27.01.2019

Kognitiv terapi og hørselsrelaterte problemer

Foto: Pexels.com

– Vi hører ikke med ørene, fastslår audiopedagog Gro Anita Moen. Hun jobber med hørselsrelaterte plager som tinnitus og nedsatt lydtoleranse, og er opptatt av hvordan hjernen tolker lyd. Derfor ser hun blant annet til kognitiv terapi.

– Hørselen er viktig for menneskets overlevelse, poengterer Moen. – Vi er ikke skapt for å leve i stillhet. Bare tenk på den evige kakofonien av lyder fra dyr og naturen som steinaldermennesket må ha vært utsatt for. Hørselen kan likevel by på utfordringer. Moen har pasienter i aldersgruppen 8 – 99 år, begge kjønn og fra alle lag. Hørselsrelaterte problemer kan ramme alle, og det er særlig to typer plager som har fått oppmerksomhet de siste årene; tinnitus og nedsatt lydtoleranse.

Tinnitus

I følge Store norske leksikon er tinnitus definert som: «øresus, vanligvis karakterisert ved at pasienten oppfatter en lyd uten at det foreligger noen ytre sansepåvirkning, av noen betegnet som fantomlyd.» Moen er ikke udelt positiv til oppmerksomheten denne lidelsen har fått de siste årene. – Ofte slås det stort opp at noe sånt som 17 prosent av befolkningen har tinnitus. Det er nok riktig, men da er det viktig å samtidig påpeke at det store flertallet lever helt fint med det, de er ikke plaget i det hele tatt. Du kan tenke litt på det som med synet ditt. Teknisk sett ser du alltid nesen din, men du legger ikke merke til det. Du har habituert synet av nesen din, akkurat som de aller fleste har habituert lyden de kan oppleve.

Forhold til lyd

Et mer relevant tall i denne sammenheng er dermed det faktum at rundt to til fire prosent av oss lever med noe som kalles plagsom tinnitus. – Forskjellen på de som er plaget og ikke, er måten hjernen reagerer på lyden på. Lyden i seg selv er altså ikke avgjørende, verken med tanke på styrke eller intensitet. – Se for deg et lite barn som finner en halvdød veps på gulvet. Den surrende lyden betyr ingenting for barnet, men du kan være ganske sikker på at den vil krype bort for å undersøke vepsen nærmere. Det som så vil skje, er at barnet enten vil stikke seg eller en av foreldrene skriker til. Dermed vil det være opprettet en negativ følelse forbundet med lyden av en veps. Det vil være det samme med tinnitus. Jeg hadde en pasient en gang som oppdaget en lyd i øret i en særskilt tøff periode av livet sitt. Det var likevel ikke før fastlegen hans, feilaktig, påpekte at det ga grunn til å undersøke om han hadde hjernekreft, at tinnitusen ble virkelig invaderende og plagsom. Sånn sett går behandlingen av tinnitus mye på å nøytralisere og ufarliggjøre lyden.

Nedsatt lydtoleranse

Når avisene skriver om nedsatt lydtoleranse, skriver de ofte om misofoni, og da fokuserer de gjerne på at pasientene reagerer på lyder som oppstår når folk rundt dem spiser, puster eller lager andre «menneskelyder». Moen er opptatt av at nedsatt lydtoleranse er så mye mer enn det. – Nedsatt lydtoleranse er en paraplybetegnelse for problemer med ytre lyd. Man kan oppfatte lyder av normal styrke som ubehagelig høy, eller man kan oppleve at enkelte typer lyder kan fremme negative følelser, uavhengig av styrkegrad. Til og med knapt hørbare lyder kan vekke irritasjon, smerte eller frykt. Igjen trekker Moen fram sammenhengen mellom lyd og følelser. – Hjernen er et levende organ, og alle lyder går gjennom den delen av hjernen der følelsene blir prosessert. Hvis enkelte lyder forbindes med noe negativt, må vi jobbe med den assosiasjonen. Vi bruker også mye lydterapi, sier Moen og forklarer nærmere. – Ved å tilsette andre lyder som er naturlige for oss moderne mennesker, må hørselen fordele seg på flere lyder. Da har man ikke kapasitet til å bruke all den energien på den spesifikke lyden som er plagsom.

Stillhet – ikke alltid gull

Hvis man først er plaget med nedsatt lydtoleranse, er det fristende å stenge seg inne med lukkede vinduer for å skjerme seg for lyder, men Moen mener at den impulsen er et problem. – Når man unngår lyd i så stor grad at hørselen blir understimulert, blir hørselssystemet enda mer sensitivt. Da bygger vi rett og slett oppunder denne nedsatte toleransen overfor lyd, og vi kan til og med utvikle tinnitus. Derfor er det mye lurere å bruke lydberikelse, samtidig som vi jobber med pasientenes assosiasjoner og reaksjoner i forhold til lyder. Da er kognitiv terapi et fantastisk hjelpemiddel for å endre pasientens antagelser og tanker omkring lyd, sier Moen.

 

Tilbake til topp