Hørsel er et stort folkehelseproblem

Rundt en million nordmenn hører dårlig. Mange av dem har psykiske vansker på grunn av sin dårlige hørsel. En doktorgradsavhandling av Katharine Williams viser at svært mange vil ha god nytte av og få økt livskvalitet gjennom kognitiv terapi.

Gjennom å bruke en kognitiv tilnærming på både jobb og privatliv vil hørselshemmede øke sin livskvalitet. Det viser en doktorgradsavhandling utført av Katharine Williams. Som en del av arbeidet har hun også utviklet en kognitiv terapimanual tilpasset hørselshemmede.

Hørsel er et folkehelseproblem

Rundt én million nordmenn hører dårlig. Og nesten halvparten av dem som kommer til øre- nese halsspesialist har psykiske plager i sånn grad at de trenger behandling. Dette fikk Williams på tanken at kognitiv terapi kunne være noe for hørselshemmede.

– Det er mange tabuer rundt dårlig hørsel. Og de hørselshemmede føler dårlig samvittighet overfor omgivelsene med at de blir en belastning.

Da blir det å kreve å bli tatt hensyn til vanskelig, selv om behovene er legitime, sier Williams.

Gode resultater

Hun gjennomførte en klinisk intervensjonsstudie på hørselshemmede. Og det var lett å rekruttere deltakere.

– Vi fikk kontakt med mange som slet med stressplager. Ideelt sett skulle jeg hatt flere deltakere med angstlidelser. Men resultatene av behandlingen var god. Stressymptomene gikk signifikant ned og det var en klar bedring i livskvaliteten, sier Williams.

Mange hørselshemmede har også store vansker i jobbsituasjonen. Det var advokater, leger, ingeniører og ledere med høye stillinger som ikke torde være åpne om sin hørselshemning. Personer som ikke gjerne vil vise svakhet.

– Det var en leder i et ingeniørselskap som hadde kjempeproblemer med møter. Det var gjerne beslutninger som ville koste mange millioner kroner som skulle tas. Og han fikk ikke med seg hva som ble sagt. Hans strategi var å forlate møtene, uten å oppgi noen grunn. Etter å ha fått kognitiv terapi, våget han å fortelle om sine vansker og begynte med høreapparat. Han hadde vært så redd for å bli sett på som svak, sier Williams.

Spesielle utfordringer

Et viktig moment i kognitiv terapi er å gjøre egne erfaringer og å sjekke ut de antakelsene som skaper problemene. For hørselshemmede er problemene helt reelle.

– Tanken er at angst og depresjon ofte forsterkes av kognitive feilslutninger. Det kan man ikke si når det handler om en fysisk skade. Derfor måtte vi skreddersy den kognitive tilnærmingen. Mye av problematikken handler om unngåelse. Løsningen ble et eksponeringsprogram, der de sa fra om sine problemer og om hvordan de kunne løses, sier Williams.

Det er svært vanlig å trekke seg tilbake når man hører dårlig. Med sosial isolasjon som resultat.

– Å stå frem krever mot. Ofte har man erfaring med å bli misforstått og oppfattet som dum. Disse dårlige erfaringene gjør terskelen for å ta tak i problemet høy. Men ved å ta tak i ting steg for steg, fikk vi svært gode resultater, sier Williams. Faktum er at de aller fleste fikk en god mottakelse fra omgivelsene.

– Det var ikke så farlig som de trodde. Når en forteller om sin dårlige hørsel, er det svært ofte mange andre som også står frem. Terapimodellen ga dem et godt grunnlag for å hoppe uti. For de var klar over at hvis de fortsatte som i dag, da ville de tape, sier Williams.