Grundig utdannet

For noen er utdannelsen et standardløp man bare skal gjennom. Så har du de andre. De som gjør det med energi, lidenskap og en ustoppelig tørst for mer kunnskap. Som Torill Linnerud.

Fra tidlig av lå det i kortene at hun skulle bli akademiker, men fortrinnsvis på et plan som involverte andre mennesker. Men så kom livet, da, og kortene unge Torill Linnerud ble tildelt la ikke akkurat forholdene til rette for det. – Jeg ble enke med aleneansvar for en datter som 22-åring, og i tillegg dukket det opp noen problemer med egen helse. Dermed ble det vanskelig med en veldig ambisiøs utdanning, sier hun selv beskjedent. De fleste ville nok ha sagt at det i den situasjonen var et mesterstykke i seg selv at hun gjennomførte ergoterapiutdanningen. – Jeg begynte å jobbe på Ringerrike DPS som ergoterapeut, og der jobber jeg fortsatt.

Kunnskapstørst

Det stemmer at hun har holdt seg til samme arbeidssted, men bortsett fra det er det meste annerledes, for det tok ikke lang tid før kunnskapstørsten ble for stor. – Jeg begynte med å ta en påbygning med psykisk helse for høgskoleutdannede allerede noen måneder etter endt utdanning. Etter det ble det psykologi grunnfag før jeg begynte løpet med kognitiv terapi og har etter hvert blitt veileder i tillegg til at jeg har tatt trinn 1 i metakognitiv terapi. Som veileder i kognitiv terapi har hun da også blitt brukt til å holde flere innføringskurs rundt omkring på Østlandet i årenes løp.

Energi

På ett eller annet punkt i livet går de fleste tomme for overskuddsenergi, enten det skyldes jobb, barn eller andre ting. Linnerud er tydeligvis ikke en av dem, for hun har fortsatt aktivitetsnivået hele veien. Bare hør her: En master i psykisk helsearbeid, fullført psykologutdanning, psykoterapiutdanning i integrativ terapi og skjematerapiutdanning. I tillegg til forskning og en artikkel som omhandlet gruppebasert kognitiv terapi publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid. – Nå er jeg snart i land med spesialiseringen i klinisk psykoterapi, og da tror jeg at jeg skal si meg ferdig utdannet, ler hun. – Men jeg bruker alle utdanningene og alt jeg har lært hver dag i jobben. Det er spennende å ha flere retninger å jobbe ut fra, og som en del av et stort fagmiljø er vi mange som utfyller hverandre. Jeg driver for eksempel en angstgruppe sammen med en annen kollega som også har kognitiv terapi og skjematerapi i ryggsekken, og det ser vi at mange har et stort utbytte av.

Blir aldri lei

Man kan spørre seg hvorfor man velger en sånn vei istedenfor å slappe av med ukeblader og TV-serier på fritiden. – Jeg har mye energi, og interesserer meg for mye forskjellig. I tillegg har jeg et hjerte for mennesker som trenger hjelp, så jeg kunne ikke bare ha sittet på et kontor og lukket døren. Nå jobber Linnerud klinisk som psykolog på Ringerrike DPS, og en dag fikk hun spørsmål av sjefen om hun noen gang blir lei av jobben. – Nei, var svaret jeg ga uten å tenke meg om, og det er sant, sier hun. – Det er klart at jobben kan være krevende til tider, men lei blir jeg ikke. Det gir meg så mye, og jeg lærer fortsatt noe nytt hver dag, både av pasienter og kollegaer! Så når spørsmålet om førtidspensjon dukker opp, som det jo av og til gjør når man har bikket 60, da ler hun bare. – Nei, det passer nok ikke for meg, sier hun, og tar seg heller en joggetur.