Generalisert angstlidelse hos eldre
Anders Hovland er prosjektleder for prosjektet Pexacog som ser på behandling av eldre med generelle angstlidelser.
På Solli DPS i Bergen sparkes det i disse dager i gang en behandlingsstudie for eldre med generalisert angstlidelse (GAD). Målet med studien er å utvikle bedre behandling for eldre pasienter med denne lidelsen.
Eldre har ikke vært en prioritert gruppe innenfor mental helse til tross for at psykiske lidelser, og særlig angst, er vanlig også i denne gruppen.
– Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at eldre i mindre grad enn andre har mottatt spesialisert behandling for sine psykiske lidelser, forteller Anders Hovland, forskningsleder ved Solli DPS og førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet i Bergen. Han leder også prosjektet som har fått navnet Pexacog. – GAD er en av de vanligste angstlidelsene i gruppen, og utbredelsen ser ut til å øke med alder. Samtidig ser det ut til at endringer som skjer i hjernen etter hvert som vi blir eldre reduserer effekten av kognitiv terapi, i hvert fall for denne lidelsen, og disse pasientene viser dermed dårligere behandlingsresultater enn yngre.
«Endringer som skjer i hjernen etter hvert som vi blir eldre reduserer effekten av kognitiv terapi.»
Fysisk trening har vist seg å være en av de intervensjonene som best bedrer kognitiv fungering hos eldre, og det vi ønsker å se på i vår studie er hvorvidt fysisk trening i kombinasjon med kognitiv terapi kan gi bedre effekt av behandlingen.
De er nå i ferd med å rekruttere deltakere til studien. – Potensielle deltakere kan ta kontakt med oss direkte for å stille spørsmål, men for å delta i studien må pasienten henvises av fastlegen. Vi ønsker å behandle totalt 70 deltakere. Disse blir tilfeldig fordelt til en av to grupper, der alle pasientene vil motta kognitiv atferdsterapi. Den ene halvparten vil gjennomføre fysisk trening parallelt, mens den andre halvparten vil få støttet oppfølging parallelt med terapien.
Bakgrunnen for studien er både den velkjente effekten av trening på kognitiv fungering, samt nyere forskning som viser at en del av de stoffene kroppen skiller ut ved trening kan ha positiv effekt på de prosessene som foregår ved for eksempel kognitiv atferdsterapi. Fysisk trening har da også blitt brukt i kombinasjon med annen behandling for både depresjon, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelse, og det gjennomføres for tiden flere pilotstudier hvor kognitiv terapi kombineres med trening for å bedre effekten av terapi. Pexacog-studien er en stor satsning som gjennomføres i tett samarbeid med Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, nasjonale samarbeidspartnere ved både NTNU og Universitetet i Oslo, samt internasjonale samarbeidspartnere, avslutter Hovland som forventer å legge fram resultater om 5-6 år.