Fagutviklingsfondet: Når redselen tar over
Bidragsyterne til boken "Når redselen tar overhånd" samlet på ett sted for startsskuddet på arbeidet med boken. Bente Mowatt Haugland i rødt.
NFKT støtter årlig flere ulike prosjekter med mål om å utvikle og formidle faget vårt, gjennom Fagutviklingsfondet. Blant årets mottakere finner vi et bokprosjekt som har samlet store deler av fagmiljøet med mål om å hjelpe barn og unge som sliter med angst.
Når redselen tar overhånd – Hvordan fagpersoner i nærmiljøet kan hjelpe barn og unge som strever med angst. Boken med den tittelen er nå på trappene og forventes lansert på Fagbokforlaget våren 2025. I redaktørstolen, og som prosjektleder, finner vi psykologspesialist og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Bente Mowatt Haugland. Som medredaktører har hun fått med seg psykologspesialist og forskningssjef Jon Fauskanger Bjåstad og seniorforsker og professor emeritus, Terje Ogden. En svært kompetent trio rundt redaktørbordet der, altså, men også bak tastaturet har Haugland samlet mye kunnskap og kompetanse. – De 15 ulike kapitlene i boken vil ha ulike bidragsytere, med ulike perspektiv og målgrupper. Vi har med oss navn som Jo Magne Ingul, Tore Aune, Åshild Tellefsen Håland, Kristin Martinsen, Thormod Idsø, Tine Jensen og Silje Mørup Ormhaug for å nevne bare noen. Også redaktørtrioen selv vil bidra med egne kapitler. Totalt står nærmere 30 dyktige fagpersoner på listen over bidragsytere til boken.
Et forskningsfelt i stor utvikling
Angst blant barn og unge er et felt som har vært gjenstand for mye forskning og mange utviklingsprosjekter de siste 10 – 15 årene. Mowatt Haugland mener derfor at det er på høy tid med en bok som dette, som setter en fot i bakken på fagfeltet, og som spesifikt er tilegnet faggrupper i førstelinjetjenester. – Vi retter oss mot en bred målgruppe, forteller hun og beskriver nærmere. – Fagpersoner som jobber i nærmiljø og omgivelser til barn som sliter med angst, som for eksempel helsesykepleiere, kommunepsykologer, terapeuter i lavterskel tiltak i kommunene, spesielt interessert ansatte i skole og barnehage, ansatte i PPT og så videre. Noen av emnene inkludert i boken vil favne bredt innenfor disse gruppene, mens andre kapitler er rettet spesifikt mot for eksempel helsesykepleiere eller lærere. Andre igjen dekker samarbeid i tverrfaglige team eller hvordan helsepersonell jobber inn mot skolen. Noen kapitler tar opp angst generelt, mens andre dekker spesifikke lidelser som PTSD, tvangslidelse eller selektiv mutisme.
Stort og økende problem
Barn og unge med angst er et stort og omfattende problem, og det er økende. – Det er mange paradokser i det, sier Mowatt Haugland. – For det første er spørsmålet om hvorfor vi ser denne økningen. Det kan være en reell økning, men det kan også bunne i at barn har blitt flinkere til å åpne opp og snakke om følelser. En påvirkning for dette kan være at det gjennom sosiale medier og pressen har blitt en kraftig økning i åpenhet når det gjelder psykisk helse. Av og til kan man, på godt og vondt, få inntrykk av at kjendiser og andre «må» ha noe de sliter med. Det påvirker også at språket i seg selv er i endring. «Angst», kan være så mangt, og derfor dekker vi i denne boken angst som både følelse, symptom og lidelse, understreker Mowatt Haugland. Samtidig mener hun det er en annen akse som må takles når vi snakker om hvordan vi skal møte barn som sliter med angst. – På den ene siden får barn all verdens ondskap midt i fanget og mye nærmere enn tidligere generasjoner har gjort gjennom sosiale medier og nyheter. Det være seg kriger, drap og trusler mot miljøet og vår eksistens og andre katastrofer. På den annen side har vi sett en sterk økning de siste årene når det gjelder tilrettelegging for unngåelse, gjennom at det for eksempel legges til rette for at skoleelever skal slippe å rekke opp hånden i timen eller bli utfordret på andre oppgaver de opplever som vanskelige, eller som utløser engstelse.
Angår mange
Angstproblemer blant barn og unge er et problem som angår mange. – Tanken med denne boken er å gi mer kompetanse til fagpersoner i barnas nærmiljø sånn at de er bedre rustet til å møte det. Målet er at angstproblemer som kan avhjelpes tidlig ved å møte barn i sitt nærmiljø, skal avhjelpes tidlig, til fordel for både barnet og omgivelsene.
Samkjøring og kalibrering
Det er ingen liten oppgave Bente Mowatt Haugland og hennes team har tatt på seg når de nå setter i gang med å sam-skrive boken Når redselen tar overhånd – Hvordan fagpersoner i nærmiljøet kan hjelpe barn og unge som strever med angst. For å avhjelpe prosessen har NFKT gjennom Fagutviklingsfondet bidratt til at arbeidet med boken kunne sparkes i gang med et seminar der de involverte bidragsyterne kunne treffes. Det fant sted nå i januar. – På denne samlingen fikk vi presentert stoffet for hverandre for å få en bedre forståelse av hverandres områder og helheten på boken. Det var veldig spennende, ikke minst fordi vi så stor interesse og engasjement på tvers av hverandres temaer. Det var veldig nyttig å samle troppene for å samkjøre og kalibrere før vi setter i gang med selve skriveprosessen, så vi setter stor pris på at vi fikk den muligheten, avslutter Mowatt Haugland. Vi skal selvfølgelig holde dere oppdatert etter hvert som arbeidet med boken skrider frem.