Koronapodcast – smittefrykt

Det er ingen tvil om at denne våren har vært en unntakstilstand, og mange har vært bekymret. Kanskje kan podcasten «Smittefrykt» hjelpe noen i denne vanskelige tiden.

Vi har alle vasket hendene unormalt mye disse siste månedene, men når går det over til å bli sykelig? Og hvordan behandler man egentlig pasienter med tvangslidelse i en tid da smittefaren er stor, og retningslinjer for smittevern reduserer handlingsrommet? Psykologspesialistene Bjarne Hansen og Kristen Hagen har gått i studio sammen med Anne Grosvold for å svare på disse spørsmålene og flere til, i en ny podcast som har fått navnet Smittefrykt.

Trengte en podcast

– Da koronapandemien brøt løs, fikk vi mange henvendelser fra tidligere pasienter som var redde for å få tilbakefall, sier Bjarne Hansen. – Samtidig hadde vi behandlerne på tråden. De var usikre på om de kunne behandle pasienter i denne tiden. Var det egentlig faglig forsvarlig å drive med eksponeringsterapi nå? Norsk OCD-forening Ananke opplevde det samme; langt flere tok kontakt og ønsket råd og hjelp. Det var den viktigste grunnen til at vi sammen med pasientforeningen ville lage denne podcasten. Med seg på laget fikk de også produksjonsselskapet Cynergi AS og stiftelsen DAM, som har finansiert prosjektet. – Vi ønsket dessuten å få med Anne Grosvold, og hun tente heldigvis på ideen og sa ja med en gang, forteller Hansen fornøyd. Fornøyd er han også med podcastformatet. – Det er en fin kanal til å få snakket litt grundigere om ting, og det passer godt med en folkelig tone som treffer flest mulig, både fagfolk og publikum. Det kan godt tenkes at vi kan komme til å bruke podcast i flere sammenhenger i fremtiden, slår han fast.

For folk flest

Podcasten har 3 episoder. Den første er ment for folk flest, og dreier seg om hvordan man skal forholde seg til smittefrykt og farer i denne tiden. Den tar for seg den usikkerheten og uroen som mange naturlig nok vil kjenne på nå, og i og tiden framover. Den andre episoden retter seg først og fremst mot pasienter eller tidligere pasienter, og i den tredje snakker trioen til behandlerne.

Behandling i unntakstilstand

– Behandlerne lurer på om det er praktisk mulig å gjennomføre behandling på en forsvarlig måte nå, og det mener vi at det er, fastslår Hansen. – Vi tenker tvert imot at det ville vært problematisk om vi begrenset vårt tilbud, uten at dette var begrunnet i retningslinjene eller pasientens ønske. Det er ikke sånn at vi må ut og ta på kafébord og gjøre drastiske eksponeringsøvelser for å behandle pasientene, forklarer Hansen. – Så lenge vi har tilgang til de ubehagelige følelsene som oppstår når pasientene gjør noe de er redde for, så har vi de råvarene vi trenger for å kunne jobbe med pasientene i henhold til 4-dagers modellen også via Skype og telefon om det er nødvendig.

Hansen understreker at det ikke er stedene, smitten eller gjenstandene som er kjernen i tvangslidelsen. Det er de ubehagelige tankene og følelsene pasienten opplever, og måten disse reguleres på. – Selv om enkelte steder kan være mer egnet enn andre når det kommer til å aktivere disse tankene og følelsene, vil det for de fleste være mange muligheter som ikke omfattes av begrensninger knyttet til retningslinjer om smittevern. Dette kan eksempelvis være gjenstander som unngås fordi de tidligere har vært på steder en forbinder med noe farlig. Mange erfarne OCD-behandlere gir tilbakemelding om at den pågående pandemien har bidratt til å gjøre dette tydeligere også for dem. Ofte kan en faktisk oppnå bedre effekt av behandling når en trigger lidelsen med virkemidler som pasienten opplever som langt unna noe det er fornuftig grunn til å frykte. Ved å tydeliggjøre skillet mellom fornuft og følelser, øker ofte viljen til å legge fornuften til grunn for regulering av følelsene.

Flere tiltak i unntakstilstanden

Podcasten og fleksibel behandling er bare noen av mange tiltak som Bjarne Hansen og hans kolleger ved klinikk for 4-dagers behandlig satte inn, og som har gjort at de har kunnet operere som normalt også disse siste månedene. – Vi ble tidlig berørt ettersom en av våre ansatte var blant de første som ble smittet av korona og ble satt i karantene, sier Hansen. – Det gjorde at vi ble nødt til å forberede oss godt fra start. Vi begynte med å sende folk i «prøvekarantene» for å se hvordan vi kunne jobbe på andre måter, og dermed var vi forberedt da krisen slo inn for fullt. Vi har også sendt ut nyhetsbrev og holdt nettmøter, og vi har latt behandlere fra andre klinikker delta i våre behandlingsgrupper, slik at de har kunne se hvordan vi har jobbet nå i denne unntakstilstanden, avslutter Hansen som mener at dette også har vært en lærerik tid.

Her kan du høre podcasten – Smittefrykt.

Tekst: Aina Skoland