Inspirasjonskonferansen – Nytt liv på fire dager

For få år siden ville det vært utenkelig for Kathrine Midland-Aas (nr. 2 f.v.) å sette seg ned på en trapp utendørs. Etter 4-dagers behandlingen gjør det henne ingenting. Her omkranset av (f.v.) Gerd Kvale, Ørjan Midland-Aas og Bjarne Hansen.

– Tvangslidelsen min styrte hele familien i mange år, forteller Kathrine Mydland-Aas. I dag takker hun psykologene og forskerne Gerd Kvale og Bjarne Hansen og deres 4-dagers behandlingsprogram (B4DT) for at hun er frisk.

Kathrine Mydland-Aas har selveste Time Magazine med seg når hun hyller viktigheten av arbeidet Kvale og Hansen gjør. Magasinet omtaler duoen i rosende ordelag på sin liste over verdens femti mest innflytelsesrike mennesker i helsefeltet i 2018.

Vasket seg bort fra familien

– Jeg vasket og vasket og vasket, er Mydland-Aas’ korte svar på spørsmålet om hva som var problemet hennes. Nå var det i grunn ikke noe nytt at hun likte å ha det ryddig og ordentlig rundt seg, kan mannen Ørjan Mydland-Aas fortelle. – Allerede i begynnelsen av ekteskapet spøkte vi med at vi burde sette timeteller på støvsugeren, så da det utviklet seg videre derfra var det ingen av oss som tenkte på at hun kunne være syk. – Jeg var hjemme med fire barn, og etter hvert vasket jeg fra jeg sto opp til jeg la meg, opp til 19 timer i døgnet, utdyper Kathrine. – Jeg hadde systemer for alt, og barna visste hva de kunne og ikke kunne gjøre. Mannen fikk også merke behovet for å ha absolutt kontroll over hus og hjem. Da han kom hjem fra seksukers-skift på sjøen, var det ikke et alternativ å slenge seg på sofaen. – Jeg hadde ikke frihet til å bevege meg som jeg ville i mitt eget hjem, medgir han.

Kathrine Mydland-Aas kan i etterkant se hvor ille det ble for de som var rundt henne. – Det gikk så langt at jeg unngikk å smile eller snakke til mannen min i frykt for at det skulle føre til at han nærmet seg for å gi meg en klem. Det klarte jeg ikke tanken på. Det var ikke til å unngå at paret skled bort fra hverandre, og etter hvert var familieterapi et siste forsøk før skilsmisse. – Ikke engang der var det noen som stilte spørsmål ved vaskingen min, forteller Kathrine. – Til slutt innså jeg endelig selv at noe var galt, men da jeg gikk til fastlegen og ba om hjelp hadde jeg fortsatt ingen tanker om at det var vaskingen min som var problemet. Jeg hadde aldri hørt om tvangslidelse, men det falt noen biter på plass da psykologen jeg ble henvist til forklarte hva det var.

Helhjertet innsats

Kathrine Mydland-Aas ble henvist til 4-dagers programmet i Bergen, og gikk en tøff behandlingsuke i møte. – Jeg var veldig bevisst på at jeg ikke kunne fortsette å leve sånn som dette, så jeg gikk helhjertet inn i det. Det var da også nettopp forventningen fra terapeuten. – Jeg valgte oppgavene selv, men hvis oppgaven var å ta på et bord i et offentlig lokale, holdt det ikke å pirke med fingertuppen på bordplaten. Jeg måtte stryke det overalt, også under bordplaten der jeg ikke kunne se. Gerd Kvale bekrefter at måten eksponeringene gjennomføres på er viktig. – Det som holder lidelsen ved like, er måten pasientene regulerer de vonde og vanskelige følelsene. Under eksponeringene hjelper vi pasientene til å gjenkjenne hver gang lidelsen frister dem til å regulere ned ubehaget, og oppfordrer dem til å bruke disse gylne mulighetene til å aktivt gjøre noe som bryter med lidelsen. Om du tar på noe som du opplever som farlig eller skittent, og du gjør det på en sånn måte at du samtidig signaliserer at det er farlig, tror hjernen mer på de signalene du sender om fare, enn på eksponeringene. Om du gasser og bremser samtidig, opplever du gjerne et ubehag, men uten at du oppnår den endringen som ligger innenfor rekkevidde. Hvis du bare stikker pekefingeren borti og skvetter tilbake, sender du et nokså klart signal til hjernen din som allerede sier at du gjør noe som er farlig. Det vi jobber med er å endre prinsippene. Vi er tett på pasienten og får dem til å gjøre ting som skrur på alle alarmsystemer i hjernen. Etter hvert oppfatter hjernen at farevarselet er falsk alarm.

Intensiv behandling

Intensiv eksponering er kjernen i 4-dagersprogrammet som nå går sin seiersgang, også internasjonalt. – Vi begynte å utvikle programmet i 2012 med tanke på å behandle tvangslidelser, men har etter hvert utvidet til å jobbe med flere typer angstlidelser, forklarer Bjarne Hansen. – Til å begynne med ble vi møtt med skepsis, også fordi denne intensive behandlingsformen ikke passet inn i helsevesenet. Små grupper med tre til seks deltakere, og like mange behandlere, i fire hele dager i strekk er et helt nytt format. Likevel holder vi på at det er nettopp der fordelen ligger. Da har man tid til å gå i dybden av problemet og følge pasienten tett på, i motsetning til når man går til 45-minutters terapitimer en gang i uken der man mister tråden mellom hver gang, og må overlate noe av det vanskeligste arbeidet med eksponeringen til pasienten selv.

Hylles over hele verden

Nå er skepsisen borte. I Norge har så langt rundt 1200 personer fått behandlingen på ett av de 25 sentrene som har fått opplæring til nå. Prognosene for pasientene er oppsiktsvekkende. Så mye som 90 prosent rapporterer en klar bedring etter behandlingsuken, og nesten 70 prosent er kvitt lidelsen fire år senere. Metoden har spredt seg til Island og Sverige, og nå farter Kvale og Hansen hyppig til Houston i USA for å få i gang de første gruppene der. – Det ligger an til å bli stort i USA, men vi har fått forespørsler fra flere land, blant annet Singapore der tvangslidelser har vært på fremmarsj de siste årene, forklarer Kvale.

Et nytt liv

Hjemme hos Kathrine og Ørjan Midland-Aas er de i hvert fall ikke i tvil om resultatet av 4-dagers behandlingen. – En av eksponeringsøvelsene mine var å slippe barnebarnet mitt på tre år rett inn i huset etter at hun kom fra barnehagen, forklarer Kathrine. – Det var en enorm aha-opplevelse for meg å se sjokket i ansiktet hennes da jeg forklarte henne at hun ikke trengte å skifte sokker eller vaske seg før hun gikk inn i stuen. Tre-åringen gikk på tå for å kompensere for at hun ikke hadde skiftet til rene sokker. Da skjønte jeg hva jeg hadde utsatt mine nærmeste for. – Det virket for godt til å være sant til å begynne med, innrømmer Ørjan. – Men jeg så jo snart at det var en virkelig endring. Nå, drøyt to år etter gjennomført behandling, er både familieliv og dagligliv på plass hjemme hos familien Midland-Aas. Og husarbeidet? – Det deler vi på, men vi er veldig avslappet på det, smiler de.

Bjarne Hansen og Gerd Kvale forteller mer om 4-dagers behandlingsprogrammet på Inspirasjonskonferansen 1. november.