Kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere
Pilotutgaven av Helsesykepleierutdanningen til NFKT, er nå gjennomført. Nå skal vi lære og utvikle kurset videre, før vi forhåpentligvis snart kan ønske et nytt kull med helsesykepleiere til utdanning i Kognitiv atferdsterapi.
En viss pandemi stakk kjepper i hjulene for gjennomføringen av den planlagte utdanningen, kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere, som hadde oppstart i oktober i fjor. Noen av samlingene på utdanningen, der helsesykepleiere fra Færder og Oslo kommuner deltok, måtte på grunn av restriksjoner foregå digitalt, og noen samlinger måtte flyttes på. Likevel ble studiet gjennomført med glans, og mange helsesykepleiere har nå tatt i bruk nye metoder for å strukturere samtalene med barn og unge i hverdagen.
Praktisk i hverdagen
En av disse er Torhild Sagen Smedsrud som er helsesykepleier på en barneskole i Færder kommune. – Vi har jo alltid hatt mange samtaler med elever, men med denne kompetansehevingen har vi fått nye muligheter til å strukturere samtalene våre på en bedre måte, forklarer Smedsrud. Hun setter dessuten stor pris på at kommunen har valgt å utdanne de aller fleste av sine helsesykepleiere på en gang. – Det gir oss en mulighet til å snakke sammen på samme språk når vi drøfter ulike problemstillinger og erfaringer. Jeg tenker nok også at det vil bidra til at vi virkelig klarer å legge om og implementere denne nye kunnskapen i dagliglivet på sikt, ikke bare i en periode etter at vi er ferdige på skolebenken, reflekterer Smedsrud, skjønt hun er ikke veldig bekymret for akkurat det. – Det at vi fikk praktisk kunnskap som vi kunne ta i bruk umiddelbart, rett etter første samling, var veldig nyttig. Det har gjort at jeg har kunnet implementere det gradvis, og samtidig som jeg stadig har fått nytt påfyll gjennom samlingene.
Det handler om barna
For Smedsrud og kollegene har nemlig nok av muligheter til å praktisere i hverdagen. – Det er klart vi får barn inn på kontoret som trenger plaster på kneet, men det gjelder ikke flesteparten. Oftere er det snakk om barn som kommer til oss på eget initiativ, eller etter henvendelse fra foreldre eller lærere. De kan være engstelige, triste, føle seg utenfor eller ha problemer hjemme, og trenger noen å snakke med. Vi har alltid kartlagt disse samtalene, men nå kan vi gjøre det på en mer strukturert måte. Jeg har også blitt mer bevisst på å gi barnet selv kompetanse om hva det er som skjer med dem. Lære dem om sammenhengen mellom tanker og følelser, for eksempel. Dette er sammenhenger vi selvfølgelig også tidligere har vært bevisste på, men jeg føler at vi nå har blitt bedre til å formidle dette på en måte som gjør at barnet også forstår. Målet er jo at barna ikke skal ha behov for å komme hit så ofte.
Digitalt i pandemien
Smedsrud medgir at det var en strek i regningen at deler av undervisningen måtte flyttes over på en skjerm istedenfor i klasserommet, men at det også har gått seg til. – Det er klart det hadde vært mye bedre om vi kunne møttes fysisk hele veien, men sånn var det ikke akkurat nå, og jeg er uansett glad for at vi har klart å gjennomføre utdanningen. I tillegg har veiledningsgruppene vært veldig verdifulle. Nå anbefaler hun de som får muligheten til å melde seg på utdanningen Kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere neste gang det settes opp.
Ser fremover
Nå planlegges neste runde av utdanningen i kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere med oppstart høsten 2022. Før den tid skal prosjektleder for utdanningen, Grethe Arnegård Cederkvist, som er Virksomhetsleder for forebyggende helsetjenester i Færder Kommune og styremedlem i Norsk Forening for Kognitiv Terapi, sammen med utdanningsleder i NFKT, Neeta Myrseth Parmar, og kurslederne Barbro Fedøy og Kirsten Torbjørnsen, gå grundig inn i evalueringen fra deltakerne i pilotprosjektet.
– Vi skal gå gjennom både våre egne erfaringer, og kursdeltakernes tilbakemeldinger, og se hvordan vi kan utvikle utdanningen videre og heve den enda et hakk. Dessuten blir det fint å gjennomføre neste kull med fysiske samlinger, og dermed få fullt utbytte av nettverksbygging, diskusjoner, og rollespill og andre praktiske øvelser, sier Cederkvist.