Fagutviklingsfondet: søvnbehandling for psykosepasienter
Ivar Elvik jobber med psykosepasienter ved Ahus. Foto: Aina Skoland
Mange pasienter med psykose, sliter også med søvnproblemer, og det blir gjerne ikke mindre utfordrende når man blir innlagt på sengepost. Det ønsker psykologspesialist Ivar Elvik å gjøre noe med.
Opp mot 80% av pasienter med psykose, sliter også med søvn. Psykologspesialist Ivar Elvik påpeker at det kan bli en selvforsterkende sirkel. Han jobber som psykologfaglig rådgiver på en sengepost for pasienter med psykose på Avdeling Spesialpsykiatri ved Ahus, og ser dette problemet spille seg ut i praksis på daglig basis.
Et alternativ til sovemedisin
Tradisjonelt har søvnmedisin vært standardbehandling for søvnproblemer, også i denne pasientgruppen, men Elvik jobber med å utvikle et behandlingsopplegg basert på kognitiv atferdsterapi. – Søvnmedisin kan være til stor hjelp i en akuttfase, mener han. – På lang sikt mister den derimot effekt, og kan i mange tilfeller bidra negativt. Dessuten er det bra å ha et alternativ til medikamentell behandling. Sovemedisiner gir deg mulighet til å sove der og da, men det gjør ikke noe med årsaken til at du sliter med søvn i utgangspunktet.
Tilpasninger til psykosepasienter
Behandlingen Elvik legger opp til tar utgangspunkt i tradisjonell kognitiv terapi mot insomni, men med noen tilpasninger. – I tradisjonell behandling mot insomni, er søvnrestriksjonen et vesentlig element. Man legger opp til at søvnen skal foregå innen et beregnet tidsvindu, et søvnvindu på natten. For å oppnå det tar man i bruk søvnrestriksjon for pasienten, for derigjennom å bygge opp et søvntrykk som letter innsovningen. Dette er vi forsiktige med hos psykosepasienter, da vi vet at søvnmangel kan forverre psykosen. Derimot sikter vi oss også her inn på å regne ut søvnvinduet, men går mer gradvis frem for å hjelpe pasienten til å sove innenfor det vinduet. En annen forskjell som nødvendigvis må finne sted på en døgnpost, i forhold til i en tradisjonell behandling mot insomni, er hva man fysisk foretar seg dersom man våkner og ikke får sove på natten. – Vanligvis anbefaler vi pasienten å stå opp og gå ut av soverommet dersom de ikke får sove på natten. Det er ikke praktisk gjennomførbart på en døgnpost, så vi går til anskaffelse av saccosekker som den enkelte pasient kan ha på rommet. Da kan vi beholde sengen som et sted kun for søvn, mens pasienten har et alternativt sted til å finne roen når hen våkner. Noe av den samme tanken ligger også bak planen om å anskaffe batteriradioer. – Når man ikke får sove, er gjerne tankene en vesentlig forstyrrende faktor, og vi ønsker derfor å få fokuset over på noe utenfor pasienten selv. Ved hjelp av en radio kan vi gjøre det, uten at vi trenger å involvere en skjerm.
To ukers behandlingsopplegg
Behandlingsopplegget tar utgangspunkt i to ukers intensiv behandling. – Det er et samspill mellom kognitiv miljøterapi, der vi for eksempel legger opp til aktiviteter, rutiner og nødvendig ro ut ifra hva som kan gjøre at vi bygger oppunder god søvn, og daglig individuelle samtaler der vi går inn i hva som er den enkeltes hinder for søvn. Det er viktig at pasientene forstår en del om mekanismene bak søvn og søvnproblemer, sånn at vi også kan legge til rette for et godt søvnmiljø etter at de skrives ut.
Vil studere resultatene
For tiden jobber Elvik sammen med Elizabeth Ann Barrett i TIPS Sør-Øst for å utvikle en norsk manual og brukerinformasjon basert på behandlingsopplegget de jobber med. Fra høsten av regner de så med å starte en pilot av behandlingen, og etter det ønsker de å gjøre en randomisert kontrollert studie av behandlingen. – I løpet av dette arbeidet har vi skjelt til et pilotprosjekt som Bryony Sheaves utførte i Oxford i 2018, og som viste gode resultater, både på kort og lengre sikt, etter to ukers behandling. Dette var imidlertid en studie som ble foretatt en akuttavdeling, og vi ønsker derfor å gjøre en nøyere vurdering av behandlingen vi jobber med her.
Tekst: Aina Skoland