Kognitiv terapi på Kysthospitalet

Foto: SiV

Til idylliske Kysthospitalet ved vannkanten i Stavern, kommer pasientene med fysikalske plager. Der vil de bli møtt med en enhetlig tilnærming, uansett hvem av de tverrfaglige ansatte de står overfor.

Ingar Heier er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og hadde sitt første møte med kognitiv terapi da han begynte å jobbe på Kysthospitalet i 2007. Hospitalet er en klinikk under Sykehuset Vestfold. – Jeg likte måten vi jobbet på, selv om det på den tiden ikke egentlig var satt i system, så jeg begynte med å ta videreutdanningen i kognitiv terapi for fysikalsk medisin og rehabilitering, forklarer Heier. Siden den gang har det skjedd mye. Selv har han gjennomført veilederutdanningen, og på fysikalsk avdeling, der han nå er overlege, har de en målsetning om at alle ansatte, enten de er leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, idrettspedagog eller sykepleiere, skal ha utdanning i kognitiv terapi. Heier er selv primus motor i denne innføringen, og har som mål at denne typen systematikk også skal inn på rehabiliteringsavdelingen ved klinikken.

Enhetlig tilnærming

Grunnen til det er enkel, mener Heier. – Det finnes mange ulike innganger til å jobbe med pasienter på en fysikalsk avdeling. Pasientene kommer hit på dagbehandling. Når vi alle sammen har det samme utgangspunktet, den samme måten å jobbe på, er det sånn at pasientene blir møtt med det samme, uansett hvilken av de ansatte på avdelingen de forholder seg til. På den måten blir det bedre kontinuitet og mindre forvirring for både pasient og behandler. I tillegg lever vi etter tanken om at vi ikke ønsker å beholde dem i systemet lenger enn høyst nødvendig. De som kommer hit har plager, ofte store, men likevel er det ikke snakk om en alvorlig sykdom. Dermed er vi opptatt av å heller ikke sykeliggjøre dem.

Forholde seg til egen virkelighet

Pasientene som kommer til Kysthospitalet, har gjerne prøvd det meste av behandlinger med mål om å minske symptomtrykket før de møter Heier og resten av kollegene på avdeling for fysikalsk medisin. For mange blir det likevel en tøff pille å svelge at det ikke nødvendigvis er fokus på å kvitte seg med plagene på Kysthospitalet. De har jo vondt i kneet, ikke i viljen. – De fleste innser likevel at de er nødt til å finne en ny måte å forholde seg til egen virkelighet og egne plager på, sier Heier. Han understreker at de ikke bagatelliserer plagene til pasientene, enten det har oppstått som resultat av ulykker eller belastning. – Det er jammen tøffe ting en del av dem har å forholde seg til, men vi er ikke så opptatt av hvordan det har oppstått. Vi fokuserer mer på hvordan man skal forholde seg til plagen, følelsene og tankene rundt det. Hva er det som opprettholder det? Hvilke antakelser har de selv om symptomene? Hvordan påvirker det atferden? Det vi ønsker er at pasientene skal bli i stand til å være sine egne terapeuter og ta ansvar for sine egne problemer. Det gjør vi best med en kognitiv tilnærming, og gjennom å sørge for at pasientene får høre det samme, får den samme forståelsen, uansett hvem av oss de kommer til.