Best når det gjelder

Anne Marte Pensgaard og Tom Henning Øvrebø hjelper idrettsutøvere å nå sitt ypperste potensial. Foto: Aina Skoland

I fjor høst startet vi opp et nytt kull av utdanningen Kognitiv idrettspsykologi. Når vinter-OL i Beijing i tillegg er rett rundt hjørnet, er det helt på sin plass å ta en titt på begrepet idrettspsykologi.

– Idrettsfolk er først og fremst mennesker, de som alle andre, påpeker Tom Henning Øvrebø, en av kurslederne på kognitiv idrettspsykologi. Det pågående kullet er det tredje i rekken på denne to-årige utdanningen. Kravet for å delta er å ha en mastergrad som er relatert til feltet. – Det er viktig for oss at utdanningen er tverrfaglig, sånn at deltakerne kan dra nytte av hverandres erfaringer og tilnærminger, forklarer Øvrebø. – Blant deltakerne denne gangen finner vi kliniske psykologer, fysioterapeuter og leger, og deltakere med master i idrettspsykologi eller helsepsykologi. Deltakere med erfaring fra idrettspsykologi eller andre prestasjonsmiljøer, eller ikke.

Forebygge og forberede

Når Øvrebø understreker at idrettsutøvere er mennesker som alle oss andre, mener han at de også selvfølgelig kan møte på lidelser som angst og depresjon, eller problemer med søvn eller mat. Nettopp derfor er tilnærmingene fra den generelle psykologien også vesentlig i idrettspsykologien, og ikke minst metoder som ACT og Kognitiv Atferdsterapi. Men i tillegg kommer de mer prestasjonsrettede elementene. Hvordan prestere best under press? Hvordan håndtere relasjonene i et team? Hvordan fokusere når treningshverdagen blir tøff og monoton? – Da jobber vi mye med visualisering, avspenning og andre metoder spesifikt rettet mot prestasjonsutvikling og prestasjonsoptimalisering, forklarer Øvrebø. – På mange måter kan man si at vi forbereder idrettsutøveren på å kunne stå i tøffe situasjoner, og gjennom dette driver forebyggende arbeid. Det er noe man også kan lære av i det generelle arbeidet med psykisk helse, også utenfor prestasjonsmiljøene, mener han.

Utnytte sitt potensiale til fulle

Likevel, som idrettsutøver, er ikke det viktigste å være den som løper fortest? – Selvfølgelig, medgir Øvrebø, men vi jobber med mental ferdighetsutvikling på samme måte som med fysisk ferdighetsutvikling. Det er jo ikke sånn at en idrettsutøver bare trener kondis når han har dårlig kondisjon. Det er noe de jobber med hele tiden. På toppnivå er marginene små og presset stort, og mentale ferdigheter kan også påvirke resultatet. Én enkelt dårlig prestasjon og du kan miste plassen din på laget, eller du kan feile i den ene konkurransen som du har trent knallhardt i årevis for å få delta i. Og det gjelder ikke bare utøvere i idrett som langrenn eller håndball. En profesjonell danser eller skuespiller kan for eksempel oppleve akkurat det samme presset i sin hverdag. Idrettspsykologi handler blant annet om fokus, konsentrasjon, evnen til å evaluere og lære av medgang og motgang, forberede seg til konkurranser, skape gode relasjoner i teamet, i tillegg til å håndtere stress og press. Det handler om å utnytte sitt potensiale til fulle.

Pandemistress

De siste par årene har idrettsutøvere, som alle oss andre, hatt et ekstra utfordrende element i hverdagen; Covid. Ikke minst er det merkbart når det nærmer seg store idrettskonkurranser, som nå med OL i Beijing rett rundt hjørnet. – Jeg har inntrykk av at de fleste av idrettsutøverne lever greit med den ekstrabelastningen, men det er klart at det er en utfordring når man har som jobb å reise fra land til land til konkurranser og treningsopphold. Det er stort sett snakk om unge mennesker som lever av å ha en kropp i toppform. Eventuell smitte går ikke bare utover helse og livskvalitet her og nå, men også potensielt inntekt og livsgrunnlag. Det er selvfølgelig individuelt hvordan pandemisituasjonen påvirker den enkelte, men Øvrebø mener at det ikke er til å stikke under en stol at med snart to år med pandemi bak oss, begynner det å sette spor også i idrettsmiljøene.

Øvrebøs kurslederkollega på Kognitiv idrettspsykologi, Anne Marte Pensgaard, skal følge mange hardt pressede OL-utøvere til Beijing. Når hun kommer hjem, vil vi ta en prat med henne om hvordan det er å følge deltakerne til startsstreken når presset er som tøffest, så det skal dere få lese om i en senere utgave.