Depresjon

Livet går opp og ned for de fleste av oss og det er normalt å være trist fra tid til annen. Det er også normalt å føle sorg når vi har mistet noe eller noen av verdi for oss. Depresjon derimot er en psykisk lidelse kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går ut over fungering i hverdagen. Styrken varierer fra milde symptomer til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Depresjon rammer alle aldersgrupper, også de unge.

Vi snakker om en depressiv episode, fordi de aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere.

Et godt utgangspunkt for å undersøke om en kan være deprimert er to spørsmål som gjelder humør og interesser: “Har du de siste par uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst?” og “Har du de siste par uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør?”. Er svaret ja, vil et tredje spørsmål være om en ønsker hjelp for disse problemene.

Andre kjennetegn på depresjon er:

• Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
• Redusert selvfølelse og selvtillit
• Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
• Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
• Initiativløshet og beslutningsvegring
• Tanker og planer om selvmord
• Søvnforstyrrelser
• Redusert eller økt appetitt
• Nedsatt seksuell interesse
• Angst, rastløshet og uro
• Irritabilitet og temperamentsutbrudd

Man vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse symptomene. Det vil også variere hvor mange plager en har. Selv om det er fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer dessuten i ulike alvorlighetsgrader, noe som har betydning for valg av hjelpetiltak.

Hos tre av fire ledsages depresjonen av angstlidelser.

Utbredt problem

Depresjon er svært utbredt. En undersøkelse fra Oslo viste for eksempel at hver sjette person blir deprimert i løpet av livet. Det er mest vanlig med milde til moderate depresjoner.

På grunn av utbredelsen har Verdens helseorganisasjon slått fast at depresjon er en av de ledende årsaker til sykdom i verden. Depresjon er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet. Det er altså ikke bare store personlige lidelser og tap av livskvalitet forbundet med depresjon, men også omfattende økonomiske og samfunnsmessige omkostninger.

Negative tanker og følelsesmessig nedstemthet

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet registreres i langt mindre grad. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet. Det er vanlig med kvernetanker i form av vedvarende grubling om hvorfor plagene oppstår og bekymring for fremtiden.

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som setter lokk på både positive og negative følelser. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsemessig tom, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og fokuserer ofte på tidligere nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, likeså kroppslige smerter og ubehag.

Mange årsaker

Hvorfor er jeg deprimert? Dette er et viktig spørsmål for den deprimerte. Noen finner svar som forklarer, mens andre ikke helt forstår hvorfor dette skjer med dem. Årsakene kan nemlig variere fra menneske til menneske. Det er mange veier inn i en depresjon. Vi skiller ofte mellom forhold som gjør en sårbar for å utvikle depresjon, forhold som bidrar til å utløse depresjon og forhold som bidrar til å holde depresjonen ved like. Et eksempel på det siste er at deprimerte mennesker ofte mister energi, blir mer passive og mindre sosiale. Denne onde sirkelen forsterker depresjonen.

For mange er depresjon forbundet med vanskelige livsforhold. Eksempler er alvorlig sykdom, smerter, tap, økonomiske problemer, vansker på jobben eller i familien.

Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Hormoner spiller også en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel. Det å ha nære fortrolige og støtte fra dem er en viktig beskyttende faktor.

Her kan du lese mer om ulike typer av årsaker.

Behandling og selvhjelp

Både psykoterapi og medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp ved depresjon. De nasjonale retningslinjene for depresjon beskriver hvilke muligheter som finnes, og gir også råd om selvhjelpstiltak. Du finner en versjon av retningslinjene, skrevet av helsemyndighetene for pasienter og deres pårørende her.

Tiltak ved lettere depresjon

Medikamentell behandling med antidepressiver skal som hovedregel ikke være førstevalget ved behandling av mild depresjon. Helsevesenet skal normalt først tilby rådgivning og psykologiske tiltak, blant annet hjelp til problemløsning og stresshåndtering.

Viktige tiltak er å unngå sosial isolasjon og øke mengden aktiviteter i hverdagen som kan gi en følelse av mestring og tilfredsstillelse. Dessuten er det viktig med råd om håndtering av angst og søvnproblemer, hvordan begrense depressiv grubling og selvkritikk, og ved behov oppfordring til redusert inntak av rusmidler. Misbruk av alkohol kan nemlig forverre en depresjon.

Veiledet selvhjelp

Et nyttig ord som innføres i de nye nasjonale retningslinjene er veiledet selvhjelp. Det innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriell, enten i form av brosjyrer, bøker eller nettbaserte programmer. Samtidig tilbys du og eventuelt dine pårørende oppfølgende samtaler, der dine konkrete erfaringer med opplegget diskuteres. Tiltaket bør ta seks til ni uker, inkludert oppfølging.

For personer med mild depresjon anbefaler helsemyndighetene et tilbud med veiledet selvhjelp bygget på prinsipper fra kognitiv terapi. Forskning viser gode resultater ved en slik fremgangsmåte. Mye av informasjonsmateriellet på denne hjemmesiden egner seg for veiledet selvhjelp.

Det finnes også norskspråklige selvhjelpsprogrammer på Internett som kan være til nytte ved håndtering av så vel angst som mild til moderat depresjon.

Videobasert selvhjelp ved depresjon

Med støtte fra ExtraStiftelsen har psykolog Magnus Nordmo laget et selvhjelpskurs basert på kognitiv terapi for mestring av depresjon. Du anbefales å se alle videoene i rekkefølge, for du finner grunnleggende informasjon i de første filmene.

Kurs i mestring av depresjon

Det finnes kurs i mestring av depresjon, som er tilbud med spesielt utdannede kursholdere, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, se Kurs i Depresjonsmestring.

Det er utviklet et kurstilbud for personer med tilbakevendende depresjoner. Kursbeskrivelse, lysbilder, selvhjelpshefter og annen nyttig informasjon er lagt ut på hjemmesiden til A-Senteret. Helsepersonell og andre interesserte kan fritt bearbeide og tilpasse dette materiellet til eget bruk.

Behandlingsalliansen

Sannsynligheten for et godt behandlingsresultat øker hvis du som pasient oppfatter din behandler som empatisk, forståelsesfull, respektfull og engasjert, og som et medmenneske som formidler trygghet, håp og realistisk optimisme.

Behandling preget av et aktivt samarbeid mot mest mulig klare mål fungerer best. Som pasient er du ikke en passiv mottaker, men tvert om en viktig bidragsyter i behandlingen. Derfor er ditt engasjement, og også den støtte du mottar i ditt nærmiljø, viktig for et positivt resultat. Støtte fra familie, venner og arbeidskolleger kan ha en avgjørende betydning. Helsepersonell skal søke å stimulere til egeninnsats fra pasientens side, for eksempel ved at pasienten gjør ulike oppgaver mellom timene.

Kognitiv terapi

Hjelp til problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser, er viktige mål i Kognitiv terapi. Man er opptatt av å snu de negative tankemønstrene som følger med depresjonen. Man ønsker å påvirke onde sirkler som opprettholder depresjonen, først gjennom kartlegging av og så tiltak i de vanskelige situasjonene. Viktig temaer i samtalene er årsakene til depresjon, utforsking av hemmende tankemønstre, muligheter for økt positiv sosial kontakt og forebygging av tilbakefall. Dessuten gis det råd om hvordan du kan begrense tiden som brukes til hemmende bekymring, depressiv grubling og selvkritikk, og åpne mer opp for egenomsorg og konstruktiv egenstøtte og støtte fra omgivelsene.

Du kan lese mer om metoder for å snu negative tankemønstre i notatet Mestring av depressiv tenkning, og om tiltak for ikke å la kvernetanker blokkere muligheten for problemløsning i notatene Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling og Kontroll over vedvarende og overdreven bekymring. To gode engelske selvhjelpshefter er Dealing with Depression. Antidepressant skills for teens og Positive coping workbook.

Aktiviteter som gir energi

En viktig del av kognitiv terapi og veiledet selvhjelp er systematisk hjelp til problemløsning i ulike trinn, som å beskrive problemet, finne alternative løsningsforslag, prioritering og gjennomføring av tiltak, og evaluering av resultatet. Tilsvarende gjelder rådgivning om vansker og dilemmaer i hverdagen din.

Du kan ha utbytte av å øke antall gjøremål i hverdagen, og da spesielt aktiviteter som kan gi en følelse av mestring og tilfredsstillelse, samt økt grad av positivt sosialt samvær. Du kan lese mer om det i notatet Aktiviteter som motvirker depresjon.

Mosjon har gunstig og direkte innvirkning på depresjon, både mentalt og kroppslig. Du kan lese mer om en planmessig og systematisk tilrettelegging av mosjon ved depresjon her.

Tiltak ved søvnproblemer

Ved depresjon kan det være viktig med gode råd om håndtering av søvnproblemer. Problemene kan vare ved etter depresjonen, og i seg selv bli en risiko for depresjon. Bruk av vanedannende sovemidler bør unngås, men det finnes antidepressive medikamenter som kan bedre søvnen. For langvarige søvnvansker anbefaler helsemyndighetene psykologiske tiltak, se Råd mot søvnproblemer.

Forebygging av tilbakefall

Over halvparten av de som har vært deprimert vil senere oppleve en eller flere nye episoder med depresjon. Derfor er det viktig med tiltak mot som nye episoder, gjennom råd om tilbakefallsforebygging. Et verktøy her er en beredskapsplan for tilbakefall, for eksempel i form av en førsthjelpspakke.

”Mindfulness”-basert kognitiv terapi, basert på oppmerksomhetstrening og aksepterende tilstedværelse, har forebyggende effekt for pasienter med mer enn to tidligere episoder med depresjon, altså de som er plaget av tilbakevendende depressive episoder. Du kan lese mer om trening i oppmerksomt nærvær her.

Yrkesrettede tiltak

I kombinasjon med behandling kan du ha behov for yrkesrettede tiltak for å holde deg i eller vende tilbake til jobben din. Sykmelding, med vekt på fravær og hvile, er et ofte brukt tiltak ved sykdom. Ved depresjon og angstlidelser er nærvær og aktivitet gjerne viktig, fordi det gir hverdag form og struktur, og med mindre rom for uhensiktsmessig passivitet, ensomhet og depressiv grubling. Tilrettelegging av arbeidsoppgavene, eventuelt kombinert med gradert sykmelding, kan være til god hjelp.

Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for at man vender tilbake til arbeidet. Samarbeid mellom helsevesen og arbeidssted, og ofte også NAV, kan bidra til å gjøre fraværet så kort som mulig. Du kan lese mer om arbeid og psykisk helse her.

Kulturtilpasset behandling

Norge er et flerkulturelt samfunn, og informasjon og helsehjelpen skal være tilpasset din kulturelle bakgrunn. Der det er praktisk gjennomførbart, skal alle helsetjenester tilby skriftlig materiell på pasientens eget språk. Under er informasjon om depresjon på ulike språk utarbeidet av Helsedirektoratet.

• Engelsk
• Urdu
• Vietnamesisk
• Somali
• Tyrkisk