27.03.2019

Kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er blant de vanligste psykiske lidelsene. Likevel er det langt fra nok behandlere som jobber med dette alvorlige problemet. På et to-dagers fagseminar i august kan du lære mer om kognitiv terapi ved nettopp spiseforstyrrelser.

Terje Fladvad er spesialist i psykiatri og har lang erfaring med behandling av spiseforstyrrelser i avtalepraksis, ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser, og ved Olympiatoppen. Den 22. og 23. august er han kursholder på fagseminar om kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser.

De fleste er normalvektige

– En spiseforstyrrelse vil si at man er fanget inn i en overopptatthet av mat, og av å kontrollere mat, forklarer Fladvad. – Vi regner med at rundt fem prosent av befolkningen lider av en spiseforstyrrelse, men selv om anoreksi er den som gjerne får mest oppmerksomhet, er det den sjeldneste spiseforstyrrelsen. Det vanligste er det vi kaller uspesifisert spiseforstyrrelse, hvilket vil si at den ikke tilfredsstiller kravene til verken bulimi eller anoreksi, men kan ha elementer fra disse. De aller fleste med spiseforstyrrelser er dessuten normalvektige, og kan derfor lett gå under radaren.

Transdiagnostisk modell

Spiseforstyrrelser er omfattende lidelser som krever behandling skreddersydd til den enkelte pasient, ikke minst fordi pasientene også kan ha somatiske følgeproblemer. Likevel er det mange med spiseforstyrrelser som deler mye av den samme tenkningen og atferden. – De prøver å slanke seg, teller kalorier, har strenge spiseregler, sjekker kroppen og sammenligner seg med andre. De kan prøve å kompensere for matinntak på forskjellige måter, som for eksempel ved å kaste opp eller å være ekstremt fysisk aktive. Disse likhetene tilsier at vi kan jobbe ut fra en transdiagnostisk modell.

Det er nettopp her kognitiv terapi kommer inn. – Kognitiv terapi er den foretrukne behandlingen når det gjelder spiseforstyrrelser. Det er den terapiformen det er gjort mest undersøkelser på ved spiseforstyrrelser, og det er den som har vist best resultater. I Norge er vi likevel langt mer forsiktige enn for eksempel i England, når det gjelder å prioritere denne metoden.

Gåten anoreksi

De påviste resultatene gjelder alle typer spiseforstyrrelser, skjønt anoreksi står i en særstilling. For denne diagnosen er det egentlig enda ikke funnet noen behandlingsmetode som gir spesielt gode resultater. Fladvad medgir at det ligger et lite paradoks i dette. – Anoreksi har vært en kjent diagnose i 150 år, men enda har vi ikke løst gåten. Bulimi som diagnose derimot, ble først stadfestet i 1979, men vi har lenge visst at vi ved hjelp av kognitiv terapi kan oppnå resultater på linje med behandling av angstlidelser og depresjon.

Pasientene trenger hjelp

Det Fladvad i hvert fall er sikker på, er at det ikke fungerer å sitte på gjerdet og vente på at problemet skal løse seg selv. – Uten behandling vil problemene fortsette. Det skjer svært sjelden at det glir over av seg selv, med unntak av de aller yngste. Der kan det faktisk skje at det går over, men jo lenger det varer, desto vanskeligere er det å bli frisk. Problemet er at det ikke er så lett å komme til behandling, og det til tross for at vi vet at alle former hjelper, enten det er veiledet selvhjelp eller at de får snakke med noen. Nettopp derfor ivrer jeg for å holde denne typen kurs, og håper med det at jeg kan dele kunnskap om denne pasientgruppen, og at jeg kan inspirere flere til å ta tak i problemene.

For mer informasjon og påmelding til fagseminaret Kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser i Oslo 22. og 23. august, klikk her.

 

Tilbake til topp