Erfaringsformidlernes erfaring

Erfaringsformidling har blitt en viktig del av NFKTs utdanninger. Nå er det tre år siden det første kullet med erfaringsformidlere var ferdig utdannet, og i forbindelse med årets erfaringsformidlersamling har vi tatt en oppsummering.

Styret i NFKT har for lengst blitt enige om at brukerperspektivet skal inn på alle nivåer av organisasjonen og aktivitetene våre. Det var i dette bildet at programmet med erfaringsformidlere ble innført som en del av undervisningen i kognitiv terapi, og i 2014 hadde 21 erfaringsformidlere meldt seg for å fortelle deltakerne på NFKTs utdanninger om sine terapierfaringer. Det ble avholdt to samlinger før ordningen forsiktig ble iverksatt i 2015. Nå er den en del av ordinær drift. Forrige samling var i 2017.

Stabilt opplegg

Den 26. september i år var de rundt ti aktive erfaringsformidlerne invitert til en oppsummering i Oslo, sammen med Arne Repål fra NFKT og Knut Stubben fra Mental Helse og NFKT. – Vi føler at vi har landet og funnet en form på opplegget nå, forteller prosjektleder Arne Repål. – Vi har en stabil stab av erfaringsformidlere, og vi får gode tilbakemeldinger på å ha implementert dette som en fast del av utdanningene våre.

Repål medgir at det var stor spenning rundt erfaringsformidlingsprogrammet da det ble innført. – Vi tenkte at det potensielt var et skjørt opplegg, og var spente på om vi fikk opparbeidet oss en tilstrekkelig stabil og god gruppe formidlere. Vi utdannet 21, og nå sitter vi med en stab på rundt ti aktive erfaringsformidlere. Det tenker vi er passe. Det er mange nok, og med en tilstrekkelig god geografisk spredning, til at vi får dekket alle utdanningene våre, samtidig som at det ikke går for lang tid mellom hver av formidlerne er i ilden.

Tid og ro

På det praktiske planet mener Repål at ordningen har fungert bra. – Samhandlingen mellom sekretariat, kursleder og erfaringsformidler har nå kommet inn i et godt spor. Det vi imidlertid fikk tilbakemelding på fra erfaringsformidlerne på samlingen, var at det er viktig for dem å få ro til å få en god oppstart på innlegget sitt. Ha kontakt med kursleder i forkant, få informasjon om antall kursdeltakere og praktiske ting i forbindelse med det spesifikk kurset, og det å få tid til å komme inn i kurslokalet så de får sett seg om før de skal ta ordet. Erfaringsformidlerne er også selv opptatt av å gjøre en så bra jobb som mulig, så de ønsker seg sterkt en tilbakemelding fra kursleder i etterkant av innlegget deres. Det trenger ikke være mer enn fem minutter, men så man får en liten pekepinn på hvordan det har godt.

Fra kursdeltakernes side har tilbakemeldingen vært god, og stadig stigende etter hvert som erfaringsformidlerne har funnet formen. – De har blitt stadig bedre til å holde seg til det som er intensjonen med opplegget, nemlig å fortelle om terapiopplevelsen og samarbeidet med terapeuten, og ikke egen sykdomshistorie eller generelle forhold ved behandlingsstedet.

Foregangsprosjekt

Knut Stubben er brukerrepresentant i NFKTs styre, og er tilknyttet Mental Helse. – Fra et brukerståsted er dette et foregangsprosjekt, sier han. – Det ser vi også på tilbakemeldingene fra kursdeltakerne som ofte sier ting som at det var en øyeåpner å få høre historien fra en bruker.

Selv om erfaringsformidlingen er godt i gang, og later til å ha funnet en form og et praktisk opplegg som fungerer, betyr ikke det at Repål og Stubben hviler på laurbærene. – Etter høstens samling har vi blitt enige om å fortsette denne typen treff på årlig basis. Det er tydelig at det er nyttig å dele erfaringer og opplevelser på denne måten. I 2019 skal vi dessuten revidere håndboken vi lagde for erfaringsformidlerne da vi startet opp. Nå kan vi ta med oss erfaringen vi har opparbeidet oss inn i boken, forklarer Repål, før han avslutter. – Akkurat nå har vi de erfaringsformidlerne vi trenger, men det kan godt være at det blir snakk om å lære opp flere i fremtiden, men da har vi jo også en erfaren gjeng med erfaringsformidlere å trekke på, så dette blir bare bedre og bedre.