Kartlegging av pasienter – et etisk dilemma?

Etikkutvalget i NFKT løfter frem viktige dilemmaer rundt bruken av kartleggingsverktøy i psykisk helsevern. Nå har de diskutert kartlegging i møte med sårbarhet.

Etikkutvalget i Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT) er et tilbud til medlemmer som ønsker støtte i fagetiske spørsmål knyttet til praksis i kognitiv atferdsterapi. Utvalget fungerer ikke som en dømmende instans, men som en faglig samtalepartner. Når vanskelige saker oppstår, kan utvalget bidra til å innhente informasjon og belyse ulike sider av problemstillingen for å gi et bedre beslutningsgrunnlag. Målet med utvalget er å stimulere til refleksjon og faglig utvikling, med respekt for både pasientens og terapeutens perspektiv.

Når standardisert kartlegging møter sårbarhet

Etikkutvalget kan altså diskutere saker på oppfordring av medlemmer, men de tar også tak i tematikk på eget initiativ. Nylig diskuterte de et tema som angår mange i psykisk helsevern: bruk av kartleggingsverktøy som spørreskjemaer og semistrukturerte intervjuer. Disse verktøyene er en integrert del av diagnostikk og behandlingsplanlegging, men bruken reiser samtidig etiske spørsmål. Er det riktig å belaste alle pasienter med omfattende skjemaer i en sårbar livssituasjon? Og samtidig: kan det være uetisk å la være?

Det finnes en reell risiko for at kartlegging kan oppleves som fremmedgjørende og belastende, noe som igjen kan svekke behandlingsalliansen og føre til unøyaktige svar. Dette gjelder ikke bare voksne pasienter, men også barn og ungdom og deres foresatte.

Samtidig finnes det gode faglige og etiske argumenter for kartlegging. Standardiserte verktøy kan bidra til en mer objektiv forståelse av pasientens situasjon, styrke mulighetene for målrettet behandling og fungere som grunnlag for evaluering av tiltak. Spørsmålet blir derfor hvordan vi kan bruke kartleggingsverktøy på en måte som ivaretar både pasientens verdighet og behov for skreddersydd behandling.

Etikkutvalget peker på flere prinsipper som kan bidra til en etisk forsvarlig praksis:

• Klinikere må ha god opplæring i bruk og tolkning av verktøyene.
• Pasienter og pårørende må få tydelig informasjon om hensikten med kartleggingen og hvordan dataene brukes.
• Resultater må kommuniseres tilbake på en meningsfull måte, også når informasjonen hentes inn digitalt.
• Behandleren må være åpen om verktøyenes begrensninger.
• Det må tas hensyn til pasientens alder, språk, kognitive forutsetninger og eventuelt andre begrensninger.

• Behandlere må bruke verktøy også for å vurdere egen strategi og evaluere at de tiltakene de tilbyr faktisk gir ønsket effekt.

Målet er å bruke kartlegging som et hjelpemiddel, ikke en byrde. Klarer vi å ha med oss disse tankene inn i prosessen, mener vi det er gode grunner til å tenke at kartlegging og etikk går hånd i hånd, mener Etikkutvalget.

Etikkutvalget ønsker å fremme refleksjon, åpenhet og faglig trygghet. Ikke for å gi ferdige svar, men for å bidra til at vanskelige situasjoner blir håndtert på en måte som ivaretar både pasient og behandler. Ved å belyse dilemmaer som for eksempel kartlegging i psykisk helsevern, håper utvalget å inspirere til større bevissthet og bedre praksis, til det beste for alle involverte.

Medlemmene i etikkutvalget

Kristin Lie Romm er psykiater og leder av Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose. Hennes motivasjon for å bli med i etikkutvalget er en interesse for hvordan behandlere ofte kan komme i konfliktfylte situasjoner der man ikke alltid ser hvor mye makt behandleren har, makt som kan brukes til positiv endring, eller til å skade. Hun mener det ikke alltid er like lett å vite hvor grensen går, særlig med pasientgrupper der det er nødvendig å utøve tvang. Kognitiv terapi var en øyenåpner for henne fordi det så tydelig setter pasientens egenopplevde behov på agendaen, og derigjennom hjelper til med å prioritere det som er viktig for dem. Hun ser på Etikkutvalget som et fint sted å diskutere etiske problemstillinger og bidra til et økt fokus på vanskelige situasjoner og tenker at vi alle har mye å vinne på å bruke litt tid på dette i en travel hverdag.

Aud Eli Waage er psykiatrisk sykepleier med videreutdanning i KAT og åpen dialog, samt dialogiske praksiser. Til daglig jobber hun i Øygarden kommune i Rask psykisk helsehjelp, i tillegg til å ha veilederoppdrag i NFKT og Seprep. Hennes motivasjon for å bli med i etikkutvalget er en interesse for pårørende sine muligheter, eller mangel på muligheter, til å ta aktiv del i pasientens rehabiliteringsprosess. Hun ivrer for å skape rom for dialog mellom personer som er viktige for hverandre, og at dette må gjøres så tidlig som mulig i prosessen. Hun mener vi som terapeuter bør utfordre oss selv og anerkjenne at vi ikke har alle svarene i møte med pasientene. Det er pasienten selv som best vet hvor skoen trykker og må få hjelp til å formilde dette. I tilfeller der pårørende forstår, og selv kan si noe om sine behov, øker mulighetene for at den støtten som blir gitt, oppleves rett. Waage mener at Etikkutvalget kan legge til rette for å diskutere dilemmaer som måtte oppstå, når vi som terapeuter blir utfordret til å endre vår praksis.

Kristin «Kicki» Martinsen er klinisk psykolog og PhD, professor ved Psykologisk Institutt og avdelingsleder ved Klinisk Fagavdeling, Psykologisk Institutt. Hun har også en 20 % forskerstilling ved RBUP Øst og Sør. Martinsen er opptatt av at kunnskapsbaserte tiltak tas i bruk og at dette er en tilnærming for etisk praksis. Hun mener at behandlere ofte står overfor mange komplekse utfordringer når det gjelder både forebygging og behandling av barn og unge, og at enkle svar da sjelden eksisterer. Da må fordeler og ulemper veies opp og informeres om. Dette er noe av motivasjonen hennes for å være med i Etikkutvalget. Som leder for ulike prosjekter, og med stor erfaring innen undervisning, inkludert emner som terapi for barn med angst og depresjon, arbeider hun aktivt for å implementere forskningsbaserte tiltak i klinisk praksis. Martinsen er også engasjert i forskningsprosjekter som DRIVE og ECHO og TIM-studien, som blant annet har til hensikt å utvikle effektive strategier for tidlig intervensjon. Hennes mål er å sikre at barn og unge får den best mulige hjelpen gjennom kunnskapsbasert og etisk praksis.