En vennlig nysgjerrig fastlege

Kari Ersland har alltid vært interessert i det som skjer på innsiden av mennesker, enten det har vært i form av knokler eller tanker. Med nysgjerrigheten som ledestjerne, var det på legekontoret hun fant sin plass.

– Det er selvfølgelig litt enklere å vurdere innsiden av et menneske i radiologien enn i psykiatrien, ler Ersland som var røntgenlege og overlege i røntgen på sykehuset i Stavanger i mange år. – Det var først i voksen alder jeg fant ut at jeg ville bli fastlege isteden, så jeg tok spesialiteten og flyttet arbeidsdagen min fra sykehuset og til et legekontor.

Det har hun aldri angret på. – Det var som å komme hjem. Selv om det ikke alltid er så lett å finne løsningene på legekontoret som på et røntgenbilde, liker jeg veldig godt den kontakten med pasientene.

Den gode samtalen

Den gode samtalen er viktig for Ersland i hennes praksis, og hun fikk derfor en ny aha-opplevelse da hun oppdaget kognitiv terapi. – Jeg gikk grunnkurs i forskning, og skulle på en forelesning om statistikk. Før foreleseren startet sa han at han nettopp hadde vært på kurs i kognitiv terapi, og at det var det morsomste han noen gang hadde gjort. Da skjønte jeg at jeg også måtte gjøre det.

Medvandrer

Som sagt så gjort. Ersland gikk på kurs, og beskriver selv at hun satt igjen med en boblende lykkefølelse. – Det å lære den metoden var veldig nyttig. Jeg kjente at jeg kunne bruke meg selv i dette, det lå til min natur. Det appellerer til meg å ikke nødvendigvis ha alle svarene, men heller følge folk på veien fram til en løsning. Være en medvandrer. Jeg håper at jeg kan bidra til at livet til pasienten, hva det enn byr på, ikke tynger så mye. For å klare det tenker jeg at det viktigste er å være vennlig nysgjerrig.

Nysgjerrig

Etter å ha tatt spesialiteten i allmennmedisin, tok altså Ersland utdannelse i kognitiv terapi, veilederutdanning i allmennmedisin, og nå har hun satt i gang på veilederutdanningen i kognitiv terapi. – Det var aldri en bevisst plan med all denne utdanningen. Jeg er bare veldig nysgjerrig og liker å lære nye ting. I dag mener Ersland at hun bruker det hun har lært i en stor andel av konsultasjonene sine. – Det har blitt en integrert måte av hvordan jeg snakker med folk, enten det er pasienter eller kollegaer. Eller familien, legger hun til med et smil. – Stakkars mannen min og barna mine. De har blitt såpass mye utsatt for metoden at de har begynt å snakke til meg på samme måten, ler hun. – Men det blir mange gode samtaler ut av det, da.

Handlingsrommet

For Ersland er pasientenes handlingsrom sentralt. – Jeg snakker mye med pasientene om å være i handlingsrommet. Gjøre noe med det man kan gjøre noe med, og ikke stresse med det du uansett ikke kan påvirke. All endring starter med å akseptere status som den er. Hva gjør vi herfra? Hvilke muligheter har vi her og nå, og hvordan kan vi forholde oss til det som skjer videre? Da passer jo kognitiv terapi godt inn.

Hogg et tre

Ersland har hektiske dager, og møter pasienter med alle typer problemer. Likevel mener hun selv at om noe er tyngende med jobben hennes, så er det heller arbeidsmengden enn innholdet. Av og til trenger likevel også hun å koble av, og hva gjør hun da? – Da går jeg ut i skogen med motorsag og hjelm og hogger ved. Virkelig, hvis det er noe man ikke får til, er det bare å gå ut i skogen og hogge et tre. Da ordner det seg, ler den blide damen.