Norsk forening for dialektisk atferdsterapi

Nylig ble norsk forening for dialektisk atferdsterapi (N-BDT) opprettet. Vi tok en prat med nestleder Siri Toven for å høre litt om den nye foreningen.

– Dialektisk atferdsterapi (DBT) har fått en stadig større utbredelse i Norge de siste ti – femten årene, og det er en terapiform som krever rammer og gode løsninger. Tidligere har ansvaret for terapiformen i Norge ligget hos Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, men vi var flere som så behov for en interesseforening som kan arbeide for økt kunnskap om, og bruk av terapiformen ute i virksomhetene, forklarer Toven.

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi er en modifikasjon av kognitiv atferdsterapi. Det har elementer fra kognitiv terapi, men har tilleggsprinsipper hentet fra zen-buddhistisk tenkning og mindfulness. Endringsstrategiene i kognitiv terapi er supplert med aksept og dialektikk, og man legger mer vekt på å arbeide med aksept. Noe av grunnen til det er at dette er en terapiretning som er spesifikt utviklet for å jobbe med suicidalitet, selvskading og emosjonell ustabilitet. – Denne pasientgruppen trenger mye validering og aksept. Samtidig må man selvfølgelig hjelpe dem med å mestre den følelsesmessige ustabiliteten og de mellommenneskelige problemene som disse pasientene ofte opplever i hverdagen.

Struktur

Utdanningen til metoden administreres av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, og Toven forklarer gjerne om strukturen rundt behandlingsmetoden: Det er satt opp faste rammer bestående av fem ulike modaliteter. Man jobber med individualterapi, ferdighetstrening i gruppe, telefonkonsultasjon utenfor arbeidstiden, strukturering av pasientens miljø og terapeutteam.

Teamwork

Dette med terapeuter i team er særlig viktig i metoden. – Man kan ikke jobbe med dialektisk atferdsterapi uten å være en del av et terapiteam. Noe av grunnen til det er at vi jobber med følelsesmessig krevende problemer, og det er viktig at vi som terapeuter ikke havner i en svart-hvit tankegang. Når vi da kan diskutere i team, der forskjellige terapeuter ser forskjellige sider ved pasienten, kan vi sammen komme fram til den beste veien videre. Behandlingen er altså ikke manualstyrt, det er en prinsippstyrt behandling. Man er ikke nødt til å ha kognitiv terapi i bunn for å ta utdanningen. Mange vil nok likevel oppleve at dette vil være en fordel, men Toven er opptatt av at man må bevare evnen til å åpne blikket og se utenfor det man kan fra før.

Begynner med kartlegging

Nettopp denne måten å organisere behandlingen på er en av grunnene til at N-DBT ble stiftet for et år siden. – Vi har enda ikke helt spikret hva vi skal jobbe med på sikt, for dette skal medlemmene være med å definere. Aller først skal vi i hvert fall kartlegge hvordan metoden blir brukt rundt om i virksomhetene, og så skal vi sette oss ned og jobbe ut rammer og gode løsninger, i tillegg til å bygge opp et faglig nettverk.

Åpen forening

Både Toven og foreningens leder, Lars Mehlum, håper nå at mange skal melde seg inn i foreningen. – Vi ønsker ikke å bare være en forening for de rundt 400 terapeutene som har utdanningen i dialektisk atferdsterapi. Vi vil også være en forening for andre fagpersoner med interesse for terapiretningen, så vel som brukere og pårørende. Vi tror at dette vil gjøre oss til en klokere forening, avslutter Toven.

I disse dager er foreningens helt nye nettside endelig oppe og står, på n-dbt.no. Her finner du både innmeldingslenke, vedtekter, og praktisk informasjon, sånn som at medlemskontingenten bare er på 100 kroner i året.