom sterk angst i seg selv er svært opprivende og ubehagelig. Dessuten kan de være redde for å besvime, kaste opp, miste kontrollen eller gjøre noe som er pinlig og flaut når de rammes av redsel.

Fobier kan være et alvorlig handikap. Den som har fobi for insekter, kan få problemer med å bevege seg utendørs om sommeren. Ved angst for å se blod kan en la være å oppsøke lege og sykehus, selv når det er akutt behov for dette. Det samme gjelder ved fobi for sprøyter og tannbehandling.

Spesifikke fobier er svært utbredt, og over ti prosent av befolkningen vil utvikle en fobi i løpet av livet. De kan komme på ethvert alderstrinn og kan vedvare over lang tid. Dyrefobier og blodfobi starter oftere i barndommen, mens situasjonsbestemte fobier, som angst for høyder, tunneler, broer og lukkede rom, oftere begynner i ungdomsalderen eller i voksen alder. En person kan ha flere fobier samtidig.

Årsaker til fobier

Fobier kan være lært ved at en har opplevd noe svært ubehagelig eller skremmende, som å bli stengt inne i en mørk kjeller eller bli bitt av en hund. En kan også ha lært slik frykt på en indirekte måte ved å se at andre får panikk i situasjonen eller ved å ha blitt fortalt at noe er svært farlig: Pass deg for hunden!

Mange mennesker med fobier forteller at de alltid har fryktet for eksempel edderkopper eller hatt vannskrekk. De kan ikke huske at de noensinne har lært at det var farlig. Ifølge evolusjonslæren kan vi ha å gjøre med en frykt som er til stede allerede fra fødselen av. Evolusjonslæren sier at vi har lettere for å utvikle fobier for det som har vært en trussel for mennesker i vår uthistorie, som for slanger, insekter, mørke, tordenvær, høyder og vann.

Kartleggingsskjemaer

I arbeidet med angstproblemer kan det være klokt først å kartlegge problemene systematisk for så å bruke denne informasjonen i planlegging av behandling og angstrening. Her er det nyttig å gjøre bruk av kartleggingsskjemaer som spørreskjema om angstunngåelse ved angstkroppsreaksjoner ved angst, katastrofetanker ved angstfrykt for å bli negativt vudertkartlegging av helseangstkartlegging av panikkanfallvurdering av panikkanfallvurdering av sosial angstlidelse og dagbok ved angsttrening.

Behandling og selvhjelp

Spesifikk fobi er trolig den psykiske lidelsen som det finnes mest kunnskap om, og mest effektiv og dokumentert behandling for. Det er viktig at helsepersonell i allmennhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan tilby slik behandling eller gi råd til hvordan en kan gjennomføre et selvhjelpsopplegg.

Det mest effektive for å redusere fobisk angst er å utsette seg for den på en planlagt og systematisk måte. Dette kalles eksponeringstrening. Målet er å venne seg til situasjonen og til kroppsreaksjoner man frykter fordi man forbinder dem med panikk. Det er i dag konsensus om at eksponering er den beste behandlingstilnærmingen for spesifikke fobier, og at resultatene er meget gode for et overveiende flertall av dem som fullfører slik behandling. Det er dokumentert gode resultater også ved angsttrening som selvhjelp, gjerne med utgangspunkt i skriftlig selvhjelpsmateriell.

Du kan lese mer om angsttrening i notatet Mestring av angst. Du finner også en artikkel som beskriver behandling av sprøytefobi. Notatet Angst – en alarmreaksjon gir informasjon om hva som skjer i kroppen under sterk angst.

Tilbake til topp