Helsesykepleierutdanningen er i gang
Fornøyde deltakere fra Vestfold. Foto: Grete Arnegård Cederkvist
Den nye utdanningen, kognitiv terapi for helsesykepleiere, har lenge vært etterspurt og etterlengtet. Nå er de endelig i gang med en pilot med mange fornøyde deltakere.
I midten av oktober var det endelig klart for oppstarten av piloten i utdanningen til kognitiv terapi for helsesykepleiere. Til sammen 25 helsesykepleiere, fra Oslo og Vestfold, sto klare til å treffes for den første samlingen på utdanningen. Men Covid-19 hadde andre planer.
Omveltinger i innspurten
– Få dager før oppstart ble det klart at helsesykepleierne i Oslo og Vestfold ikke kunne samles på samme sted, på grunn av smittevern, forteller Grete Arnegård Cederkvist. Hun er Virksomhetsleder for forebyggende helsetjenester i Færder Kommune, styremedlem i Norsk Forening for Kognitiv Terapi, og en av ildsjelene bak den nye utdanningen. – Vi måtte snu oss rundt og i full fart få organisert samlingen på en sånn måte at foreleserne, Barbro Fedøy og Kirsten Torbjørnsen, avholdt samlingen sammen med deltagerne i Vestfold, mens helsesykepleierne i Oslo satt samlet og fikk med seg samlingen digitalt og interaktivt. Ideelt sett skulle vi selvfølgelig gjerne ha samlet alle deltagerne, men omstendighetene tatt i betraktning, var vi svært fornøyd med at vi fikk avholdt samlingen, selv om vi hadde noen tekniske utfordringer underveis, sier Cederkvist. – I slike situasjoner er det godt å ha et sterkt lag med støttespillere fra NFKT, og fleksible og dyktige foredragsholdere som kan snu seg raskt, legger hun til.
Relevant innhold
En av deltagerne på kurset, Ida Bjørnstad, er helsesykepleier på Nøtterøy videregående skole i Færder kommune. Hun har lenge sett fram til at utdanningen skulle komme på plakaten. – I helsesykepleierutdanningen får vi ikke så mange konkrete verktøy til å ha samtaler med barn og unge. Jeg har derfor lenge tenkt at jeg hadde lyst til å ta en kognitiv utdanning, men den “vanlige” kognitive utdanningen er først og fremst rettet mot de som behandler voksne. For oss som jobber med barn og unge treffer ikke det helt, ut ifra hvilke problemstillinger vi kommer opp i. Da Grethe Arnegård Cederkvist begynte som leder for blant annet helsesykepleierne i Færder kommune, og fortalte om den planlagte utdanningen, klaffet det derimot helt. – Det å få en utdanning som er lagt opp helt konkret med vår arbeidshverdag, og de situasjonene vi ble stilt overfor som utgangspunkt, er virkelig et privilegium, påpeker Bjørnstad.
Travel hverdag
Hverdagen som helsesykepleier på en skole er travel og uforutsigbar. – Vi helsesykepleiere har ikke vært så vant til å kunne strukturere timene våre, forteller Bjørnstad. – Vi har ofte dårlig tid, samtidig som det gjerne er vi som er de nærmeste til å snakke med barna og ungdommene om ting som dukker opp. Det og da få en metode som gjør at vi kan strukturere timene våre på en helt annen måte gir oss muligheten til å jobbe på en mye mer målrettet måte, selv når problemene dukker opp spontant. Bjørnstad lever som hun lærer, og allerede første arbeidsdag etter den første samlingen, har hun tatt kognitive metoder i bruk i samtaler med ungdom.
Ikke som planlagt
Til tross for denne uheldige situasjonen, der kullet måtte splittes i to på første samling, var det god stemning på kurset. – Vi fikk selvfølgelig ikke blitt så godt kjent som vi gjerne skulle ha blitt, men vi er veldig glade for at vi fikk gjennomført samlingen uansett. Neste samling er i slutten av november, så det spørs om det er så store endringer i situasjonen da, men vi får krysse fingrene for at vi kan møtes fysisk de neste samlingene. Det er Bjørnstad og Cederkvist skjønt enige om.
Tekst: Aina Skoland