Kognitivt fotavtrykk – Kaj Espen Nyland

Miljøet i Førde har fostret mang en kognitiv behandler. Kaj Espen Nyland er en av dem, og nå fortsetter han å påvirke neste generasjon.

– Jeg begynte på sykehuset i Førde med Egil Martinsen som sjef på begynnelsen av 90-tallet da jeg var turnuslege, så jeg ble fort påvirket til å gå i retning av psykiatri, og kognitiv terapi, forklarer Nyland.

Rus og akuttpsykiatri

Nyland er psykiater med en ekstra spesialitet i rusavhengighetsmedisin. Det siste har sammenheng med at han fordypet seg i rusmedisin på Sanderud sykehus ved Hamar noen år, men nå er han tilbake i Førde. – Her jobber jeg på psykiatrisk akuttavdeling. Den dekker hele Sogn og Fjordane, og har 14 sengeplasser. De som kommer hit er i dyp krise, og kan være her i alt fra noen timer til måneder. Som regel blir de sendt hit av DPSene, og noe av det viktigste når de kommer inn er at vi så raskt som mulig sørger for at vi har riktig diagnose på pasientene så vi er sikre på at vi setter i gang med riktig behandling.

Det er en bred sammensetning av mennesker og diagnoser på en akuttavdeling, og Nyland får daglig brukt begge spesialitetene sine. – Psykiatri og rus har mange tangeringspunkter. Det å jobbe i psykisk helsevern er i bunn og grunn et kreativt og fritt yrke, på mange måter som en kunstner. Vi jobber med å finne løsninger for den enkelte, og selv om vi selvfølgelig er avhengige av å ha visse rammer og regler, så må vi også ha rom til å jobbe fritt og selvstendig for å finne den beste måten til å hjelpe akkurat den pasienten.

Balanse

På psykiatrisk akuttavdeling kommer Nyland naturlig nok i kontakt med mange triste skjebner, men selv om han ikke kan nekte for at noen pasienter gjør mer inntrykk enn andre, sier han at han er god til å legge fra seg jobb på jobb. – Det må man være hvis man skal klare seg over tid. Vi har da også veiledning og gode systemer for å trene oss selv til å gjøre nettopp det. Men det hender selvfølgelig at man kommer opp med en god løsning for en pasient selv om man ikke er på jobb.

Gode holdninger

Det har gått noen år siden Nyland fant sin mentor og inspirator i Egil Martinsen, og nå er han selv den som veileder og inspirerer nye medisinstudenter og unge leger. Han er ikke i tvil om hva som er det viktigste. – De lærde kan strides om hvilke metoder og behandlinger som er mest effektive, men uansett hvilken metode man bruker, kommer man ingen vei om man ikke har en god holdning til pasienten og man er villig og i stand til å bygge en god relasjon. Derfor er jeg opptatt av å peke på viktigheten av holdninger så tidlig som mulig hos de unge studentene.

Holdninger viser seg på mange måter, både i relasjonen med pasienten, og i for eksempel bruk av tvang. – Av og til er det riktig å bruke tvang, men det må brukes med omhu, og det må brukes riktig. Når man ser store forskjeller i tvangsbruk mellom sykehusene, har nok ikke det bare med forskjeller i pasientgrunnlaget å gjøre. Her i Sogn og Fjordane har vi en relativt lav bruk av tvang, og jeg mener for eksempel at det er viktig at selv de med alvorlig psykiske lidelser må få tilbud om samtaler, og ikke bare medisinering.

Apropos holdninger: Et annet område der Nyland mener å ha sett en endring i holdninger på de årene han har holdt på, er mellom profesjoner og metodeforkjempere. – Det er mindre konflikter og større grad av åpenhet i feltet nå enn før, føler jeg.

Med det sender vi Nyland tilbake i jobben med å ta vare på de som opplever sitt livs krise, og på unge studenter som skal bli fremtidens psykiatere.