Litt av et vågestykke
Inger Anita Herheim har gitt ut selvbiografien Vågestykket om det å vokse opp som tunghørt. Nå skriver hun på nytt prosjekt.
Som tiåring var Inger Anita Herheim fast bestemt på å skrive til verden om hvordan det var å vokse opp som tunghørt. På NFKTs skriveseminar i Italia fikk hun dyttet hun trengte for å fullføre planen.
Inger Anita Herheim har gitt ut selvbiografien Vågestykket om det å vokse opp som tunghørt. Nå skriver hun på nytt prosjekt.
Som psykomotorisk fysioterapeut, driver av Voss fysioterapi og aktiv kurs- og foredragsholder om det å leve med konsekvensene av å høre dårlig, sliter ikke tunghørte Herheim med fritidsproblemer. Likevel hadde hun dette skriveprosjektet liggende i bakhodet. Innledende arbeid ble gjort over flere år, men for å komme skikkelig i gang med selve skrivearbeidet, meldte hun seg i 2013 på NFKTs skriveseminar i italienske Eremo. – Jeg kom dit med en plan om å skrive et essay, eller en historie om «manges opplevelse» av å vokse opp som tunghørt. Etter hvert som jeg viste fram det jeg hadde skrevet fikk jeg tilbakemeldingene rett i fleisen; ingen skjønte hva jeg ville formidle.
Det ble en åpenbaring for meg. Jeg innså at jeg måtte legge meg helt ned på sansenivået; show, don’t tell. Derfra oppstod selvbiografien Vågestykket. – Man blottstiller seg på et sånt seminar. Viser fram personlige tekster og får direkte og ærlige tilbakemeldinger. Men alle vil deg vel, og du kommer ut med en helt annen innsikt.
Boken Vågestykket er nå blant annet kjøpt inn av mange av landets bibliotek, og hjemme på Voss må du stå på venteliste for å få låne den. Den har også vært brukt i masterarbeider så vel som av privatpersoner. – Målet mitt er å få den inn på litteraturlisten på lærerutdanningen, forteller Herheim og forklarer videre. – Når jeg har holdt kurs har jeg opplevd menn på 70 år som gråter og sier at livet deres ville vært helt annerledes hvis de hadde fått informasjon om konsekvensen av å leve som tunghørt på et tidligere stadium, og det er jo nettopp det boken handler om. Vi nærmer oss 1 million hørselshemmede her i landet, og mange sliter med mobbing og relasjoner på grunn av denne usynlige funksjonshemningen. Det er på tide at det skrives om dette. Folk sier til meg at jeg er en superkvinne som har fått til det jeg har gjort med mitt utgangspunkt, men når de går inn i boken ser de at det ikke er tilfellet. Alle har enorme krefter i seg selv, men det er skremmende å lete etter disse ressursene, og frykten blir fort det største hinderet for å gå i gang med noe som helst. Vi må våge.
Vågestykket var historien Inger Anita Herheim alltid visste at hun skulle skrive. Nå har hun gjort det, og betyr det da at hun har skrevet ferdig? – Nei, nå er jeg i gang med et nytt prosjekt. Det blir en roman om en kvinne som opplever invalidiserende sykdom i tillegg til dyp livskrise. Midt i kaoset legger hun ut på en tur som blir preget av enorme krefter, både interne og eksterne, smiler Herheim lurt. Hvordan hun sparket i gang prosjektet? Hun reiste på skriveseminar i Eremo en gang til.
Denne artikkelen er hentet fra nyhetsbrevet Kognitiv, nr. 4 2016.