Babyblues

Babyblues

Den har vært etterspurt i årevis, fra både fagfolk, forlag og brukere. Nå er den endelig her, boken Babyblues.

I år er det ti år siden professor og psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, sammen med Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune, startet mestringsgruppen Blues Mothers. Bakgrunnen var en henvendelse fra kommunen om at det var behov for et tilbud til de barselkvinnene som ikke benyttet seg av det ordinære barselstilbudet. – Det var egentlig meningen at Blues Mothers skulle være et lite prosjekt, men så viste det seg å være et populært og etterlengtet tilbud. Siden oppstarten har vi hatt to grupper med seks – ti kvinner hvert år.

Nettside og bok

Det ble med andre ord snart klart at behovet var stort, så Wang og Line Moldestad utviklet nettsiden Bluesmothers.no. Imidlertid hadde Wang stadig tanker om å skrive en selvhjelpsbok om temaet, noe både fagpersoner, brukere og Universitetsforlaget sterkt oppmuntret henne til. – Jeg har hatt flere prosjekter gående med søkelys på målgruppen, både innen tiltak og forskning, så det har vært vanskelig å finne tiden. At så mange har hatt troen på et bokprosjekt, inkludert NFKT som bidro med midler fra Fagutviklingsfondet, har imidlertid gjort at jeg ikke har villet slippe tanken.

Nå er den her!

Boken Babyblues ble sluppet i midten av oktober i år, og hadde allerede før utgivelsen mottatt lovord fra fagmiljøet. – Det er en selvhjelpsbok for nybakte foreldre som opplever at det å bli mamma eller pappa er vanskelig og strevsomt, forteller Wang. Hun understreker at det også gjelder pappaene, for også fedre strever mentalt i denne livsfasen. Hun håper imidlertid at boken også vil bli tatt i bruk i kommune- og spesialisthelsetjenesten. – Jeg tenker at boken kan bli et hjelpemiddel for terapeutene og at den kan brukes aktivt i samarbeid med brukerne.

Skriver for målgruppen

I arbeidet med boken har Wang vært seg målgruppen bevisst. – Vi vet jo at dette er en gruppe som nettopp ikke har overskudd og energi til å gå inn i dyptpløyende tungt materiale. Jeg har derfor forsøkt å gjøre boken kort, i overkant av 100 sider, lettlest og med illustrasjoner for å senke terskelen for å klare å lese den. Det er ikke referanser i selve teksten fordi dette ville vanskeliggjort lesingen, men bakerst i boken en liten litteraturoversikt for de foreldrene som ønsker å lære mer om tema som omtales i boken.

Psykoedukasjon i bokform

Boken starter med å tematisere hvorfor overganger i livet kan være krevende. – Jeg ønsker å forklare at det er helt normalt å ha mange og sammensatte følelser i overgangen til å bli foreldre. Dette er noe som kan oppleves som et sjokk for førstegangsforeldre som har forventninger om den store lykkefølelsen og kjærligheten til barnet. Wang ønsker også å nyansere sekkebetegnelsen «fødselsdepresjon» for det er mange andre psykiske utfordringer man kan oppleve, eksempelvis angst, spiseproblematikk, fødselstraumer og psykoser. – For meg har det også vært viktig å nyansere hva som er normalt strev, hvordan man kan forsøke å hjelpe seg selv, og når man bør oppsøke hjelp, forklarer Wang videre.

I de to neste kapitlene tar Wang for seg hva de nybakte foreldrene står overfor av omsorgsoppgaver og hvordan de best kan hjelpe både babyen og seg selv med de grunnleggende behovene knyttet til mat, søvn, tilstands- og emosjonsregulering, samspill med babyen, fysisk og sosial aktivitet, og ivaretakelse av parforholdet. Et tredje kapittel forklarer hva som kan gjøre nybakte foreldre sårbare for mentalt strev, og hva som kan være deres ressurser. Et eget kapittel er viet til hjelpsøking; når man bør gjøre det og hvor man skal henvende seg.

Ida går til psykolog

Kapittelet Ida går til psykolog er et pedagogisk grep for å vise hvordan mentalt strev kan oppleves for en nybakt mamma, hvordan det er å gå til samtaler hos psykolog, og hvordan konkrete kognitive metoder kan være til hjelp for å endre uheldige tankemønstre. – I det siste kapittelet har jeg valgt å forklare mer inngående om hvordan holdninger og forventninger styrer våre tolkninger og tanker om sosiale situasjoner, og hvordan nedstemt humør kan fordreie dette i en negativ retning, forteller Wang. I dette kapittelet tematiseres også grubling og bekymring; når er det funksjonelt og når er det dysfunksjonelt?

Overveldende tid

Det har vært påfallende lite faglitteratur både om gravide og småbarnsforeldre som strever mentalt. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, og bra er det, sier Wang. Noe av grunnen er sannsynligvis at det er blitt et økt fokus på perinatal psykisk helse, og hvor viktig det er bare for barnets utvikling og for familiedannelsen. – Når man tenker over det så er det jo en helt utrolig prosess som man skal gjennom, særlig som kvinne, på et lite år. Graviditet med alt hva det innebærer av fysiske og hormonelle endringer, fødsel som er en enorm påkjenning i seg selv og for endel kan oppleves traumatisk, og etterpå skal man jammen produsere melk og ta vare på et lite hjelpeløst barn som er helt avhengig av deg for å overleve. Dagens nybakte foreldre blir oftere sittende alene med alt dette uten tilstrekkelig sosial støtte. Det er slutt på fortidens husmorvikarer, familie kan være langt unna og det sosiale nettverket mindre til stede. Samtidig er liggetiden på sykehus kortere uten at det er bygget opp tilsvarende støtteapparat i kommunen. Likevel har vi en forventing om at dette skal være en lykkelig periode. Det er ikke rart det kan bli overveldende, nikker Wang. – Samtidig er det en periode der det er veldig vanskelig å si fra at man sliter. Derfor blir det desto viktigere at omgivelsene og helsevesenet er oppmerksomme og aktivt fanger opp de som har behov for støtte og hjelp.

Nå er altså boken Babyblues ute i butikkene, utgitt på Universitetsforlaget. Du kan blant annet finne den her. Wang har også skrevet en artikkel i tidsskriftet til NFKT om temaet Perinatal psykisk helse: Forskning og tiltak. Den kan du lese her.