Kognitivt fotavtrykk

De fleste i det kognitive miljøet har vel hørt om Geir Thingnæs. Nå blir han i teorien snart pensjonist, men han etterlater seg stadig nye fotavtrykk i fagmiljøet.

Geir Thingnæs kommer fortsatt til å prege fagfeltet, også etter at han går av med pensjon

Han er klinisk sosionom, veileder i kognitiv terapi, og har utdannet seg videre i behandling av tvangslidelser, samt har en master i psykososialt arbeid. Det er mye kunnskap som sitter foran oss i stolen på kontoret til Geir Thingnæs på Stavanger DPS.

Den kunnskapen deler han gjerne. Som om ikke hans fem tidligere publiserte Mestringsbøker i spesifikke lidelser er nok, holder han nå på med den sjette i rekken. Denne gangen blir tittelen «Mestringsbok ved personlighetsrelaterte problemer», et tema som opptar ham. – Mange pasienter har personlighetsrelaterte problemer i tillegg til en diagnose. Selv om disse problemene i seg selv ikke er så alvorlige at de blir klassifisert med en diagnose, er det viktig at de likevel blir kartlagt tidlig i behandlingen. Ellers kan de ødelegge, eller hemme, virkningen av behandlingen, ivrer Thingnæs. Han understreker viktigheten av å ikke stigmatisere disse problemene. – Vi har vel alle personlighetstrekk som er mer eller mindre vellykkede, men det er klart at hvis man for eksempel har problemer med å stole på andre, må det tas hensyn til når man legger opp et behandlingsopplegg for en tvangslidelse.

I tillegg til undervisning og veiledning i kognitiv terapi, har han hatt en finger med i det meste som har skjedd rundt ham. Han har blant annet ledet en kognitiv kompetansegruppe på Stavanger sykehus, og har sågar hatt noen år i styret til NFKT. – Jeg synes det er gøy å være med litt her og der, sier han i all beskjedenhet.

Som behandler er han opptatt av å motivere, og å jobbe med de behandlingsmetodene som er mest effektive. – Man kan behandle alt man vil, men om ikke pasienten er motivert til å gjøre sin del av jobben, hjelper det ikke hva du gjør, påpeker han.

Thingnæs sier han skal pensjonere seg til høsten, men det høres ikke ut som om han kommer til å trappe ned så veldig mye. – Jeg kommer ikke til å ha pasienter lenger, men det blir vel litt redigering på de bøkene mine, og så kommer jeg fortsatt til å være involvert i en gruppe for tvangslidelse her på sykehuset. Nå om dagen holder jeg på å avvikle noen langvarige pasientforhold, og det er litt rart, nikker han.

Det tipper vi pasientene også er enige, men heldigvis for oss andre, har vi altså ikke hørt det siste fra denne bautaen i kognitiv terapi.