Fagutviklingsfondet – deprimerte ungdom
Kim Kristoffer Dysthe forsker på ungdom og depresjon.
Gjennom Fagutviklingsfondet ønsker NFKT å støtte prosjekter som skal bidra til videreutvikling av teorier, modeller og metoder innenfor kognitiv terapi. Lege Kim Kristoffer Dysthe har fått støtte til et prosjekt rettet mot førstelinjen som treffer ungdom med depresjon.
Prosjektet Kim Kristoffer Dysthe utvikler med støtte fra NFKT, har utspring i hans Ph.d.-prosjekt. – Doktorgraden min dreier seg om depresjon hos ungdom, og består av to armer. Den ene er en teknologisk arm der vi jobber med kunstig intelligens og chatboter for formidling av psykoedukasjon og enklere kognitiv atferdsterapeutisk intervensjon for ungdom med depresjon. Dette er naturligvis et tema som har blitt svært aktuelt den siste tiden, men også et felt der det er viktigere enn noen gang å skape innhold av høy kvalitet, påpeker han. Den andre armen går på det kliniske. – Vi har gjort flere ulike studier, men blant annet gått gjennom et datasett på 277.552 tekster som ungdom selv har skrevet på nettsiden ung.no, der de kan spørre om hjelp med ulike spørsmål og tanker. Rundt femten prosent av disse tekstene dreier seg om mentale lidelser, og 1.820 tekster går på nettopp depresjon. – Dette har vist seg som en unik mulighet til å studere både hva ungdommen lurer på, og hvordan de ønsker å få hjelp.
Opprydning
Gjennom studien søker Dysthe, sammen med psykiater Jan Ivar Røssberg, å «rydde opp litt» i kognitive teorier. – Jeg ønsker å få kunnskap om hvilken helseinformasjon som oppleves relevant for ungdom med depresjon, og hvilken informasjon som faktisk kan ha effekt. Dette er da også omfanget av mitt doktorgradprosjekt, men jeg lurte på om jeg ikke kunne bruke denne kunnskapen til noe mer konkret her og nå.
Godt verktøy for førstelinjen
Og der kommer altså Fagutviklingsfondet inn i bildet. – Jeg vil lage konkret informasjonsmateriale med fastleger, helsesykepleiere og andre som kommer i kontakt med deprimert ungdom i førstelinjen som målgruppe, ivrer Dysthe, og legger til at dette er et mer vanlig problem enn man kanskje kunne tro. – Vi sier grovt sett at depresjon har omtrent den samme forekomsten blant ungdom som i den voksne befolkningen, samtidig som vi er opptatt av at vi parallelt har de to motstridende situasjonene av underrapportering og sykeliggjøring av helt normale «dårlige dager». Nettopp derfor tenker Dysthe at det er viktig at de som møter ungdommen i førstelinjen er utstyrt med gode verktøy. – Det jeg ønsker å lage er et informasjonsmateriale som i første omgang skal ligge fritt tilgjengelig på kognitiv.no, men jeg ser også på andre muligheter som i digital eller trykket form. Det vil først og fremst være en psykoedukasjon som innleder med litt generelt om ungdom og depresjon. Videre vil det ta for seg mer konkrete råd og tips, som at ungdommen helst ikke snakker om dette, og andre råd om hvordan man møter ungdom i denne situasjonen, forklarer Dysthe som har fått mange aha-opplevelser under arbeidet med tekstene ungdommene har skrevet. – For eksempel kan det være avgjørende å minne en 17-åring på at legen har taushetsplikt, som et premiss for å få vedkommende i tale. Et annet punkt kan være å understreke overfor ungdommen at det finnes ulike behandlingsalternativer som samtaleterapi. En av oppfatningene Dysthe har fanget opp, er nemlig at ungdommen kan være skeptisk til å avsløre en depresjon i frykt for å bli satt på antidepressiva, som er noe de har hørt mye om. Det vil også være råd om hva som skal til for å mistenke depresjon, hva bør man se etter, og hva det er viktig å si dersom man mistenker det, og dessuten et kapittel om håpløshet.
Faglig lett tilgjengelig
– Det er ikke meningen at man skal trenge å ha utdannelse i kognitiv terapi for å nyttiggjøre seg av dette forholdsvis enkle verktøyet. Det er heller ingen forventning om at legene og helsesykepleierne plutselig skal være kognitive terapeuter etter å ha lest materialet, forsikrer Dysthe. – Målet er at verktøyet skal gjøre dem i stand til å gi en blanding av psykoedukasjon og helt innledende kognitiv restrukturering. Og dessuten utvikle en god allianse med pasienten på legekontoret.
Informasjon for fremtiden
Dysthe har satt av tid frem mot sommeren til å jobbe med denne informasjonen. – Først og fremst vil det bli i form av en nedlastbar PDF, men jeg vurdere også andre muligheter, som et trykket hefte eller en enkel app. Han tenker likevel enda lenger enn som så. – Jeg vil også ha med meg i arbeidet at språket skal kunne brukes i en chatbot basert på kunstig intelligens. Dette er jo et felt som har blitt veldig aktuelt i det siste, men der vi ser at behovet for kvalitetsinformasjon er enormt, så det vil absolutt være noe jeg har med i tankene fra start, avslutter Dysthe. Vi skal selvfølgelig holde dere oppdatert om når informasjonen vil være tilgjengelig på kognitiv.no