Hvorfor være kursleder?
Foto: Privat
Kurslederne er essensielle i NFKTs utdanningssystem, det sier seg selv. Men hva får den enkelte kurslederen ut av jobben?
Med håp om å få svar på nettopp det spørsmålet, har vi tatt en prat med Stig Erlend Midtgård, som er en av våre kursledere på trinn 1. Midtgård er spesialsykepleier og kognitiv terapeut, og jobber til daglig på Rask psykisk helsehjelp i Sandnes. – Jeg tok RPH-utdanningen i forbindelse med oppstarten av teamet i Sandnes i 2014. Siden tok jeg, sammen med Marit Mørch Jacobsen (som nå sitter i NFKTs styre, red. anm.) veilederutdanningen. Den betalte jeg av egen lomme, så i oppstarten var nok det å få en ekstra inntekt for å dekke inn min egen kursavgift, en del av motivasjonen, men etter hvert har jeg sett at jeg får mye mer igjen utover det.
Begynte forsiktig
Midtgård innrømmer at han er av den mer sjenerte typen, og på barne- og ungdomsskolen syntes han det var fryktelig skummelt å holde presentasjoner for andre. – Hadde noen sagt for tyve år siden at jeg skulle stå foran en klasse og undervise, frivillig, og i tillegg trives med det, ville jeg aldri ha trodd dem, ler han. – Men det begynte i det små. Da vi startet opp Rask psykisk helsehjelp i Sandnes, og det raskt ble et press på å hjelpe flest mulig, begynte jeg å undervise i «Tankens kraft»-kurset. Det var da jeg oppdaget at det var interessant å formidle kunnskap om helse og kognitiv terapi.
Derfra var ikke veien uoverkommelig lang til å begynne som kursleder på trinn 1 sammen med Marit Mørch Jacobsen i Tysvær i 2019. Siden tok han enda et steg videre og holdt et tilsvarende kurs alene i Sandnes i 2021, og i januar i år startet han med en ny runde. – Det er klart jeg kjenner litt på det i starten hver gang, men nå begynner jeg å få erfaring og står stadig tryggere i kurslederrollen.
God faglig utvikling
Å starte opp som kursleder krever litt innsats, det er det ingen tvil om. – Vi fikk hjelp til utgangspunkt for undervisningsmateriell, men så har jeg brukt en del tid på å tilpasse det til mine egne erfaringer og eksempler sånn at stoffet ble mer mitt eget, forteller Midtgård. – Som kursleder er det jo min oppgave å sørge for at kursdeltakerne lærer seg grunnleggende ferdigheter, og får praksis i å utføre kognitiv terapi. Verktøyene mine når jeg underviser er både teoretisk kunnskap og min egen kliniske erfaring. Man lærer ofte best gjennom praktiske eksempler, så det å ha den erfaringen selv er nødvendig, understreker han. Selv mener han at det ligger mye faglig utvikling i det å jobbe med materialet med tanke på å formidle det videre. – Jeg leser nok mer fag nå enn jeg ville gjort om jeg ikke hadde tatt på meg kurslederjobben. Det er viktig for meg å hele tiden holde meg oppdatert. Jeg er alltid på søken etter nye forskningsresultater, nye behandlingsmetoder og nye måter å formidle på, så jeg har nok en mer grundig faglig kompetanse enn jeg ville hatt uten kurslederrollen. Jeg får jo også en ekstra god gjennomgang av materialet gjennom undervisningen, og blir dermed god på temaer som for eksempel depresjon og angst. I tillegg blir jeg nok ekstra oppmerksom på hvordan man møter pasientene i hverdagen, og det er selvfølgelig en ekstra bonus for meg som terapeut, understreker han. – Det har i det hele tatt vist seg å være en veldig god kombinasjon med klinisk arbeid og undervisning.
En del av et nettverk
Å være kursleder på egen hånd, kan kanskje oppleves som en ensom oppgave, men Midtgård opplever at han har et nettverk av kurslederkolleger å lene seg på. – Det er flere av oss, og da er det fint med for eksempel nettverksmøter for kurslederne. Der kan vi diskutere erfaringer og undervisningsmetoder og lære av hverandre, så det blir som et ekstra lag for å utvikle både en selv og undervisningsmaterialet, forteller Midtgård som ikke har noen planer om å gi seg som kursleder med det første.