Psykoselidelser

Det er generelt for alle mennesker en glidende overgang fra det normale til det psykotiske, men blir de psykotiske opplevelsene svært omfattende, og de ledsages av andre plager som sosial isolasjon, initiativløshet, tankeforstyrrelser, depresjon eller angst, betegnes det som psykoselidelse.

Ulike typer av psykoselidelser

Psykoselidelser omfatter en gruppe av psykiske lidelser som gir seg til kjenne gjennom en rekke forskjellige vansker. De kan ha ulik årsak og ulik alvorlighetsgrad. Noen kan være av kortvarig karakter, mens andre kan vare over år og kreve omfattende behandling. Psykotiske symptomer kan være en del av symptombildet ved lidelser som schizofreni, paranoide psykoser, bipolare lidelser, alvorlig depresjon og rusmiddelproblemer. Problemene viser seg vanligvis først sent i ungdomsårene eller i tidlig voksen alder, men de kan også oppstå senere. Psykotiske symptomer kan ha en plutselig eller gradvis start.

En psykoselidelse kjennetegnes ved:

  • Endret væremåte: Man trekker seg tilbake følelsesmessig og sosialt fra venner og familie, og kan falle ut fra skole eller jobb. Man kan miste interessen for det som var viktig før, bli passiv og få endret døgnrytme.
  • Uvanlige forestillinger: Man kan ha meninger og ideer som andre synes er rare eller urimelige, eller bli svært mistenksom og tro at andre forfølger en og vil en vondt.
  • Sansemessige forandringer: Man kan ha uvanlige opplevelser, som å høre stemmer andre ikke hører eller se ting som andre ikke ser.
  • Tankemessige forandringer: Man kan oppleve tankekaos, tankekjør og at tankene stopper opp eller går veldig fort. Konsentrasjonsvansker og problemer med å holde fast ved planlagte oppgaver er også vanlig.

En psykoselidelse kan gi store problemer i omgang med andre mennesker, bolig, studier og arbeid. Derfor er det viktig å komme tidlig i behandling for å:

  • Forebygge langvarige problemer
  • Redusere varigheten og antallet av psykotiske episoder
  • Beholde kontakten med venner og annet nettverk
  • Beholde jobb eller skole

Årsaker til psykoselidelser

Vi vet i dag ikke nok til å kunne si hva som er årsaker til de ulike formene for psykoser. For de alvorligste av dem synes arv å spille en rolle, men også virusinfeksjoner under graviditeten og fødselsskader kan tenkes å virke inn. De fleste forskere er enige om at psykoser best forstås som et samspill mellom en rekke forhold av psykisk, biologisk og sosial art, uten at vi kan trekke frem noen enkelt årsak. Det kan være ulike kombinasjoner av årsaker hos ulike personer. Alle mennesker kan reagere med psykotiske opplevelser i ekstreme situasjoner, men noen synes å være mer sårbare for slike reaksjoner enn andre.

Behandling

Viktige mål for behandlingen er redusere psykiske plager, økt livskvalitet både for pasient og pårørende og å forebygge tilbakefall. Hjelpetiltakene skal bidra til at den enkelte blir mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. For mange kan en psykoselidelse gi problemer med å fungere sosialt og i studier eller arbeid. Vansker på disse områdene kan forsterke de psykiske problemene og bli en ond sirkel. Alle mennesker trenger et sted å leve, noe å leve av, noe å leve for og noen å leve sammen med. Det er derfor viktig at man får hjelp på disse områdene hvis man har behov for det.

Kombinasjon av tiltak

Behandlingen vil vanligvis bestå av en kombinasjon av flere ulike tiltak, og omfanget av hjelpetiltakene vil variere i tråd med den enkeltes behov og hvor store problemene er. Tiltak i behandlingen kan være:

  • Tilbud om medikamenter som hjelper mot psykose eller depresjon. Både pasient og pårørende har rett til grundig informasjon om de medikamenter som brukes.
  • Individualterapi med regelmessige samtaler der pasient og behandler samarbeider om å løse problemer i pasientens hverdag og om å oppnå viktige mål. Kognitiv terapi anbefales ofte ved psykoselidelser. Pasientens opplevelse og behov står i sentrum for samtalene. Tiltak i forhold til mestring av psykotiske symptomer som for eksempel stemmehøring står sentralt, likeså arbeid med angst og depressive følelser. Det blir gjerne tilrettelagt for at pårørende er med i noen av samtalene hvis det er ønskelig.
  • Tilbud om undervisning om psykisk lidelse og hjelpetiltak, enten individuelt eller i gruppe sammen med andre pasienter. Familien, eventuelt andre nære personer, får vanligvis et lignende undervisningstilbud.
  • Opplæring i hvordan man kan forebygge tilbakefall, og ved behov tilbud om opptrening i sosiale ferdigheter.
  • Ambulante tjenester, der man kan få behandling i sitt hjem og nærmiljø.

Behandling av psykoselidelser vil vanligvis skje poliklinisk, det vil si at man kommer regelmessig til samtaler med en behandler. Enkelte vil kunne få et tilbud ved en av døgnenhet, etterfulgt av et tilbud om poliklinisk oppfølging.

Her finner du mer informasjon om psykoselidelser.

Jobbmestrende oppfølging

et er ofte viktig å kombinere behandling med at man samtidig får støtte til å fungere i jobb eller skole. Du finner mer informasjon om jobbmestrende oppfølging her.

Tidlig avklaring

Det er viktig med tidlig avklaring om det kan være en psykoselidelse. Her er noen nyttige informasjonsbrosjyrer.

  • Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?
  • Når barn og unge får psykose
  • Kan det være psykose?
  • Retningslinjer for førstehjelp ved psykose
Tilbake til topp