Kognitivt miljø i nord
Ved Nordlandsykehuset har det vært lagt ned store ressurser over flere år for å bygge opp et miljø rundt kognitiv terapi som behandlingstilbud i spesialhelsetjenesten. Nå organiserer de arbeidet sitt under Enhet for kognitiv terapi.
BILDE: De ansatte ved Kognitiv enhet Leknes
– Det begynte da vi satte opp en utdanning i kognitiv terapi på bachelor-nivå for fem år siden, forteller Ulrika Larsson som er psykiater og veileder i kognitiv terapi med tilhold på Lofoten DPS. Senere har de fulgt opp med en utdanning gjennom NFKT i kognitiv terapi for leger og psykologer som avsluttes i disse dager. – En mulighet hadde vært å sende én og én deltaker på kurs i Oslo eller andre steder, men hvis man skal få best mulig nytte av denne typen nye kunnskaper og metoder hjelper det ikke om det sitter en og annen behandler og holder på med sine ting alene. Det må være et nettverk og et miljø, for å få metoden implementert på en skikkelig måte, og for at hver og en som har gått gjennom utdanningen skal kunne fortsette å lære og utvikle seg, understreker hun.
Enhet for kognitiv terapi
En som virkelig har tatt denne kursendringen innover seg i arbeidshverdagen, er avdelingsleder for det som tidligere het Dagenhet Leknes, Desirée Høgmo. – Vi hadde et ønske om å legge om enheten, både for å understreke skillet mellom den kommunale helsetjenesten og spesialhelsetjenesten, men også for å underbygge metodikken og måten vi jobber på, så derfor skiftet vi for et år siden navn til Enheten for kognitiv terapi Leknes, forklarer en fornøyd Høgmo, som samtidig roser de ansatte. – De har vært svært endringsvillige, og har stått på for at dette skal bli et vellykket skifte.
Rikholdig dagtilbud
En av disse ansatte på enheten er Øyvind Skulbru som er psykologspesialist. Han forteller om et omfattende dagtilbud til pasientene som kommer til enheten på Leknes, eller til tvillingavdelingen, enhet for kognitiv terapi Svolvær. – Her får pasientene et tilbud der dagene er fylt med aktiviteter, veiledning om blant annet kosthold, og individuelle samtaler. Opplegget går over tre-fire dager hver uke, i alt fra to til tre måneder og opptil et år. Vi møter pasientene over mange timer per dag i perioder, og kan derfor gjøre komplekse utredelser, og behandling både i individuelle samtaler og i miljø, forteller han. – Det er også et viktig poeng at pasientene likevel bor hjemme, for da får de øvd seg på å takle sin egen virkelighet, heller enn at de skal venne seg til livet på en institusjon.
Støtte fra ledelsen
De er alle tre opptatt av at grunnen til at de har lyktes med denne omleggingen er at enigheten om å satse på kognitiv terapi har gjennomsyret alle nivå av organisasjonen. – Uten støtte fra ledelsen på sykehuset og Lofoten og Vesterålen DPS, hadde dette aldri vært mulig, påpeker Larsson.
Konsolidere
De har fått til mye på kort tid. Nå skal de snart lande og konsolidere denne nye måten å drive dagbehandling på, men først skal de legge til et siste prosjekt. – Vi samarbeider med Helse Vest om innføring av firedagersmetoden for angstbehandling. Det håper vi å komme i gang med over jul, men så skal vi roe ned, avslutter Høgmo.