Kognitiv terapi i Forsvaret

Jon Reichelt har jobbet som psykiater i det militære- og i det sivile helsevesenet. Nå er han generalmajor og sjef for hele forsvarets sanitet, men i fremtiden vil han bli veileder i kognitiv terapi.

– Jeg fikk min første grundige innføring i kognitiv terapi da jeg var psykiater på Gaustad og jobbet mye med angstlidelser, og fant fort ut at metoden passet meg bra. En ting er det med å kunne normalisere omstendigheter overfor pasienten, men også å kunne trekke vedkommende inn i behandlingen og modellen. Og så fungerte det!

Normale mennesker – unormale belastninger

Som psykiater i det militære har han fått mye bruk for den kognitive modellen. – I militæret jobber vi i utgangspunktet med normale mennesker som utsettes for unormale belastninger. Det er en stor overgang for en norsk 20-åring å bli sendt ut til oppdrag i Afghanistan og plutselig bli vitne til korrupsjon, elendighet og brutalitet. Noen kan også oppleve skyld og skam etter å ha vært ute på oppdrag, føle at man ikke har fått gjort det man burde, eller gjort noe «galt», og da ligger man litt dårlig an. Likevel ser vi altså at de aller fleste kommer ut av det med helsen i behold. Mange kommer til og med ut av slike ekstreme belastninger som en krigssituasjon er, med forsterkede verdier. Man innser hvor heldig man er som overlevde. Jeg snakket blant annet med en mann som heter Julius Patel, som overlevde Auschwitz. Han sa at han så på alt som skjedde i livet hans etter 1945 som en bonus, og når livet er en bonus er det liten vits i å henge seg opp i småting. Han hevdet selv at han var en gladere og mer omsorgsfull person på grunn av Auschwitz.

Krig er dårlig helse

Likevel er ikke Reichelt i tvil om at krig ikke er bra for helsen. – Nei, på menneskelig grunnlag burde vi ha sluttet med sånt for lengst, medgir han. – Og litt av min oppgave går ut på å minne politikere og andre på at det er risiko og konsekvenser involvert i å sende folk ut i krigen.

Forebygging

For en som har jobbet i psykisk helsevern både i det militære og i det sivile, er det relevant å sammenligne hvordan det er å jobbe i de to apparatene. – I Forsvaret er vi privilegerte som får tid og rom til å jobbe forebyggende. Det er mye skolering og pedagogikk om normalreaksjoner og faresignaler. Når vi forbereder soldater som skal ut i krigen, er det også viktig for deres mentale helse at de trener mye på oppgavene de skal utføre, fordi det skaper en trygghet når handlingene er automatiserte, selv i stressede situasjoner. Reichelt er også klar på at relasjonene mellom enkeltpersoner er viktig. – Det å være en tett sammensveiset gruppe med troverdige ledere har mye å si for hvordan et team vil fungere. Vi lærer dem opp til å ha omsorg for hverandre. Der er dagens unge bedre enn hva vi var i vår tid. Det med å bite tennene sammen og late som ingenting ser ut til å ha blitt borte.

Psykisk helse er viktig

I Forsvarets sanitet jobber drøyt 30 mennesker i psykisk helsevern, de fleste av dem psykologer. – Oppgaven vår er først og fremst å forhindre at friske mennesker blir syke. Men det hender jo også at vi må si til noen at «dette er nok ikke noe for deg». Det er viktig at soldatene føler seg trygge på oss, og tør å ta kontakt, selv om de innser at det kan ha konsekvenser. I slike situasjoner jobber vi bevisst med den kognitive modellen, og kan for eksempel spørre en flyver hva han ville ha syntes om å jobbe med en annen flyver som ikke sover på nettene. Sånn sett er vi jo også heldige som gjerne kommer tidlig inn i forløpet til folk som sliter.

Velutdannet

Jon Reichelt må kunne sies å være en utdannet mann, og han humrer litt når han får spørsmål om akkurat det. – Ja, jeg har nok litt i overkant mye utdannelse, men jeg er nysgjerrig og vitebegjærlig. Akkurat det har vi ingen grunn til å tvile på. Reichelt er lege med psykiatri som spesialfelt, og har en doktorgrad om gentester og arvelige sykdommer. I tillegg er han skolert i kognitiv terapi, og holder nå på med veilederutdanningen. – I forsvaret går man av med pensjon som 60-åring, så jeg må jo ha noe å holde på med etter det, ler han. På toppen av alt har Reichelt også fått med seg en master of management fra BI, og akkurat den utdannelsen ga ham noen aha-opplevelser. – Jeg fikk en påminnelse om den klassiske dannelsen, som filosofi, og måtte blant annet lese Machiavelli. Det ble et viktig tilskudd for min del. Den stoiske filosofien har vært nyttig i militær sammenheng, og det er av min oppfatning at de soldatene som får det til, lever i tråd med den stoiske filosofien. De er til stede i nuet, og bruker lite energi på å gruble og bekymre seg.

Håndbok i militær psykiatri

Heldigvis for oss andre har Reichelt samlet mye av sine erfaringer mellom to permer i boken «Håndbok i militær psykiatri», i stor grad basert på kognitiv terapi. Man skulle kanskje tro at det var en bok med et relativt smalt nedslagsfelt, men Reichelt mener ikke det. – Soldater er ikke de eneste som utsettes for ekstreme påkjenninger. Det gjelder også forskjellige innsatsyrker som brannvesen, politi og sykepleiere som jobber med akutte situasjoner, for eksempel. På lik linje med soldater er dette mennesker som tåler mye, men plutselig kan det bli for mye, og det vet man ikke før man er der.