Søvnproblemer

Rundt hver tredje voksne person har søvnplager av og til. Over en tiendedel har vedvarende søvnproblemer, også kalt insomni, daglig eller nesten daglig. Noen opplever for tidlig oppvåkning mens andre har problemer med å sovne inn for natten, eller de våkner om og om igjen. Det sier seg selv at når natten ikke gir, men snarere stjeler energi, er en stor kilde til påfyll og fornyede krefter borte. Insomni er en sterk risikofaktor for økt sykefravær og uføretrygd.

Årsaker til insomni

Det er vanlig å skille mellom utløsende og opprettholdende årsaker. Utløsende årsaker kan være kriser og belastninger, sykdom og smerter, eller dårlige søvnvaner, for eksempel å snu døgnet. Vedlikeholdende årsaker bidrar til at søvnproblemene ikke avtar, selv om den utløsende årsaken, for eksempel spedbarn med kolikk eller en konflikt på arbeidsplassen, ikke lenger er aktuell.

En viktig vedlikeholdende faktor er at man utvikler negative forventninger. Man er frustrert og bekymret, og man opplever ikke lenger å ha kontroll over problemene. Jo mer man anstrenger seg for å sove, desto vanskeligere kan det bli. Bekymring for ikke å få sove er altså et sentralt problem.

Mareritt

Noen mennesker plages av tilbakevendende mareritt, og har utviklet søvnproblemer på grunn av det. Du finner et notat som beskriver metoder for å vinne kontroll over marerittene her.

Behandling

De fleste pasienter med insomni blir i dag behandlet med medikamenter, til tross for at ikke-medikamentell behandling anbefales som førstevalg. Medikamenter kan være nyttige ved kortvarige søvnplager, men langvarig bruk bør unngås. En viktig grunn til det er at effekten av sovemedisinene vanligvis taper seg raskt. Etter noen ukers bruk er effekten på søvn ofte dårlig og det er fare for å bli avhengig av tablettene. Dessuten kan søvnkvaliteten svekkes ved langvarig bruk. Da er hjelpen blitt en del av problemet.

Ved langvarige søvnproblemer anbefaler helsemyndighetene kognitiv atferdsterapi. Over 80 % av pasientene med insomni forventes å få forbedret søvn av slik strukturert behandling. Effekten varer ved også etter endt behandling.

I notatet Råd mot søvnproblemer finne du anbefalinger som er bygget på slik behandling du vil kunne bli tilbudt hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Disse metodene med kognitiv atferdsterapi har gjennom mange vitenskapelige studier dokumentert sin nytteverdi også hos personer med samtidig psykisk lidelse, alvorlig sykdom eller kroniske smerter. Metodene har dessuten hatt dokumentert gode resultater som selvhjelp, men da helst med en viss oppfølging fra helsepersonell, i form av veiledet selvhjelp.

Du finner flere anbefalinger bygget på de samme metodene i notatene:

Kartleggingsskjemaer

Ved gjennomføring av dette opplegget er det nyttig å ha kartleggingsskjemaer som søvndagbok, skala for søvnproblemer, råd om søvnhygiene, skjema for negative antakelser om søvn og skjema for kartlegging av søvnproblemer. 

Du finner mer informasjon om søvn og søvnproblemer på nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer

Tilbake til topp