Gode resultater for Rask psykisk helsehjelp

Helt siden oppstarten i 2012, har evalueringen av Helsedirektoratets program Rask psykisk helsehjelp vist gode behandlingsresultater. Samtidig har man savnet en kontrollert studie for å dokumentere disse resultatene. Nå er den her.

Rask psykisk helsehjelp, der terapeutene har fått utdanning av NFKT, har gått fra å inkludere 12 kommuner i en pilot i 2012, til nå å være et tilbud i 55 kommuner/bydeler fordelt på 49 Rask psykisk helsehjelp-team landet over. Da er det ikke til å undres over at behovet for dokumentasjon blir uttalt. En oppfølgingsstudie uten kontrollgruppe av de 12 første teamene viste lovende resultater, og neste skritt var da en kontrollert studie.

Randomisert kontrollert studie

Robert Smith er forsker på Folkehelseinstituttet og har vært prosjektleder for en randomisert kontrollert studie som har tatt for seg nettopp resultatene av Rask psykisk helsehjelp sett opp mot ordinær oppfølging.

– Vi har tatt for oss Sandnes og Kristiansand, som var to av de nye kommunene etter den opprinnelige pilotstudien. Oppstarten på studien var i 2015, og siste klient ble inkludert i august 2017, forteller Smith. – De 774 deltakerne har vært fordelt på en intervensjonsgruppe som har vært del av Rask psykisk helsehjelp, og en kontrollgruppe som har fått ordinær oppfølging av fastlege og eventuelt andre passende tjenester i det lokale helsevesen.

Gode resultater

Deltakerne ble først fulgt opp i seks måneder, og på det ståstedet målte gruppen tilfriskningsrate, altså andelen som ble «frisk» igjen, for angstplager og depressive plager, som var primært utfallsmål for studien.

– Vi ser at tilfriskningsraten er på 60,5 % for RPH-gruppen, mens den ligger på 36,9 % for deltakerne som fikk ordinær oppfølging. Dermed kan vi fastslå et betydelig bedre resultat av behandlingen som gis gjennom Rask psykisk helsehjelp, men også for sekundære utfallsmål som livskvalitet, søvn, sosial angst og agorafobi har Rask psykisk helsehjelp vist seg å gi bedre resultater.

Vil se på langtidseffekten

Selv om studien nå publiserer disse lovende resultatene, er Robert Smith langt fra ferdig med tallmaterialet.

– Vi vet foreløpig lite om langtidseffekten av behandlingen som gis gjennom Rask psykisk helsehjelp, så det ønsket vi å gå dypere inn i. Deltakerne i studien ble også fulgt opp etter 12 måneder, og klientene i intervensjonsgruppen blir også fulgt opp etter to og tre år. I tillegg ønsker vi å benytte registerdata for å se hvorvidt Rask psykisk helsehjelp har innvirkning på klientenes arbeidsdeltakelse, medisinbruk og bruk av helsevesenet i perioden etter behandlingen. Vi vil også regne på den økonomiske effekten av programmet. Til slutt vil vi også gå inn i innholdet i programmet, og deriblant se på i hvilken grad etterlevelse av programmet henger sammen med effekt av behandling.

Smith og kollegaer forbereder nå en artikkel for peer-review i et internasjonalt tidsskrift. Han håper også å kunne presentere flere resultater om blant annet langtidseffekten i løpet av 2019/2020, men om du i mellomtiden vil lese mer om studien, kan du gå inn her.