CBT ved psykose – har det noen effekt på funksjon?

Foreløpige resultater i en spennende ny studie viser god effekt på funksjonsnivået til pasienter med førstegangspsykose ved behandling med kognitiv atferdsterapi.

Kristin Lie Romm er psykiater og leder for Tips Sør-Øst (Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose), og har forsket på pasienter med førstegangspsykose, depresjon og angst. Hun har vært en del av teamet til Jan Ivar Røssberg fra Oslo Universitetssykehus.

– Vi har drevet et prosjekt over lang tid, forteller Romm. – Vi har hatt med 63 pasienter som alle hadde depresjon av en viss alvorlighetsgrad. 32 av pasientene har fått 26 timer kognitiv atferdsterapi fordelt over seks måneder som en del av behandlingen, mens de øvrige 31 pasientene har fått vanlig behandling. Det har så blitt gjort målinger etter 8 uker, 16 uker, 26 uker og 9 måneder.

Hovedmålet med studien var å se på om de klarte å gjøre noe med depresjon, selvfølelse og psykosesymptomer, og nå er tiden kommet for å kikke nærmere på resultatene. – Det viser seg at begge gruppene blir bedre av depresjonen, men det ser ut til at gruppen som har fått kognitiv atferdsterapi har hatt bedre effekt når det gjelder funksjon, og det er kanskje noe av det viktigste. Romm forklarer hvorfor hun mener det. – Vi har en tendens til å fokusere på hvor mye man hører stemmer, men når det kommer til stykke er det mer relevant hvordan man fungerer sammen med andre i hverdagen. For meg som kliniker var det da også nettopp den følelse jeg satt med. Hvis pasientene hørte kraftige stemmer, syntes jeg det var vanskelig å gjøre så mye med det, men jeg hadde en mulighet til å få dem opp av stolen og inn i meningsfulle aktiviteter, og det er essensielt. Nå ser det ut til at tallene forteller den samme historien.

Hvilke forutsetninger må være til stede for at resultatene skal bli best mulig? – Det gjelder det samme her som i all terapi. Det kommer mye an på alliansen, slår Romm fast. – Hvis du klarer å skape en god allianse er muligheten for at du kan påvirke i riktig retning ganske stor. Med en dårlig allianse er det ikke så lett å oppnå gode resultater uansett, påpeker Romm og forklarer samtidig hvorfor hun selv synes kognitiv atferdsterapi er et godt valg når hun jobber med denne pasientgruppen. – Jeg synes måten man henvender seg til pasienten på med kognitiv atferdsterapi, der pasientens stemme og behov skal øverst på agendaen, er et godt utgangspunkt og i seg selv ekstremt allianseskapende. For meg som terapeut gjør det meg også tryggere når jeg vet at jeg legger opp til en behandling som er planlagt og oversiktlig. Det er viktig å vite hvor man vil hen før man kan komme seg dit, avslutter hun.