28.05.2020

Behandler hele mennesket

Foto: Lars-Espen Langhaug

Helsevesenet har separert somatikk og psykiatri, men i virkeligheten er vi hele mennesker og kan ikke skille mellom de to. Det er Kati Langhaug opptatt av.

Kati Langhaug er Ergoterapispesialist i barns helse, og jobber ved Ergoterapi, logopedi og sosionomseksjon på Nevro-, ortopedi- og rehabiliteringsklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Hun har tatt videreutdanning i «Kognitiv atferdsterapi for barn og unge i spesialisthelsetjenesten» ved Universitetet i Tromsø.

Tenke helhetlig

– Jeg jobber med barn og unge med ulike somatiske problemstillinger innen nevrologi, reumatologi, ortopedi, onkologi og pediatri, forklarer Langhaug. – Ofte lever disse barna med kroniske smerter, eller de trenger av andre grunner å få hjelp til å takle hverdagen. Og der mener Langhaug at det er viktig å krysse nettopp denne delelinjen mellom somatikk og psykiatri. – Vi i somatikken står litt i fare for å lukke øynene for helheten, både hos barnet og hos familien. Vi har ofte fokus på medisin og diagnose, men problemene til disse barna er sammensatte. Ved å lære mestringsstrategier til hjelp i hverdagen, kan både barna og familien deres bli ivaretatt mer helhetlig.

Fungerer godt for barn

Akkurat det med familien er et viktig aspekt, mener Langhaug. – Hvis man behandler en voksen, er det bare den voksne, og man har ingen kontroll på hvorvidt de tar med seg det de lærer inn i hverdagen. Når vi snakker om barn, er det aldri bare barnet. De har alltid med seg en voksen, som dermed kan fortsette å følge opp behandlingen og øvelsene også utenfor besøkene her hos meg. Og så må jeg ta med at kognitiv terapi fungerer veldig bra med barn, legger Langhaug til. – Det er klart jeg justerer språket litt. Jeg sier ikke at vi skal drive med eksponeringsterapi, men jeg sier at vi skal prøve noe nytt, øve på noe, eller kanskje vi skal være detektiver eller forskere sammen. Barn er utrolig flinke til å være kreative, og de er gode til å forholde seg til konkrete øvelser, her og nå.

Matnyttig og integrert

Langhaug er selv glad hun tok videreutdanning i kognitiv terapi, men savner i det daglige et miljø der flere jobber på samme måte. – Jeg har tatt flere videreutdanninger, men dette er den jeg oppfatter som mest matnyttig. Jeg tenkte faktisk her om dagen at jeg ikke hadde brukt noen form for kognitiv terapi i løpet av koronaperioden der jeg først og fremst jobber med telefonkonsultasjoner. Så innså jeg at det er jo nettopp det jeg har gjort, jeg har brukt konkrete teknikker fra kognitiv terapi i flere samtaler. Det har blitt en integrert del av måten jeg tenker og behandler på, så jeg tenker ikke over det, smiler Langhaug.

Tekst: Aina Skoland

Tilbake til topp