Oppmerksomhetstyvene

Elin Fjerstad (t.h.) og hennes kolleger ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus (f.v.) Ingrid Hyldmo og Nina Lang, utvikler mestringskurs for pasienter som lever med langvarig smerte. Foto: Nicolas Tourrenc

NFKT har delt ut en ny runde midler fra Fagutviklingsfondet. Et av prosjektene skal hjelpe pasienter som lever med langvarige smerter.

Psykologspesialist Elin Fjerstad som jobber ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus, er velkjent for mange av NFKTs medlemmer. Sammen med Torkil Berge, foreleser hun blant annet i kognitiv terapi for smerter og utmattelse i NFKTs utdanning for allmennpraktiserende leger, den tverrfaglige utdanningen for kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade, og Trinn 2-utdanningen. I tillegg har hun vært forfatter og medforfatter på flere bøker.

Mestringskurs

Fjerstad og hennes kolleger ved enheten har tidligere utviklet mestringskursene Energityvene og Søvntyvene, mestring av henholdsvis vedvarende utmattelse og søvnvansker, basert på kognitiv atferdsterapi. For tiden er det samme teamet i innspurten på å lage et tilsvarende behandlingsopplegg for irritabel tarmsyndrom. Nå har Fjerstad fått innvilget midler fra Fagutviklingsfondet for å utvikle en pilot til et helt nytt kurs som har fått navnet Oppmerksomhetstyvene – mestring ved langvarig smerte basert på kognitiv atferdsterapi.

Hemmende smerte

– Vi møter mange pasienter i vår hverdag som lever med langvarig smerte, påpeker Fjerstad. – Langvarige smerter reduserer livskvalitet, gir risiko for psykiske lidelser og bidrar til uførhet og høyt sykefravær. For mange blir smerten noe som gir begrensinger i både funksjon og livskvalitet. Kanskje blir det vanskelig å fungere på jobb, eller å være den forelderen man ønsker å være. – Hva vi gjør, føler og tenker, samt hvilke belastninger vi ellers har i livet vårt, påvirker smerteopplevelsen, både når det gjelder styrken og håndteringen av den. Man kan bekymre seg for smertene, bli redd, det kan dukke opp katastrofetanker, og man kan bli nedstemt og oppgitt. Alt dette skrur opp volumet på smertene, og derfor er det viktig å angripe problemet fra flere kanter og styrke sin egen motstandskraft til å stå opp mot smertene, trene opp «mestringsmusklene». Når vi har pasienter med langvarig smerte i behandling, opplever vi ofte at de etter en stund sier at de fortsatt har de samme smertene, men at de ikke lenger plager dem like mye. Da har vi oppnådd mye, for man kan ikke alltid bli helt kvitt smerter.

Tilgjengelig for alle

På agendaen til Fjerstad og kollegaene står nå utvikling av et behandlingsopplegg for pasienter med langvarige smerter knyttet til ulike sykdommer som på sikt skal prøves ut og evalueres. – Som med de andre behandlingsoppleggene/kursene, ønsker vi å integrere prinsipper fra ulike former for kognitiv atferdsterapi, inklusive ACT (aksept- og forpliktelsesterapi). Vi legger vekt på kunnskapsformidling om smerte, mentale strategier og konkrete handlemåter for å snu onde sirkler til gode sirkler. På sikt ønsker Fjerstad at behandlingsopplegget for langvarige smerter i likhet med Energityvene og Søvntyvene, skal legges ut på kognitiv.no. – Vi ønsker å legge ut både behandlingsmanualer for terapeuter, og arbeidsbok med en rekke informasjonsskriv for pasient og pårørende. Dermed blir informasjonen tilgjengelig for både pasienter, pårørende og helsepersonell. Det er svært mange som lever med langvarige smerter, og vi håper at det vi utvikler ved vårt sykehus, kan nå bredt, avslutter Fjerstad.